Beiteskog
Foto: Siri Svendgård-Stokke
Skogsbeiting med husdyr (storfe, sau og geit) har trolig vært vanlig helt siden jordbruket ble introdusert til Norge i Steinalderen. Skogsbeiting var vanlig i alle typer skog og ga et mer artsrikt feltsjikt enn skoger som ikke ble beita. I og med at utmarksbruken og seterbruket har gått tilbake, gror slike skoger nå igjen.
Vegetasjonen i beiteskogene består vanligvis en mosaikk av upåvirket, tettere skogsvegetasjon og mer eller mindre åpen og beitepåvirka vegetasjon i glenner og langs stier. I beiteskogene står trærne noe tettere enn i hagemarkene, men likevel ikke så tett som i skoger som ikke beites. Einer er et karakteristisk innslag i slike skoger, og vegetasjonen vil være mer grasrik enn i skog som ikke beites. Artssammensetningen i feltsjiktet vil veksle mellom lyselskende engarter, kantarter og skogsarter.
Eksempel på arter i beiteskogene er markjordbær, jonsokkoll, tveskjeggveronika og harerug. Mange sopparter, slik som kantarell favoriseres også av beite.
KONTAKTPERSON
Publikasjoner
Abstract
Denne rapporten oppsummerer arbeidet med innhenting av historiske data om tradisjonell ferdsel og bruk av utmarka i Steinsetbygda (Valdres) og i Sandsvær (Kongsberg). Arbeidet er et delprosjekt av hovedprosjektet "Biologisk mangfold i utmarkas kulturbetingete naturtyper - Hvilken rolle spiller beitedyrene?" I tillegg til å sammenstille historisk informasjon om gamle veitraseer og den tradisjonelle bruken av disse har det blitt registrert karplanter langs fire av de utvalgte gamle veitraseene i 2016 og 2017. Gjennom litteraturstudier har vi sett på hvordan et utvalg av disse artene spres. Disse studiene er utført som bakgrunn for framtidig bevisst forvaltning av skog- og utmarksbeiter generelt, og bruk av stedegent frømateriale fra trua seminaturlige naturtyper til grønne infrastrukturer mer spesielt.