Telemarkfe

_DSC4605_20120922-A Rehnberg - Norsk genressurssenter - Skog og landskap
Foto: Anna Rehnberg

Telemarkfeet er vår eldste storferase og ble definert som egen rase allerede i 1856.

Den første offisielle utstillingen for telemarkfe var i Kviteseid i 1856. Norges første statsagronom i husdyrbruk, Johan Lindeqvist, ivret sterkt for det lokale feet i Telemark og han mente det var velegnet som en fjellrase for hele landet. Telemarkfeet ble lenge brukt til å krysse inn og forbedre det lokale feet i fjelltraktene, og rasen ble godt etablert i hele Sør- og Øst-Norge. 

Rundt århundreskiftet slo stedegenhetslæra i gjennom, med den grunnteorien at tilpassede egenskaper ble nedarvet og at alle egenskaper var et resultat av tidligere generasjoners påvirkning av miljøet. Dette førte til at nær sagt alle bygder utviklet sin egen lokale ferase, og telemarkfeet ble nå regnet som fremmed og uønsket mange steder utenom Telemark. Men rasen var så godt etablert at det var viktige avlssenter for rasen flere steder fram til etterkrigstida, slik som i Indre Hardanger, Hallingdal, Valdres, på Voss og på Tynset. 

Utseende

I rasens standard står det at telemarkfeet skal være rødsidet eller brandsidet med sammenhengende hvit rygg fra hale til hode. Bringen skal være hvit, det samme skal underdelen av buken, juret, bakbeina og halen. Hodet bør være droplete med rød farge på mule, kjaker og ører. Dropler i hodet og i overgang mellom hvitt og rødt er ønskelig, likeledes velformede og fine horn. Telemarkfeet skal være en typisk mjølkerase og ikke være for grovlemmet. Brandete kyr er i dag sjelden, men de vekker oppsikt med sin fine fargekombinasjon.

Status for telemarkfe i dag

Det er registrert 387 avlskyr av telemarkfe i Kuregisteret som er Norsk genressurssenters slektskapsdatabase for de bevaringsverdige storferasene. Siden det er flere enn 300 avlskyr av rasen nå regnes den som truet. For fem år siden var antall avlsdyr akkurat under 300 som plasserte rasen i kategorien kritisk truet. Dette var en svært alvorlig situasjon for rasen som kan regnes som Norges nasjonalrase da den rundt år 1900 var vanlig langt utenfor Telemarks grenser. Rasens økning de siste fem årene er derfor svært gledelig og resultat av målbevisst arbeid i telemarkfemiljøet.

Telemarkfeet er spredd over hele landet og med kjerneområde i fjellbygdene i Telemark og tilgrensende områder. Rasen er registrert i alle fylker bortsett fra Østfold, Møre og Romsdal og Finnmark. 

Økningen i antall dyr av de bevaringsverdige storferasene de sisteårene kan i stor grad tilskrives at mange nye produsenter bruker rasene til å produsere kjøtt i ammekuproduksjon. Produsentene tar ofte ut økt fortjeneste ved å selge kjøttet direkte til forbruker og de gamle storferasene er kjent for å ha spesielt mørt og smakfullt kjøtt. Litt over halvparten (52 prosent) av dagens telemarkfe står i ammekubesetninger, resten står i tradisjonelle mjølkekubesetninger. 

Landslaget for telemarkfe gjør et viktig arbeid i å formidle dyr og kunnskap om rasen til nye eiere og har ansvaret for avlen på rasen. Hvert år tar telemarkfelaget og Geno inn to-tre okser av rasen til seminproduksjon. Sæden brukes både til langtidslagring i en genbank og til bruk i dagens populasjon. 
 

KONTAKTPERSON
_DSC2350_20110612-A Rehnberg - Norsk genressurssenter - Skog og landskap.jpg
Telemarkfeet er en god melkerase. Foto: Anna Rehnberg / Norsk genressurssenter / NIBIO
_DSC9101 A Rehnberg-Norsk genressurssenter150930.jpg
Foto: Anna Rehnberg / Norsk genressurssenter / NIBIO