Bolette Bele
Forsker
(+47) 911 95 359
bolette.bele@nibio.no
Sted
Trondheim
Besøksadresse
Klæbuveien 153, bygg C 1.etasje, 7030 Trondheim
Biografi
Jeg er vegetasjonsøkolog med en doktorgrad fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Mitt forskingsarbeid har spesielt fokus på interaksjonen mellom natur- og kulturarven i jordbrukslandskapet, og jeg har over lang tid jobbet med verdiene i seterlandskapet og betydningen av å opprettholde seterkulturen. Betydningen av å anvende immateriell kulturarv og tradisjonell økologisk kunnskap (TEK), samt kunnskap om brukshistorien for å bevare biologisk mangfold, trua naturtyper og andre landskapskvaliteter er sentralt i mitt arbeid. Videre har jeg fokus på lokal matproduksjon og «terroir»- effekter. Jeg deltar også i overvåkningsprogrammer, blant annet i overvåkning av semi-naturlig eng. I tillegg til økologiske/botaniske metoder, anvender jeg kvalitative og etnografiske metoder.
Sammendrag
Sauen har vært beitedyr i Norge i flere tusen år, og har dermed vært sentral i å forme de naturtypene som nå er trua. Det komplekse samspillet beitedyra har med naturressursene viser den tydelige koblingen mellom naturforvaltning og landbrukspolitikken. Å ta beitedyra ut av norsk natur vil bidra til tap av biomangfold, redusere Norges grad av selvforsyning og gjøre at viktig kulturarv går tapt.
Sammendrag
Foredraget presenterte prosjektet "Kan seterdrift lære oss å begrense negative effekter av klimaendringer? - En studie av immateriell kulturarv i ulike beitelandskap (PastAdapt)". Prosjektgruppen og målsetningene, samt studieområdene i prosjektet ble presentert. Den immaterielle kulturarven som både er knyttet til den norske seterdrifta og de beitesystemene som studeres i Frankrike og Spania er skrevet inn på UNESCOs representative liste for immateriell kulturarv. Hovedforskjellene mellom driftssystemene ble kort presentert. Videre ble det satt fokus på det norske seterbrukssystemet og Valdres som studieområde, og hvordan den tradisjonelle økologiske kunnskapen (TEK) kan bidra når klimaendringene både truer kulturarven, økosystemene og levebrødet til bønder med tradisjonelle driftssystemer. Det ble presentert foreløpige resultater knyttet til hvordan stølssamfunn i Valdres har tilpasset seg tidligere ekstremvær, og hvilken tilpasningsdyktighet (resiliens) gårder med stølsdrift har i møte med klimaendringene. Presentasjonen ble holdt under Seterkonferansen 2026 på Berkåk, Trøndelag.
Sammendrag
Foredraget presenterte prosjektet "Kan seterdrift lære oss å begrense negative effekter av klimaendringer? - En studie av immateriell kulturarv i ulike beitelandskap (PastAdapt)". Prosjektgruppen og målsetningene, samt studieområdene i prosjektet ble presentert. Den immaterielle kulturarven som både er knyttet til den norske seterdrifta og de beitesystemene som studeres i Frankrike og Spania er skrevet inn på UNESCOs representative liste for immateriell kulturarv. Hovedforskjellene mellom driftssystemene ble kort presentert. Videre ble det satt fokus på det norske seterbrukssystemet og Valdres som studieområde, og hvordan den tradisjonelle økologiske kunnskapen (TEK) kan bidra når klimaendringene både truer kulturarven, økosystemene og levebrødet til bønder med tradisjonelle driftssystemer. Det ble presentert foreløpige resultater knyttet til hvordan stølssamfunn i Valdres har tilpasset seg tidligere ekstremvær, og hvilken tilpasningsdyktighet (resiliens) gårder med stølsdrift har i møte med klimaendringene.
.JPG?quality=60)
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Seterdrift som ressurs for framtidas landbruk
Bønder som holder seterdrifta og utmarksbruken levende, forvalter store kultur- og miljøverdier som ikke bare kommer landbruket, men også storsamfunnet til gode. Beitende husdyr er en nøkkelfaktor i seterlandskapet, og bidrar til å opprettholde et attraktivt kulturlandskap og et stort biologisk mangfold.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Seterdrift som miljøtiltak
Gårder med seterdrift og utmarksbeiting forvalter store kultur-og miljøverdier, som ikke bare kommer landbruket men også storsamfunnet for øvrig til gode. Dessverre er både seterdrifta og bruken av utmarksressursene nå i tilbakegang, med gjengroing av landskapet både i dalsidene og opp mot snaufjellet som resultat.
Divisjon for kart og statistikk
Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing Novel Climate Risks (PastAdapt)
Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy.