Utskrift
Bioøkonomi er en økonomi basert på biologiske ressurser fra jord, skog og hav. NIBIO jobber med bioøkonomi innen jord og skog. Vi forsker på biologiske ressurser fra jord, planter, skog og landskap. Vi studerer hvilke deler av naturen som bør vernes, skjøttes, eller brukes – slik at vi kan hente ut verdier fra naturen samtidig som vi tar vare på miljø og klima. På temasidene her deler vi på vår kunnskap.
Klimaendringer i Norge er ventet å gi lenger vekstsesong, men også endringer i nedbør og vinterforhold. Dette påvirker både planteproduksjon, vannbalanse og vannkvalitet i landbruksområder. Tilpasninger i landbruket kan bidra til å redusere negative effekter av klimaendringer på både plantevekst og vannmengde/-kvalitet. På disse sidene har vi samlet informasjon om egnede tiltak og naturbaserte løsninger.
Kartet Dominerende tekstur i overflatesjikt inndeler jordsmonnkartlagte arealer i 11 klasser. Klassetildelinga gjøres i henhold til den teksturen i overflatesjiktet som er identifisert under jordkartlegginga – uten analyse på laboratorium. Kartet ble oppdatert 31. mai, 2022. Dette har ført til endringer både i antall klasser og klassifiseringen av enkeltfigurer i kartet.
Hvilke krav vil kommunen sette til utslipp fra ditt hus? Ta kontakt med din kommune for å få informasjon om hvilke krav som gjelder for området der du vil slippe ut avløpsvann fra ditt hus, og hva som kreves i en søknad om utslippstillatelse.
Hamp er en av våre eldste kulturplanter, kjent og sannsynligvis dyrket i Norge allerede i vikingtiden.
I gjødslingshåndboka finner du grunnlagsmaterialet for gjødslingsrådgivninga. Den inneholder gjødslingsnormer for vekstene korn, oljevekster, erter, potet, grønnsaker, eng og fôrvekster, frukt og bær. Videre finner du korreksjonstabeller for jordas bidrag av næringsstoff og forventet gjødseleffekt av husdyrgjødsla.
Ved utslipp til sårbare resipienter kan etterpolering - ekstra rensing etter minirenseanlegget, være nødvendig. Valg av etterpoleringsløsning vil variere, avhengig av hvilke parametere det er ønskelig å fokusere på i forhold til etterpoleringseffekt. Resipientens kapasitet og tåleevne vil ofte definere behovet for etterpolering. Ofte er kravet til etterpolering forbundet med krav til badevannskvalitet, og dermed krav til reduksjon av sykdomsfremkallende organismer.
Evalueringen har vurdert ny kunnskap siden 2014 om effekter av gjødsling på klima, vannmiljø og naturmangfold, og har konkludert med at det ikke har kommet ny forskning som endrer tidligere anbefalinger.
De åtte prinsippene gir en generell beskrivelse av hva integrert plantevern er. De er formulert av EU, og er tatt inn i norsk lovverk som et vedlegg til Forskrift om plantevernmidler. For større kulturer utarbeides spesifikke IPV-veiledere som konkretiserer hvordan prinsippene kan følges i den kulturen.
I et sandfilteranlegg renses vannet biologisk ved vertikal strømning i et begrenset filter av tilført rensemedium. Etter rensing samles vannet og ledes til resipient. Slamavskilling benyttes som forbehandling før sandfilteret.