Fuglestadbrogete sau

P9240050-20080924-A Rehnberg- Norsk genressursseneter- Skog og landskap_fuglestadbrogetesau
Fuglestadbrogete sau fotografert hos Ellen Gudmestad på Bryne i Rogaland.
Foto: Anna Rehnberg / © Norsk genressurssenter / NIBIO  

Starten på historien om fuglestadbrogete sau kan dokumenteres tilbake til en import fra England i 1909. Hans Hansen fra Fidsel ved Flekkefjord kjøpte to sauelam og et værlam på ei utstilling i Leeds, England i 1909. De engelske sauene ble krysset inn på de lokale sauene som fantes i området. Dette var starten for fuglestadbrogete sau i Norge.

Rasen spredde seg i området og på det første sauesjået som ble holdt i Grovika i Gjesdal i 1918, styrt av L. Kvadsheim, stilte Lars Fuglestad om lag 10 brogete gimrer. Folk mente de var verdt 2. premie, men Kvadsheim ga dem bare grønn sløyfe.

På Fuglestad hadde de en vær som ble kalt "den engelske væren" som var far til disse gimrene. Fuglestadbrogete sau ble etter denne sauesjåen avvist fra andre sjåer, da man i Rogaland ønsket å arbeide for å etablere rygjasauen i stedet. I 1921 solgte Hans Hansen hele flokken på 21 vinterfôra sauer til slakter Voilås på Moi. Flokken ble ikke slaktet men solgt videre til Fuglestad i Bjerkreim og Kyllingstad i Gjesdal.

Utseende

Den fuglestadbrogete sauen er høgstilt, langstrakt og noe smalvokst sau av en lett type. Den er spedbeint, med god beinstilling. Den har crossbredull, som kan være noe grov på lårene. Søya har velforma jur, med små spener. Det er en god melkesau med gode morsegenskaper, og er regnet som en god morrase i kryssing.

Fuglestadbrogete sau har hvit bunnfarge på hode og føtter, med svarte avtegn som varierer fra spraglet til helt ensfarget hode og bein, derfor "broket" eller som det lokalt heter "brogete". Noen dyr kan ha grå nakkeull, eller grå/svarte flekker over hele kroppen.

Situasjonen idag

Fuglestadbrogete sau ble godkjent som rase av Norsk Sau og Geit (NSG) i 2004 og definert som bevaringsverdig i 2008. Rasen regnes i dag som truet.

Rasen har et aktivt raselag, Fuglestad-brogete og Blæselage, som har sin viktigste oppgave i å formidle livdyr og sørge for kontakt mellom interesserte bønder. I tillegg bistår raselaget NSG i å velge ut værer til seminproduksjon.

Det er viktig å sikre tilgangen på seminværer slik at man kan imøtekomme både bøndenes behov for nytt avlsmateriale, og de restriksjoner som gjelder for flytting av sau mellom fylker.

Oppdaterte populasjonstall for rasen og rasens truethetsstatus finner du på nettsiden som det er lenke til oppe til venstre på denne siden.  

KONTAKTPERSON
Populasjonstall og truethetsstatus for sau- og geiteraser
FuglestadbroketSau2.jpg
Foto: Anna Rehnberg / © Norsk genressurssenter / NIBIO