Beiteskog
Foto: Siri Svendgård-Stokke
Skogsbeiting med husdyr (storfe, sau og geit) har trolig vært vanlig helt siden jordbruket ble introdusert til Norge i Steinalderen. Skogsbeiting var vanlig i alle typer skog og ga et mer artsrikt feltsjikt enn skoger som ikke ble beita. I og med at utmarksbruken og seterbruket har gått tilbake, gror slike skoger nå igjen.
Vegetasjonen i beiteskogene består vanligvis en mosaikk av upåvirket, tettere skogsvegetasjon og mer eller mindre åpen og beitepåvirka vegetasjon i glenner og langs stier. I beiteskogene står trærne noe tettere enn i hagemarkene, men likevel ikke så tett som i skoger som ikke beites. Einer er et karakteristisk innslag i slike skoger, og vegetasjonen vil være mer grasrik enn i skog som ikke beites. Artssammensetningen i feltsjiktet vil veksle mellom lyselskende engarter, kantarter og skogsarter.
Eksempel på arter i beiteskogene er markjordbær, jonsokkoll, tveskjeggveronika og harerug. Mange sopparter, slik som kantarell favoriseres også av beite.
KONTAKTPERSON
KONTAKTPERSON
Publikasjoner
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag