Sone 7: Midt-Norge: Trøndelag, Nordmøre og Romsdal

For Midt-Norge har vi følgende artsrike frøblanding:
Art | Herkomst | Vekt (Prosent) |
Blåklokke | Vestnes | 0,5 |
Blåknapp | Vestnes | 9,7 |
Blåkoll | Surnadal | 3,0 |
Engfrytle | Malvik | 3,0 |
Enghumleblom | Heim | 11,0 |
Firkantperikum | Trondheim | 0,8 |
Føllblom | Surnadal | 3,7 |
Gulaks | Malvik | 5,0 |
Gullris | Sunndal | 7,0 |
Hvitkløver | Rennebu | 2,0 |
Hvitmaure | Sunndal | 5,9 |
Karve | Inderøy | 6,0 |
Prestekrage | Sunndal | 5,0 |
Ryllik | Trondheim | 1,0 |
Rød jonsokblom | Surnadal | 16,0 |
Rødkløver, vill | Tingvoll | 1,0 |
Smalkjempe | Tingvoll | 18,0 |
Stemorsblomst | Stjørdal | 0,1 |
Tiriltunge | Surnadal | 2,2 |
SUM | 100 |
For den som ønsker å så naturgras samtidig, tilbyr vi:
Art | Herkomst | Vekt (prosent) |
Rødsvingel "Frigg" | Trøndelag | 95 |
Engkvein | Meldal | 5 |
SUM | 100 |
‘Frigg’ er en norsk rødsvingelsort med lang utløpere, basert på genmateriale fra Trøndelag
Publikasjoner
Sammendrag
Flere og flere, både offentlige etater og private hageeiere, ønsker nå å bytte ut kortklipte, monotone plener med artsrike blomsterenger. Noen begrunner dette med at blomstereng er mindre arbeidskrevende enn plen fordi den oftest bare skal slås en gang i sesongen. Andre ønsker å legge forholda til rette for pollinerende insekter. Uansett motiv; å skape ei blomstereng er ikke gjort i en handvending. De gamle, artsrike slåtteengene i kulturlandskapet er blitt til gjennom flere generasjoners høsting av vinterfôr, der det ikke ble brukt kunstgjødsel eller plantevernmidler. De ble holdt i hevd med ei ‘gammeldags’ og sein slåttonn og ofte i kombinasjon med beiting både om våren og høsten. Disse økologiske forholdene er umulige å gjenskape på kort tid, men ved å sette inn de rette tiltakene kan vi etterligne forholdene i de artsrike slåttemarkene og starte en prosess for å legge til rette for flere blomsterrike areal i Midt-Norge.