Utskrift
Bioøkonomi er en økonomi basert på biologiske ressurser fra jord, skog og hav. NIBIO jobber med bioøkonomi innen jord og skog. Vi forsker på biologiske ressurser fra jord, planter, skog og landskap. Vi studerer hvilke deler av naturen som bør vernes, skjøttes, eller brukes – slik at vi kan hente ut verdier fra naturen samtidig som vi tar vare på miljø og klima. På temasidene her deler vi på vår kunnskap.
Det menneskaskapte metangassutslippet står for rundt 18 % av det totale klimagassutslippet globalt sett. Når det gjelder beitedyrproduksjon regnes klimagassutslippet for å være omtrent 4 % av det nasjonale utslippet i Norge. Hovedkilden til metangassutslipp fra beitedyr skyldes fermentering av mat i vomma. I NIBIO forskes det på bruk av fôr som kan redusere metangassutslippet fra beitedyr.
Forskere ved NIBIO har utviklet en metode som avdekker om kilden for fekal (avføring) forurensning i vann stammer fra mennesker eller ulike dyr.
Bevaring som frø er den formen for bevaring som er enklest og heldigvis kan svært mange av nytteplantene våre bevares som frø. Det er blant annet derfor de har blitt viktige mat- og fôrplanter i et industrielt jordbruk. Planteslag som har såkalte ortodokse frø kan bevares i en frøgenbank. Dette er frø som tåler å bli tørket til et svært lavt vanninnhold og som bevarer spireevnen når det fryses.
Den største gruppa av framande arter i Noreg er karplanter. Dei utgjer omtrent 70 prosent av dei registrerte framande artene. Dei har kome til landet vårt på mange ulike måtar, men ei stor gruppe er importert på grunn av nytte- eller prydverdien deira. Nokre velkjente døme på slike framande arter som er planta mellom anna i parkar og hagar, og som seinare har blitt problematiske invaderande ugras, er kjempebjørnekjeks, dei store slirekneartane, kjempespringfrø, kanadagullris, hagelupin og rynkerose.
Norge er ikke kjent for grønnsakproduksjon, men noe få grønnsaker har lange tradisjoner i Norge. Det gjelder først og fremst kål, nepe og kålrot, som ofte ble kalt Nordens appelsin. Her finner du beskrivelser av sorter og genotyper av grønnsaker som har vært viktige i Norge.
På østlandet var det lang tradisjon for østlandsk rødkolle, men rasen ble nesten borte da NRF overtok plassen i fjøsene.
Våren 2020 startet NIBIO Svanhovd en stor satsning på kunnskapsbygging og overvåking av det hullrugende fuglesamfunnet i Sør-Varanger kommune.
For å kunne kvantifisere, sammenligne og overvåke endringer fra sted til sted og over tid er det nødvendig med objektive, standardiserte, repeterbare målinger. «Landskap i ruter» er et system for å samle data om de mange ulike temaer som bidrar til landskapskarakter, uavhengig av administrative grenser. Systemet bruker faste geografiske enheter av lik form og størrelse som er sammenlignbare over tid og sted. Dette gir et fleksibelt system for landskapsanalyser som kan brukes på forskjellige måter for å besvare forskjellige problemstillinger.