Skader og avgang
De skadde plantene settes tilbake i vekst, eller dør. Skadeomfanget kan variere mye fra flate til flate. Undersøkelser av omtrent 200 ett- og toårige plantefelt i 2009-2011 viste at en fjerdedel av plantene hadde snutebillegnag (Hanssen 2010, 2012). Avgangen som skyldtes snutebiller varierte mellom 0 og 98 %, og var i snitt på 9 %. Dette tallet må sees på som et minimumsestimat.
Hvor blir det mest skader?
Gransnutebillene svermer på varme dager om våren, vanligvis 2-3 år etter at foreldregenerasjonen landet på hogstfeltet. Tilfeldige faktorer som vindretning og avstand og retning til ferske hogstflater under svermingen betyr mye for hvilke flater som får besøk av billene. Det har derfor vist seg vanskelig å finne andre faktorer som med en viss grad av sikkerhet kan forklare hvorfor noen felt får skader, og andre ikke. Det man vet er at skadene gjerne er størst i lavlandet, og i sør. Dette har sammenheng med klimatiske faktorer – i varmt klima går utviklingen av billenes egg og larver raskere, og overlevelsen blir større. Tørre områder får mer skader enn fuktige, og planter satt ned i brannområder kan få store skader fordi det der er få alternative matkilder for billene.
En nyere studie fra to store skogeiendommer i Vestfold har vist at avvirket areal i området rundt plantefeltet kan ha betydning for snutebilletrykket. Den ene eiendommen, med mer geografisk konsentrerte hogster, har hatt adskillig mer snutebilleskader, selv om topografi, bonitet og andre faktorer ellers er nokså like. Studien bekreftet at det var flere døde planter der det var et stort areal med opptil to år gamle hogstfelt i en 4-km radius rundt feltene. Derimot var det færre snutebilledrepte planter dersom det var mange helt ferske hogstfelt (0-1 år gamle) i en 2-km radius rundt plantefeltet. Dette kan virke noe motstridende, men det siste funnet kan trolig forklares med en «fortynningseffekt» - hvis en flokk svermende biller har mange ferske, fristende felt å velge mellom i et avgrenset område, er det mindre risiko for at de lander på ett bestemt plantefelt. Ut fra denne studien og kunnskap om snutebillenes biologi bør man være spesielt observant på snutebilleskader dersom det ligger mange relativt ferske (2-3 år gamle) hogstfelt innenfor en radius på tre-fire kilometer fra plantefeltet.
I tillegg kan aktive skjøtselstiltak, plantenes alder og rothalsdiameter, og forskjellige former for plantebeskyttelse påvirke graden av skader. I et forsøk med høsting av greiner og topper (grot) til bioenergi, hvor groten ble lagt i hauger på hogstflata før de ble høstet, ble det noe mer skader på plantene som ble satt ut i områdene der det hadde ligget slike hauger (Hanssen m. fl. 2017).
Tiltak mot billene
Det finnes i dag ingen enkelt metode som har 100 % effekt mot snutebillene. Men det har vist seg at mange tiltak samtidig kan ha en additiv effekt mot billene – jo flere tiltak man bruker, jo bedre blir resultatet.
Markberedning har vist seg å ha god effekt mot snutebiller, særlig når plantene settes i rein mineraljord. Billene liker ikke å oppholde seg lenge på mineraljorda, antagelig fordi de ikke finner skjul mot fiender som mus eller fugl. Det er en positiv effekt av så lite som 5 cm med mineraljord rundt planten, men i praksis bør flekken være minst 20 x 20 cm. Dette er fordi effekten blir mindre når gras annen vegetasjon etablerer seg i flekken eller legger seg over den markberedte overflaten.
Skjermstilling kan virke effektivt mot snutebilleskader. Effekten skyldes først og fremst at bark på røtter og krone hos skjermtrærne er en matkilde for billene, og at det under en skjerm blir mer vegetasjon på bakken som også kan være alternativ føde. Tilsvarende finner man mindre skader på plantene nær kanten av hogstflata, der tilgangen på annen føde er bedre. Små hogstflater og riktig arrondering av flatene kan dermed også være med å begrense skadene.
Plantetid kan påvirke skadeomfanget. De største skadene oppstår gjerne på våren/forsommeren de første tre sesongene etter hogst, og den andre høsten. Dersom man venter med å plante til etter at billene har svermet fra flata, vanligvis etter midten av juni tredje vår etter hogst, vil skadene gå ned. En annen og tidligere «luke» kan være å plante om høsten første sesong etter hogst. Hvis plantene får anledning til å etablere seg i denne perioden med relativt lav snutebilleaktivitet, kan de de klare seg bedre neste sesong enn hvis de plantes på våren andre sesong. I en studie av Wallertz et al. (2016) ga dette en positiv effekt på de svenske forsøksfeltene, men ingen signifikant effekt på tre norske felt som var med i undersøkelsen, trolig fordi effekten på de norske feltene ble overskygget av senvintertørke.
Plantetyper og -størrelse. Studier har vist at plantens vitalitet og størrelse har betydning både for hvor mye skader den får, og for hvor motstandsdyktig den er mot skader. Jo større plantens rothalsdiameter er, jo mer sannsynlig er det at den overlever, men diameteren må opp i så mye som 8-10 mm før de er oppe i «sikker» størrelse. I snutebilleundersøkelsene som ble foretatt 2009-2011 og 2017 var det større avgang for ettårige M95-planter enn for toårige (se f.eks. Hanssen 2012). Liknende resultater er funnet i andre studier. Men en vital plante, uansett størrelse, vil ha større motstandskraft mot skader.
Plantebeskyttelse er et helt nødvendig tiltak mot snutebiller i Sør-Norge, og finnes i forskjellige former. Mest vanlig er en form for kjemisk beskyttelse, hvor plantene behandles med et insektmiddel i planteskolene. I dag brukes middelet Imprid Skog (aktiv ingrediens acetaprimid). Studier viser at konsentrasjonen av insektmidler i plantenes bark går nokså raskt ned, noe som kan bidra til at de ikke har så god effekt etter det første året i felt. De siste årene er det blitt utviklet forskjellige andre metoder for beskyttelse, uten bruk av kjemikalier. Mest brukt er forskjellige former for beleggbeskyttelse, slik som Conniflex, Cambiguard eller voksbehandling. Målet med disse metodene er at plantene skal beskyttes godt mot snutebillene i minst to sesonger.
I et forsøk i Brunlanes i Vestfold 2015-2016 var avgangen etter to sesonger 6 % for voksbehandlede planter og 76 % for ubehandlede planter (Ane Vollsnes, pers. medd.). Andre forsøk med voks og insektsmidler har ellers vist en nokså lik effekt av kjemiske midler, voks, Conniflex og Cambiguard. Voks- eller Conniflexbehandling av planter tilbys i dag ved noen norske skogplanteskoler.
