Hopp til hovedinnholdet

Divisjon for matproduksjon og samfunn

Innlandsull: økt verdiskaping av ull hos sauebønder i Innlandet fylke.

Gammelnorsk sau. Foto: Anna Rehnberg
Aktiv SIST OPPDATERT: 20.04.2024
Slutt: des 2025
Start: aug 2021

Formålet med prosjektet er verdiskaping i fjelllandbruket for den enkelte sauebonde, for beitenæringen og næringsaktører i verdikjeden for ull. Videre å bidra med et kunnskapsgrunnlag som tilrettelegger for næringsvirksomhet basert på bærekraftig utnyttelse og produksjon av nedklassifisert ull som ressurs i utvalget "Fjellandbrukskommuner" i Innlandet. 

Status Pågående
Start- og sluttdato 01.08.2021 - 31.12.2025
Prosjektleder Hilde Margrethe Helgesen
Divisjon Divisjon for matproduksjon og samfunn
Avdeling Økonomi og samfunn
Totalt budsjett 250000
Finansieringskilde Statsforvalteren i Innlandet
_DSC3077-20110914-A Rehnberg - Norsk genressurssenter - Skog og landskap_gammelnorsk2_sau.jpg
Gammelnorsk sau er en etterkommer av den nord-europeiske korthalesauen som var utbredt i hele Nord-Europa i eldre tid. Fra tidlig på 1700-tallet ble det importert sauer fra Storbritannia til Norge. Dette var større sauer med finere ull, lange haler og høyere slaktevekter. De importerte sauene ble ofte foretrukket fremfor de lokale korthalesauene og i 1912 ble det opprettet to avlsstasjoner for å bevare det som var igjen av denne sauetypen. Den ene avlsstasjonen huset kystsau som ble grunnlaget for gammelnorsk sau. Den andre huset korthalesau fra innlandet, som ble grunnlaget for dagens moderne spælsau. Gammelnorsk sau blir også kalt utegangersau og villsau. Det er viktig å merke seg at Villsau ikke er navnet på rasen, men at det er et varemerke som knytter rase og produksjonssystem sammen. Les mer om dette på www.villsau.no Foto: Anna Rehnberg.NIBIO

Innlandet fylke og beitenæringen

Innlandet Fylke forvalter store beiteressurser, og sau på utmarksbeite er en viktig del av fjellandbruket i fylket. Det er videre betydelige uutnyttede beitearealer i utmarka for sau og dermed et potensial for økt ullproduksjon. Økt verdi av ull gir bonden og beitenæringa økt konkurransekraft. At utmarka benyttes til beitebruk er viktig for et aktivt landbruk i hele landet og av betydning for både matsikkerheten og levende lokalsamfunn.

Økonomi hos sauebønder

For mange bønder og særlig de som driver med sau av gamle raser og sau av raser med pigmentert ull, så går gjerne regnskapet i minus fordi betalingen for ullen er så lav at den ikke dekker kostnaden med å få klippet sauene.

Nedklassifisert ull

Det vil alltid være noe ull som ikke fyller krav til 1. klasse. I 2019 utgjorde klassene som ikke mottar tilskudd 22,4 % av den totale mengden innlevert ull, mens andelen 1. klasses ull utgjorde 62,4 % (Landbruksdirektoratet, 2019). Verken ullmottak eller bonden har betydelig fortjeneste knyttet til nedklassifisert ull, men nedklassifisert ull har kvaliteter som kan passe til andre anvendelser enn 1. klasses ull.

Ull som ressurs

NIBIO ønsker å sette fokus på den ressursen som ligger i norsk ull. Ull er et biologisk nedbrytbart produkt fra grønne ressurser som har potensial til å være en del av bærekraftige løsninger i fremtiden.

Situasjonen i dag er at en svært stor andel av lavverdi-ullen blir kastet/destruert. Det er tidligere utført div. kartlegginger og undersøkelser på dette feltet. NIBIO vil på bakgrunn av disse gjennomføre pilotundersøkelser der en bl.a. tester ull som gjødsel(pelletert) og jorddekke. Ull kan også være aktuell som erstatning for plast i bl.a. plantepotter, kompostdekke, erstatte torv m.m.

Videreforedling og verdiskaping 

Gjennom kunnskap om muligheter knyttet til økt verdiskaping av ull, vil dette prosjektet bidra til økt konkurransekraft, samt lønnsomme og bærekraftig verdikjeder i fjell landbruket i Innlandet fylke.

Prosjektet skal ha fokus på følgende:

  • Kartlegge interesse, muligheter og barrierer for økt videreforedling og verdiskaping av nedklassifisert ull
  • Utføre pilotundersøkelser av nedklassifisert ull som gjødsel, herunder pelletert ull
  • Dialog med brukere og andre aktører i verdikjedene