Skader på skog fra tamfe

Tamfe kan skade skog først og fremst på to måter: 1) Tråkk- og liggeskader, og 2) Beiting av foryngelsesplanter. Det er ikke gjort mange vitenskapelig studier av dette, til tross for at store arealer skog brukes til husdyrbeite. Det finnes faktisk kun tre større studier fra Norge, en fra 50-tallet og to fra siste tiår.

_MG_2238_2012
Mange steder er NRF ungdyr på skogsbeite byttet ut med langt større kjøttfe. Foto: Hilde K. Wam
IMG_4425.JPG
Liggeplass for storfe. Hvert storfe, og særlig ei kjøttku med kalv, ligger ned et stort areal hver gang dyret legger seg for å drøvtygge. Foto: Hilde K. Wam
IMG_4344.JPG
Typisk eldre tråkkskade på planta gran. Barken skades og eventuelle greiner ved skadestedet tørker ut, men planta beholder livskraften. Det er usikkert hva dette betyr for kvaliteten på den fremtidige tømmerstokken. Undersøkelser på 50-tallet vitner om liten betydning, men gjelder det i dagens endrede klima? Foto: Hilde K. Wam

Tråkk og liggeskader i foryngelsesfelt

Dette er trolig den mest utbredte skadetypen. Det er grunn til å tro at omfanget har økt i takt med størrelsen på både hogstflatene og dyra som slippes på skogsbeite (overgang fra NRF til kjøttfe). I 2012 gjorde vi en litteraturgjennomgang, og fant kun én studie fra Skandinavia om skader fra tamfe på skog (Bjor & Graffer, undersøkelser på 1950-tallet med sau og NRF dyr). Fraværet av studier i en ellers aktiv periode med skogforskning vitner om at problematikken var lite utbredt.

Av tamfeet er det først og fremst kjøttfe NIBIO får henvendelser om som skadegjørere på skog. Kjøttfe er svært sosiale dyr med sterk flokkadferd, og konsentrerer områdebruken til hogstflater og andre lysninger som gamle setervoller. Dette har både NIBIO og Høgskolen i Innlandet undersøkt ved hjelp av GPS sendere på dyr i flere studieområder. I områder med større hogstflater kan kjøttfeet samle seg i større flokker og tilbringe nesten all beite- og hviletid på flatene.

Beiting av foryngelsesplanter

NIBIO har undersøkt dietten til sau og storfe på skogsbeite (storfeet var hovedsakelig kjøttfe) i Ringsaker, Nannestad og Vestskauen. I møkkprøvene som ble samlet inn fantes det ikke gran og kun ubetydelig mengder furu (under 0.2 % i snitt av planterestene). Vi har likevel observert at dyra kan beite ferske granskudd i andre studieområder. Omfanget er uansett lite. Av større omfang er derimot noe vi har observert gjennom vårt feltarbeid på hogstflater: små foryngelsesplanter følger med storfeets avbeiting av gras, for så å bli spyttet ut igjen. Dette gjelder naturlig nok kun helt ferske pluggplanter eller naturlige foryngelse.

Samlet effekt på skogforyngelsen

I Skogsbeiteprosjektet 2012-2015 undersøkte NIBIO i detalj hva tamfe betyr for skogforyngelsen. Undersøkelsen ble lagt til allmenninger i Ringsaker med svært høy tetthet av tamfe. Tettheten av planta gran på 4-15 år gamle flater var lavere i området med husdyr på skogsbeite, sammenliknet med ellers like områder utenfor husdyrgjerdet. Vi kan ikke si eksakt hvor mye fordi det var supplert med ekstra planting i de beiteutsatte områdene. Nær dobbelt så mange av granplantene hadde skader (uavhengig årsak) innenfor gjerdet som utenfor gjerdet. Forskjellen kunne pga. forsøksoppsettet bare tilskrives husdyras tilstedeværelse.

I Bjor og Graffer undersøkelsene var avgangen av granplanter pga. tamfe større der grasdekket var større på flatene, og der gran var naturlig forynget versus tilplantet. I snitt mellom områder gikk om lag 1/3 flere planter ut pga. storfe i løpet av 4-9 år, hovedsakelig etter tråkkskader, sammenliknet med husdyrfredede områder. Tråkkskader kan også skje i eldre bestand, men er nok en langt mindre utbredt problemstilling. Dagens storfe (kjøttfe) oppholder seg i liten grad i eldre skogbestand, men skadene kan bli større langs etablerte tråkkveier til og fra lysningene i skogen.

 

Viltskadesenter_tamfe_A.jpg
Viltskadesenter_tamfe_B.jpg
Tettheten av gran på 4-15 år gamle hogstflater var redusert innenfor gjerdet hvor det gikk husdyr på skogsbeite i Ringsaker, og nær dobbelt så mange av plantene var skadet, sammenliknet med ellers like områder utenfor gjerdet. Merk at avgang av planter er større enn figuren viser, da det var utført betydelig suppleringsplanting innenfor gjerdet etter opprinnelig planteår. Kilde: Histøl et al. 2014. Storfe og sau på skogsbeite i Ringsaker. Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 144.

 

Tamfe – først og fremst storfe – på skogsbeite kan med andre ord være en betydelig skadegjører på granforyngelse. Omfanget av skader vil naturlig nok være stedsavhengig. Høgskolen i Innlandet har funnet få skader i sine to studieområder i Hedmark med lav tetthet av kjøttfe (om lag 1/5 av tettheten i Ringsaker). I tillegg til tetthet av storfe så har høyden på trærne mye å si for skadeomfanget. Trolig er gran i stor grad utenfor fare fra storfe allerede fra rundt en halvmeters høyde.

Du kan fordype deg i alle NIBIO sine publiserte artikler og rapporter på tema ved å bla i litteraturlista du finner på sidene her.

Egnede tiltak:

  • Redusere bruken av produktiv barskog som utmarksbeite for kjøttfe
  • Dyreeier med store flokker slipper dyr i mindre grupper fra flere steder
  • Unngå tett grasdekke på flatene (holde den eldre skogen lysåpen, lengre omløpstider, ikke markberedning, gjødsling eller sprøyting)
  • Sette pluggplantene inntil stubber o.l.

Mulig egnede tiltak (ikke utprøvd):

  • Bruke eldre pluggplanter av gran
  • Mekanisk beskyttelse ved pluggplanter, eks. en høy pinne av nedbrytbart materiale.
  • Kjemisk beskyttelse av pluggplantene, men dette er ikke effektivt hvis det ikke motvirker at dyra tar tak i planta.

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Et tema som vekker sterke meninger: Hva har sau og storfe i skogen å si for elgen? Eter husdyra opp elgmaten? Skremmer de bort elgen? Eller er det elgen som skremmer husdyra? Det er etter hvert gjort noen studier av dette, så la oss se på det med forskerbriller.

Sammendrag

Et tema som vekker sterke meninger: Hva har sau og krøtter i skauen å si for elgen? Eter de tamme beitedyra opp elgmaten? Skremmer de bort elgen? Eller er det elg som skremmer husdyra? Det er etter hvert gjort enkelte studier av dette, så la oss se på det med forskerbrillene på.