Potensial for grønnsaksdyrking

Kartutsnitt_Frosta1

Utsnitt av kartet Gulrot for et område i Frosta kommune. Kart: https://kilden.nibio.no

Potensial for grønnsaksdyrking består av 15 kart som viser hvilket potensial arealer har for dyrking av ulike grønnsaker. Modellen tar ikke hensyn til alle egenskaper ved jordsmonn, terreng eller klima som er avgjørende for å lykkes med dyrking av grønnsaker. Dette er derfor ikke egnethetskart. Kartene vil være nyttige som bakgrunnsinformasjon for å identifisere hvor stort potensial det er for grønnsaksdyrking.

Modellen tar utgangspunkt i jordsmonnets egenskaper, værdata og grønnsakenes krav til vekstsesong. Det forutsettes vanning ved behov. Potensial for grønnsaksdyrking er utviklet for 15 grønnsaker.

Klasser for potensial

Arealene inndeles i sju klasser basert på om krav til vekstsesong innfris og om teksturen i overflatesjiktet er velegnet eller ikke for gitt grønnsak. Følgende klasser benyttes:

 

Klasse Klassenavn   Klassebeskrivelse
1 Best egnet klima og velegnet tekstur    Høsteklar avling i 90 % eller flere av alle år og velegnet tekstur i overflatesjiktet
2 Middels egnet klima og velegnet tekstur   Høsteklar avling i færre enn 90 % og flere enn 70 % av alle år, og velegnet tekstur i overflatesjiktet
3 Dårlig egnet klima, men velegnet tekstur    Høsteklar avling i færre enn 70 % og flere enn 10 % av alle år, men velegnet tekstur i overflatesjiktet
4 Best egnet klima, men mindre velegnet tekstur    Høsteklar avling i 90 % eller flere av alle år, men mindre velegnet tekstur i overflatesjiktet
5 Middels egnet klima, men mindre velegnet tekstur    Høsteklar avling i færre enn 90 % og flere enn 70 % av alle år, men mindre velegnet tekstur i overflatesjiktet
6 Dårlig egnet klima og mindre velegnet tekstur   Høsteklar avling i færre enn 70 % og flere enn 10 % av alle år og mindre velegnet tekstur i overflatesjiktet
7 Uegnet klima, uavhengig av tekstur    Høsteklar avling i færre enn 10 % av alle år, uavhengig av tekstur i overflatesjiktet

 

 

Grønnsaker i modellen – valg av dyrkingsteknikk, sort og bruk

Innenfor hvert grønnsaksslag er det mange sorter med ulike krav til vekstsesong, og det er mange ulike dyrkingspraksiser. Grønnsaker dyrkes både til industri og konsum. Tabellen under viser hvilke grønnsaker som modellen er utviklet for og hvilke valg som er tatt med hensyn til dyrkingspraksis.

 

Grønnsak Om valg av dyrkingsteknikk, sort og bruk
Blomkål Plantes på friland, til konsum, 4-ukers innhøstingsperiode
Brokkoli Plantes på friland, til konsum, 4-ukers innhøstingsperiode
Bønner Sås på friland, brekk- og aspargesbønner til konsum og industri
Gulrot Sås på friland, til lager og konsum, samt skiverot
Hodekål Plantes på friland, middels sen sort som ikke lagres, 4-ukers innhøstingsperiode
Kinakål Plantes på friland, til konsum, 4-ukers innhøstingsperiode
Kålrot Sås på friland, sort med midlere høstedato
Løk Settes/plantes på friland
Mais Plantes på friland, sukkermais til konsum
Persillerot Sås på friland, til konsum og industri
Purre Plantes på friland, sen sort, til lager
Rosenkål Plantes på friland, til industri og konsum
Rødbete Sås på friland, til konsum og industri
Salat Plantes på friland, til konsum, 4-ukers innhøstingsperiode
Selleri Plantes på friland, både stang- og rotselleri

 

Inngangsdata

Informasjon om jordsmonnets egenskaper hentes fra jordsmonnbasen (databasen som inneholder rådata fra jordkartlegginga). Jordsmonndata benyttes for å finne fram til datoen for når jordsmonnet på hvert areal er tilstrekkelig opptørket om våren. Hvis arealet da er snøfritt, kan såing/planting av grønnsaker igangsettes. Videre benyttes resultater fra jordkartlegginga til å inndele arealer i klasser basert på om teksturen i overflatesjiktet er velegnet eller mindre velegnet for dyrking av aktuell grønnsak.

Værdata er levert fra Meteorologisk institutt og inneholder døgnverdier for perioden 1981–2015 (temperatur, globalstråling, snødekke). Datasettet foreligger i et 1 km x 1 km rutenett med interpolerte værdata for alt jordbruksareal i Norge. Jordkartlagte arealer tildeles værdata fra det nærmeste punktet i værdatasettet (uavhengig av høyde over havet).

Grønnsakenes krav til vekstsesong hentes fra vekstmodeller for hver grønnsak. For hvert år (1981–2015) gjøres det en utregning for å finne fram til om tiden fra såing/setting og fram til avslutningen av vekstsesongen er lang nok for grønnsakene. Arealene inndeles i klasser ut fra antall år vekst­sesongen er tilstrekkelig lang.

gulrot_foto_Siri.jpg
Gulrotåker på Jeløya i Moss. Foto: Siri Svendgård-Stokke, NIBIO

Om arbeidet med utvikling av kartene

Potensial for grønnsaksdyrking er utviklet gjennom et tett samarbeid mellom Norsk Landbruksrådgiving Viken og NIBIO (avdeling Geomatikk og avdeling Jordkartlegging i divisjon Kart og statistikk). I prosessen har rådgivere innen grønnsaksdyrking og grønnsaksdyrkere i ulike deler av landet bistått med innspill. Grønnsaksdyrkere og rådgivere har stor lokalkunnskap om arealenes egnethet for dyrking av grønnsaker. Denne lokalkunnskapen er det dessverre ikke mulig å fullt ut benytte ved produksjon av nasjonale modeller og kart. Innspill fra rådgivere og grønnsaksdyrkere er hensyntatt så langt som mulig innenfor de rammer og forutsetninger som ligger til grunn. Alle kart er en forenkling av virkeligheten. Slik også for kartene som viser potensial for dyrking av grønnsaker.

Bruksområder

Potensial for grønnsaksdyrking er utviklet først og fremst for å gi rådgivere og grønnsaksdyrkere en støtte for vurdering av hvilke grønnsaker som kan være aktuelle for dyrking av en gitt grønnsak i ulike deler av landet.

Det er stor interesse for økt produksjon av grønnsaker i Norge fra forbrukere, landbruks­forvaltning og næring. Kartene vil være nyttige som bakgrunnsinformasjon for å identifisere hvor stort potensial det er for dyrking av ulike grønnsaker. Det er mange egenskaper ved både jordsmonnet og terrenget som har betydning for dyrkingen som det ikke tas hensyn til i modellen. Kartene viser dermed ikke arealenes egnethet for den aktuelle grønnsak. Kartene må suppleres med lokale agronomiske vurderinger. 

Begrensninger i kartet Potensial for grønnsaksdyrking

Grønnsaksdyrking er krevende. Modellen som er brukt for utvikling av kartene, tar ikke hensyn til alle egenskaper ved jordsmonn, terreng eller klima som er avgjørende for å lykkes med dyrking av grønn­saker. Det er flere årsaker til dette. De naturlige betingelsene for grønnsaksdyrking (jordsmonn, terreng og klima) varierer mellom ulike deler av landet. Grønnsaksdyrkere tilpasser seg i stor grad de lokale naturlige betingelsene. Arealer over en viss hellingsgrad vil i deler av landet ikke benyttes for grønnsakdyrking. I andre deler av landet vil de i mangel av arealer med mindre hellingsgrad benyttes. Tilsvarende er det for egenskaper ved jordsmonnet. Grønnsaksdyrkere tilpasser dyrkingsmetodikken til de lokale forholdene, og de kan ha ulike preferanser for hvilke arealer de benytter. «Potensial for grønnsaksdyrking» er utarbeidet som  en nasjonal modell uten lokale preferanser eller hensyn til lokal dyrkingsteknikk. Modellen tar ikke hensyn til:

  • Jordsmonnets evne til å bli kvitt vann og til å forsyne plantene med vann
  • Jordsmonnets dybde til fast fjell
  • Innhold av grus og stein i jordsmonnet
  • Jordsmonnets tekstur under overflatesjiktet
  • Arealets helling
  • Arealets forekomst av fjellblotninger
  • Virkning av skygge og eksposisjon

Nøyaktighet i temakartene

  • Kart fra jordkartlegginga utgjør et objektivt kunnskapsgrunnlag for beslutninger om bruk av jordressursen.
  • NIBIO har det nasjonale ansvaret for å stedfeste og dokumentere jordsmonnets egenskaper. Jordkartleggingsprogrammet registrerer de samme jordegenskapene på samme måte, uavhengig av hvor i landet jordkartlegginga foregår.
  • Kart er en forenkling av virkeligheten. Innenfor gjeldende metodikk og økonomiske rammer, tilstrebes det å stedfeste og dokumentere jordbruksjordas egenskaper på en standardisert og tilfredsstillende måte for de viktigste bruksområdene.
  • Jordkartlegginga tar utgangspunkt i jordsmonnets stabile egenskaper, ikke de egenskapene som i stor grad varierer med drifta. Jordpakking, plogsåler, biologisk aktivitet og grøfting inkluderes ikke som parametere for å bestemme jordtype. Naturlig strukturutvikling eller fravær av dette inngår i bestemmelsen av jordtype, men det differensieres ikke mellom ulike strukturtyper som for eksempel plate, linse eller blokk. Kartlegginga beskriver dermed heller et naturlig potensial, ikke jordas tilstand, som er avhengig av drift.  På nettsiden Nåværende kartleggingsmetodikk finner du mer informasjon om hvilke jordegenskaper som registreres under jordkartlegginga.
  • Jordkartlegginga får ikke fram alle små variasjoner på et areal. Jordtyper som dekker mindre enn 25 % av et areal blir ikke registrert.
  • En kartfigur kan bestå av to jordtyper. Noen av kartene tar hensyn til både den mest dominerende jordtypen og den mindre dominerende jordtypen, andre kart framstilles kun på bakgrunn av den mest dominerende jordtypen. Da vil informasjon om den mindre dominerende jordtypen framkomme i objektinformasjonen. Objektinformasjonen kommer fram når man klikker i en kartfigur.
  • Minste figurstørrelse i jordkartlegginga er 10 dekar. Mindre arealer kan registreres som egne kartfigurer hvis forskjellen mellom jorda på to naboarealer er stor nok (hvilke egenskaper som gir denne muligheten er definert i metodikken).
  • Temakartene fra jordkartlegginga er publisert i målestokk 1:2 500-1: 40 000. Kartleggingsmetodikken er ikke detaljert nok for å vise kartene i større målestokk, de er ikke egnet til bruk på et veldig detaljert nivå.
  • Geografiske grenser mellom jordtyper er svært sjelden skarpe, men representerer glidende overganger mellom dem. Men, på kart framstilles grensene som skarpe.
  • Skarpe klassegrenser i kartet gjenspeiler ikke fullt ut de glidende overgangene i jordegenskapene som man finner i virkeligheten. I noen tilfeller kan to jordtyper som har ganske like jordegenskaper komme så vidt over og så vidt under en klassegrense. En liten forskjell i virkeligheten kan se ut som en stor forskjell på kartet.
  • Lokalkunnskap om jordsmonnets egenskaper vil ofte kunne være nyttig tilleggsinformasjon til temakartene. Men, det er ikke alltid den lokale kunnskapen er objektiv.
KONTAKTPERSON
grsak_tegnforklaring_25052020.png
Tegnforklaring for kartet "Potensial for grønnsaksdyrking". Kilden.nibio.no
mais_foto_Siri.jpg
Maisåker på Jeløya i Moss. Foto: Siri Svendgård-Stokke, NIBIO
rødbete_foto_Siri.jpg
Rødbetåker på Jeløya i Moss. Foto: Siri Svendgård-Stokke, NIBIO