Vestlandsk fjordfe

P7210207-20090721-A Rehnberg- Norsk genressurssenter- Skog og landskap_vestlandsk_fjordfe
Foto: © Anna Rehnberg / Norsk genressurssenter / NIBIO

Fjordfeet hørte hjemme på Vestlandet fra Hordaland i sør til Møre i nord.

På øyene langs kysten var det skrinne sommerbeiter sammenlignet med feite fjellbeiter, og dette sammen med generell svak vinterfôring gjorde at fjordfeet ble relativt småvokst.

 
På slutten av 1800-tallet søkte en å lage mange lokale raser på Vestlandet. Nesten hver fjordarm skulle ha sin raseuniform og fordelingen skulle være slik:
 
  • Sunnhordland rødt, kolla (noe horna)
  • Midthordland svart, horna
  • Nordhordland svart/svartsidet, horna/kolla
  • Ytre Sogn svart/svartsidet, horna
  • Indre Sogn rødt, horna
  • Sunnfjord svart/grått, kolla
  • Nordfjord svart/grått, horna
  • Sunnmøre grått kolla (noe horna)
  • Nordmøre, Romsdal svartsidet, kolla
Oppdelingen i mange små avlspopulasjoner skapte snart problemer med innavl og det ble derfor ført felles stambok for feet som ble kalt vestlandsk fjordfe.
 
Vestlandsk fjordfe og vestlandsk raudkolle ble i 1947 slått sammen til sør- og vestlandsfe, spesielt på grunn av innavlsproblemer i fjordfeet. Når det ble satt i verk bevaringstiltak for de gamle og mest utsatte storferasene på slutten av 1980-tallet, var det fortsatt grunnlag for å holde disse som to separate raser; vestlandsk fjordfe og vestlandsk raudkolle.
 

Utseende

Fargevariasjonen på fjordfeet i dag er stor med farger som svart, brunt, rødt, hvitt, skimlet og brandet. Tegningene kan være ensfarget, flekket, sadlet og sidet. Noen dyr har horn eller nyvler, men det er også mange kolla dyr. Levendevekta på ei voksen ku ved århundreskiftet var rundt 250 kg mens den i dag er ca. 400 kg. Til sammenligning veier ei NRF-ku rundt 550 kg.
 

Bevaring hos private bønder og museer

En del bønder har fjordfe og disse gjør et svært viktig arbeid for å ta vare på rasen og sikre den for framtida. Noen museer har også kyr for å vise det gamle lokale husdyrbruket og deres plass i kulturlandskapet.
 

Laget for Vestlandsk Fjordfe

Etter nedgangsperioden for de gamle storferasene på 1960- og 1970-tallet tok interessen for rasene seg kraftig opp igjen i løpet av 1980-tallet og etter hvert ble det dannet et eget interesselag for rasen, Laget for Vestlandsk Fjordfe. Fjordfelaget arbeider med livdyrformidling og medlemsblad, i tillegg til at de samarbeider med Norsk genressurssenter og GENO om inntak av okser til semin.
 

Nedfrysing av sæd og embryo

Årlig tas det inn to til tre okser til seminproduksjon av vestlandsk fjordfe. Det er GENO som kjøper inn oksene og står for uttak, nedfrysing og distribusjon av sæd til interesserte bønder. Utvalget av okser skjer i samarbeid mellom GENO, Norsk genressurssenter og Laget for Vestlandsk Fjordfe. Sammen med en begrenset mengde med frosne embryo (befruktede egg) legges noe av sæden på langtidslager.
KONTAKTPERSON