Seterdrift som miljøtiltak

Den norske og svenske seterkulturen ble i desember 2024 innskrevet på UNESCO's Representative Liste for Immateriell Kulturarv, men det er nå bare ca. 720 aktive setre igjen i Norge. Dette gjør driftsformen sårbar.

Beitende husdyr er en nøkkelfaktor i seterlandskapet, siden de utnytter utmarksresssursene, men samtidig også bremser gjengroingen og bidrar til å opprettholde et attraktivt kulturlandskap og et stort biologisk mangfold. Dette er viktige miljøgoder fra landbruket. Det biologiske mangfoldet representerer dessuten store og verdifulle beiteressurser, som kan spille en nøkkelrolle med tanke på den norske matvareberedskapen framover. Vanligvis foregår seterdrifta med utgangspunkt i de lokale beiteressursene og med få eksterne innsatsfaktorer, noe som bidrar til økt bærekraft i driftssystemet.

Bønder som har melkeproduksjon med seterdrift i sitt driftsopplegg, opplever utfordringer både knyttet til økonomien, stadig større husdyrbesetninger, økt melkeavdrått, løsdriftskrav og arealkonflikter. Det er derfor behov for å se nærmere på hvordan seterdrifta og utmarksbruken kan tilpasses moderniseringa i landbruket. Hovedmålsetningen med prosjektet er å dokumentere suksesskriterier for å opprettholde tradisjonell seterdrift og utmarksbeiting ved små- og mellomstore gårder i Møre-og Romsdal, Buskerud og Telemark, slik at både driftssystemet, verdifulle kulturlandskapsverdier og biologisk mangfold ivaretas for framtida. Som endel av prosjektet vil vi analysere rammevilkår og gi anbefalinger med tanke på eventuelle behov for tilpasninger og justeringer som kan bidra til å øke bruken av utmarksressursene og styre seterbruken framover.

Målgruppen for prosjektet vil være gårdbrukere/seterbrukere, kommende seterbrukere, allmennheten, miljø-og landbruksforvaltningen, rådgivertjenesten og beslutningstakere/politikere.

Prosjektet vil samkjøres med og supplere prosjektet "Seterdrift som ressurs i framtidas landbruk".