Hopp til hovedinnholdet

Markberedning

CIMG2746
Markberedning gir raskere etablering og øker overlevelse og vekst hos plantene. Foto: Kjersti Holt Hanssen, NIBIO

Markberedning er et godt tiltak for å øke overlevelse og vekst hos både kulturplanter og naturlig foryngelse. I Norge er bruken av markberedning beskjeden, men økende.

Ved markberedning bearbeides det øverste laget av jorda for å bedre etableringsforholdene til skogplanter. Det gir mange fordeler for plantene:
  • minsker konkurransen fra annen vegetasjon 
  • gir jevnere fuktighet
  • øker jordtemperaturen, slik at rotveksten går fortere
  • minsker frostfaren
  • øker nedbrytingen av humus slik at næringstilgangen blir bedre
  • gir et opphøyd plantepunkt på fuktig mark
  • begrenser snutebilleskader


I sum skaper markberedning et bedre spiresubstrat ved naturlig foryngelse og såing, gir raskere etablering ved planting, bedrer overlevelsen og øker tilveksten.

Metoder og utbredelse

Markberedning kan utføres som flekk- eller furemarkberedning, hauglegging, eller etter invers-metoden. I sistnevnte tilfelle snus torva opp ned og legges tilbake i gropa. Det finnes mange forskjellige typer skålharver, flekkmarkberedere og andre aggregater på markedet. Hvilken metode som egner seg best, vil variere med foryngelsesmetode og forholdene på flata. Hauglegging og inversmetoden brukes først og fremst ved planting, mens furemarkberedning er aktuelt både ved planting og naturlig foryngelse.

Markberedningen går lettere dersom kvisten har fått tørke litt og blitt sprø. Et gunstig tidspunkt kan for eksempel være første høst etter hogst.

Markberedning er ferskvare, særlig på rike marktyper hvor ugrasvegetasjon raskt etablerer seg i flekken. Samtidig er det en fordel hvis jorda får satt seg litt før planting. Ved markberedning om høsten er påfølgende vår et godt plantetidspunkt. Dersom haugene komprimeres ved markberedningen kan plantingen skje umiddelbart.

Det har vært en økning i bruken av markberedning de siste årene. I 2015 ble tiltaket brukt på i underkant av 20 % av foryngelsesarealet.  Det er likevel lite sammenliknet med i Sverige, hvor omtrent 90 % av arealet markberedes før foryngelse. Norsk topografi og jordsmonn gjør imidlertid at det neppe er verken økonomisk ønskelig eller praktisk mulig å komme opp i en så stor andel med markberedning som i vårt naboland. I dag foregår mye av markberedningen i Hedmark og Oppland.

Markberedningsstandarden for innlandet (Øvergård 2014) og Skogkurs’ resymé nr. 9 (Skogkurs 2014) gir ytterligere informasjon om metoder og utførelse.

Markberedning for naturlig foryngelse 

For å bedre spireforholdene ved naturlig foryngelse og såing, er det nok med en grunn markberedning som fjerner humuslaget. En blanding av humus og mineraljord er en bra spireplass. En dyp markberedning vil blottlegge mer av rustjorda, som kan gi større fare for oppfrost for små spireplanter.

Det er særlig behov for markberedning når råhumuslaget er tjukt og seigt, slik at spireplantene har vanskelig for å nå ned til mineraljorda. Dette gjelder for røsslyng-blokkebærskog, som ofte har et tjukt råhumuslag, men også blåbær- eller bærlyngskog, hvor humustjukkelsen kan variere mye. Lavskog har gjerne et tynnere humuslag, og foryngelsen kan der lettere lykkes uten markberedning.

Effekt på overlevelse og vekst etter planting

En nordisk studie viste at overlevelsen for bartreplanter i snitt øker med 15-20 % etter markberedning. Særlig der snutebilletrykket er høyt kan man forvente god økning i overlevelsen. Den samme studien viste at middelhøyden gjerne er 10-25 % høyere etter ti til femten år. Spesielt der klimaforholdene er vanskelige ser markberedning ut til å ha god effekt på høydeveksten.

Effekten på tilveksten har begrenset varighet. Etter noen år blir den like stor på markberedte som på ikke markberedte flater, men trærne på markberedt mark beholder gjerne det forspranget de opparbeidet seg i starten.

Lauvoppslag

Når det øverste jordlaget røres om og mineraljorda blir blottlagt, blir det også bedre forhold for naturlig foryngelse av andre treslag, slik som bjørk. Jo større del av jorda som forstyrres, desto flere planter får man vanligvis, selv om antall frøtrær, variasjoner i frøproduksjon, værforhold og jordas fuktighet også betyr mye for resultatet. Et stort oppslag av lauv vil øke behovet for rydding og ungskogpleie, og dermed ha betydning for økonomien i foryngelseskjeden. Men riktig markberedning kan gi kulturplantene et såpass solid forsprang at lauvoppslaget ikke betyr så mye, og det er også studier som viser mindre lauvoppslag etter markberedning. Dette kan for eksempel skje hvis markberedningsaggregatet begraver frø, eller skader allerede etablerte lauvtreplanter.

Mulig effekt av klimaendringer

Økt lengde på vekstsesongen, høyere temperaturer og økt CO2-innhold i lufta vil generelt føre til at veksten øker, både for skogplantene og de konkurrerende artene på plantefeltene. Det blir enda viktigere å legge til rette for rask og god planteetablering i framtiden, slik at skogplantene motstår konkurransen fra annen vegetasjon og angrep fra snutebiller. Markberedning er et godt tiltak for å oppnå dette.

En annen sannsynlig klimaendring er at det blir flere perioder med kraftig nedbør. Dette kan føre til økt avrenning fra blottlagt jord. Det blir derfor enda viktigere å gjøre markberedningen på riktig måte: legge furene på langs av høydekotene og benytte metoder som påvirker en mindre del av overflaten, slik som flekk- og hauglegging, inversmarkberedning eller furemarkberedning med opphold mellom langflekkene. 

Sar-2001091 Hauglegging Nordland.jpg
Hauglegging med gravemaskin, Nordland. Foto: Arne Steffenrem, NIBIO.
IMG_8493 Moheda.jpg
Flekkmarkberedning med Moheda-aggregat i Østfold. Foto: Kjersti Holt Hanssen, NIBIO.
Markberedt areal skogfond 2008-16.jpg
Det har vært en viss økning i markberedt areal i Norge de siste årene. Figuren viser markberedt areal med bruk av skogfondsmidler. Kilde: Landbruksdirektoratet.

Publikasjoner

To document

Abstract

In the Nordic countries Finland, Norway and Sweden, the most common regeneration method is planting after clearcutting and, often, mechanical site preparation (MSP). The main focus of this study is to review quantitative effects that have been reported for the five main MSP methods in terms of survival and growth of manually planted coniferous seedlings of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.), Scots pine (Pinus sylvestris L.) and lodgepole pine (Pinus contorta var. latifolia Engelm.) in clearcuts in these three countries. Meta analyses are used to compare the effects of MSP methods to control areas where there was no MSP and identify any relationships with temperature sum and number of years after planting. In addition, the area of disturbed soil surface and the emergence of naturally regenerated seedlings are evaluated. The MSP methods considered are patch scarification, disc trenching, mounding, soil inversion and ploughing. Studies performed at sites with predominately mineral soils (with an organic topsoil no thicker than 0.30 m), in boreal, nemo-boreal and nemoral vegetation zones in the three Fenno-Scandinavian countries are included in the review. Data from 26 experimental and five survey studies in total were compiled and evaluated. The results show that survival rates of planted conifers at sites where seedlings are not strongly affected by pine weevil (Hylobius abietis L.) are generally 80–90% after MSP, and 15–20 percent units higher than after planting in non-prepared sites. The experimental data indicated that soil inversion and potentially ploughing (few studies) give marginally greater rates than the other methods in this respect. The effects of MSP on survival seem to be independent of the temperature sum. Below 800 degree days, however, the reported survival rates are more variable. MSP generally results in trees 10–25% taller 10–15 years after planting compared to no MSP. The strength of the growth effect appears to be inversely related to the temperature sum. The compiled data may assist in the design, evaluation and comparison of possible regeneration chains, i.e. analyses of the efficiency and cost-effectiveness of multiple combinations of reforestation measures.