Nasjonalt referansesystem for landskap

I Norge har vi en anselig landskapskapital med et stort utviklingspotensiale. Hvordan skal vi forvalte den? Som andre former for kapital kan også landskapskapitalen smuldre bort hvis den ikke forvaltes på fornuftig vis.

Storsamfunnet regulerer bruk av landskapet gjennom lover og regler. Ulik bruk gir ulik utvikling. På mange måter speiler landskapet den tiden vi lever i. Det forteller noe om hvor og hvordan vi utnytter ressursene; jordbruk, beite, golf, boligområder, byer, infrastruktur osv. Landskapet viser hvor og hvordan vi bygger og bor, og hvordan vi forflytter oss. Gjennom landskapet ser vi summen av alle enkeltavgjørelser som tas – av bonden, av hotelleieren, ev veibyggerne eller av kommunestyret.

For å sikre at disse enkeltavgjørelsene sees i sammenheng, og at vi også ivaretar helheten, er det viktig med en økt bevissthet om ulike typer landskap, deres ulike typer kvaliteter og potensiale. Det handler om vilje og mulighet til å foreta bevisste og informerte valg. Landskapet favner oss alle, og speiler alle sider ved samfunnet. Slik sett er landskapet unikt som møteplass, på samme måte som mange fagområder er «tilstede» i landskapet, enten det er agronomer, arkeologer, sosiologer, biologer eller geologer. Oppfordringen er å sette landskapet på dagsordenen; Forvaltningen av landskapskapitalen er for viktig til å overlates til tilfeldigheter.

I NIBIO sitt nasjonale referansesystem for landskap er Norge delt inn i 45 landskapsregioner. Formålet er å synliggjøre forskjellige regionale hovedtyper av landskap slik at deres særegne kvaliteter kommer klarere fram, samt å synliggjøre ulike landsdelers overordna landskapsvariasjon.