Hopp til hovedinnholdet

Tema

Bioøkonomi er en økonomi basert på biologiske ressurser fra jord, skog og hav. NIBIO jobber med bioøkonomi innen jord og skog. Vi forsker på biologiske ressurser fra jord, planter, skog og landskap. Vi studerer hvilke deler av naturen som bør vernes, skjøttes, eller brukes – slik at vi kan hente ut verdier fra naturen samtidig som vi tar vare på miljø og klima. På temasidene her deler vi på vår kunnskap.

Tema

Timotei - vårt viktigste fôrgras.

Jordbruksplanter

Engvekster

Av genressurser fra vår naturlige flora er det gras og kløverarter brukt til fôr, som både historisk og i dag har størst praktisk og økonomisk betydning. Omlag 20 arter gras og belgvekster har stor betydning for fôrproduksjon i dag, og de fleste av disse finnes i norsk flora. Artene finnes i mange naturtyper og klimaområder, og den genetiske variasjonen er stor. Egenskaper hentet fra planter som er funnet i vår ville eller kulturpåvirkede flora er mye brukt i foredling av nye sorter av engvekster til norsk og nordlig landbruk. Norge har et særlig ansvar for å ta vare på det genetiske mangfoldet i engvekstene.

Presisjonsplantevern

Senter for presisjonsjordbruk

Presisjonsplantevern

Integrert plantevern (Integrated Pest Management; IPM) er å ta i bruk alle teknikker og metoder som lar seg forene for å holde mengden planteskadegjørere (f.eks. ugras, skadedyr og plantesykdommer) under det nivået som gir økonomisk skade. Bruk av ny teknologi som åpner for steds-spesifikk bekjempelse er et sentralt prinsipp i IPM, og en del av vår forskning. Vi har jobbet over et vidt spenn som går fra mekanisk ugrasbekjempelse ved bruk av sensor-styrt radrensing og ugrasharving til punktsprøyting av ugras ved hjelp av kamera montert på åkersprøyte, bakkegående robot og drone.

Figur_29_slått_Søre_Aaker_Geilo_Kai_Jacobsen-cropped

NIBIO Landvik: Norsk kompetansesenter for blomstereng og naturfrø

Skjøtsel av blomstereng

Å skape ei blomstereng ikke gjort i ei handvending. De gamle, artsrike slåtteengene i landbruket er det store og kompliserte forbildet for blomsterengene vi gjerne ønsker å etablere rundt oss. Disse engene er blitt til gjennom generasjoners skjøtsel uten bruk av kunstgjødsel eller plantevernmidler, og med en ‘gammeldags’ høyslått, ofte i kombinasjon med beiting vår og/eller høst. I dag er det svært få slåttemarker igjen, og naturtypen er rødlista med status CR- kritisk trua.