De siste prisindeksene

MARS

FORBRUKERPRISER

De ni foregående årene har forbrukerprisen i mars måned på mat- og alkoholfrie drikkevarer gått ned (gjennomsnittlig nedgang på 1,3 prosent). Fordi man i februar hadde en «historisk» prisnedgang (-0,6 prosent), var det knyttet spenning til om hvorvidt prisene skulle gå like mye ned som «normalt». I dag kom forbrukerprisindeksene fra SSB for mars måned og de viser at prisen på mat- og alkoholfrie drikkevarer gikk ned 1,9 prosent.

Mens forbrukerprisindekser på mat- og alkoholfrie drikkevarer gikk ned 1,9 prosent den siste måneden, gikk SSB konsumprisindeks (KPI) opp 0,2 prosent. 12-månedersindeksen på mat og alkoholfrie drikkevarer går opp 6,1 prosent, mens KPI indeksen går opp 3,9 prosent.

Frukt og grønt

Fra om med 01. januar i år har man gått fra kronetoll til prosenttoll på enkelte grønnsaksvekster (hel issalat, knollselleri, rødbeter og kålrot). I september går tollen på poteter og potetprodukter også over fra kronetoll til prosenttoll. Med unntak av enkelte lagringsvekster som f.eks. kål, gulrot og løk, er det i all hovedsak importert frukt og grønt som selges i butikkene i mars måned. I prisindeksen som vi følger for frukt og grønt (omfatter ikke poteter), har prisen de ti foregående årene (i mars måned) i gjennomsnitt gått ned 0,3 prosent. Forbrukerprisindeksen på frukt og grønt går ned 2,6 prosent fra februar til mars. Indeksen for frisk frukt gikk ned 7,1 prosent, indeksen for friske grønnsaker gikk opp 1,7 prosent, mens indeksen på øvrig frukt og grønt gikk ned 0,9 prosent. 12-månedersindeksen på frukt og grønt går opp 6,4 prosent, der frisk frukt øker 8,1 prosent, friske grønnsaker går ned 0,2 prosent og øvrig frukt og grønt øker 8,0 prosent.

Meierivarer

Underskudd av melk i slutten av 2023 og starten av dette året, har til dels blitt «løst» ved å importere melkepulver til nedsatt toll (gjelder ut mars måned), noe som har vært omtalt en god del i media. Når man innså at man ville få/hadde ett underskudd av melk ble det bl.a. besluttet å heve noteringsprisen på melk (prisen som industrien betaler for melken) fra 6,18 kr per liter til 6,48 kr per liter i første kvartal. I mars måned økte man også forhåndstallet fra 1,02 til 1,04 (dvs. hvor mye bonden kan levere ut ifra den kvoten hen besitter). Forbrukerprisindeksen på meierivarer går ned 2,1 prosent fra februar til mars. Den siste måneden gikk forbrukerprisindeksen på smør ned 1,7 prosent, ost gikk ned 1,8 prosent, gruppen melk, yoghurt og fløte gikk ned 1,3 prosent og gruppen andre meierivarer gikk ned 3,4 prosent. 12-månedersindeksen viser at forbrukerprisene på meierivarer har økt 4,8 prosent. Prisen på smør har gått ned 0,6 prosent, ost har økt 5,1 prosent, melk, yoghurt og fløte har økt 4,7 prosent og gruppen andre meierivarer har økt 9,4 prosent.

Kjøtt

I 2022 og 2023 gikk prisen på kjøtt noe mer opp enn prisen på øvrig mat- og alkoholfrie drikkevarer. Ved inngangen av 2024 var det mer kjøtt på reguleringslager av både svin og storfe enn det har vært de siste årene.  Fra og med 4. mars ble omsetningsavgiften på storfe økt fra 2,70 til 3,70 kr per kg, samtidig som engrosprisen var uendret (det vil si at bonden i prinsippet fikk mindre for kjøttet, mens industrien fikk uendret innkjøpspris). Omsetningsavgiften er ett virkemiddel for å skape balanse mellom produksjon og etterspørsel, der avgiften som betales brukes til ulike formål knyttet til avsetning-, produksjon- og opplysningsvirksomhet. Fra februar til mars gikk forbrukerprisindeksen på kjøtt (alle dyreslag/alle produkter) ned 1,5prosent. Blant de ulike kjøttslagene har prisindeksen på lam gått ned 12,3 prosent, fjørfe har gått opp 3,8 prosent, storfe har gått ned 2,2 prosent, svin har gått ned 0,3 prosent, og vilt har gått ned 10,9 prosent. Forbrukerprisindeksen på bearbeidet kjøtt gikk ned 0,5 prosent, mens prisen for øvrig kjøtt gikk ned 2,4 prosent den siste måneden. 12-månedersindeksen viser at forbrukerprisen på kjøtt (alle dyreslag/alle produkter) har økt 4,4 prosent, lam har økt 2,2 prosent, svin har økt 6,8 prosent, fjørfe har økt 10,6 prosent, vilt har gått ned 6,6 prosent, storfe har økt 4,4 prosent, bearbeidet kjøtt har økt 0,7 prosent og øvrig kjøtt har økt 5,4 prosent.

Egg

Mars måned har vært preget av at enkelte butikker har hatt problemer med å få tak i nok egg. Dette skyldes bl.a. at industrien i Norge har kjøpt inn egg som normalt skulle blitt solgt som konsumegg, noe som har ført til ett lite underskudd av konsumegg. Årsaken til at industrien har kjøpt inn konsumegg skyldes ett sykdomsutbrudd i Sverige som har medført at norsk industri ikke har kunne importere de volumene de normalt har hatt tilgang til gjennom import.  I tillegg har påsken, som er den store egg måneden, i år falt i mars måned. Som følge av en markedssituasjon preget av egg mangel, var det derfor ventet økte priser på egg i mars måned. Forbrukerprisindeksen på egg gikk ned 2,9 prosent fra februar til mars og 12-månedersindeksen viser at forbrukerprisen på egg har økt 17,4 prosent.

Fisk

I 2023 ble det innført grunnrenteskatt på havbruk/fiskeoppdrett og i høst og i vinter har det vært flere oppslag i media om økende fiskedød i oppdrettsnæringen. Hovedvekten av det som produseres av laks i Norge blir fôret opp på importert fôr, for deretter å bli eksportert der kronekursen (som har vært «svak» det siste halve året) påvirker næringen. De siste ukene har det vært «leveringsproblemer» av Salma lakseloin, men det antas at dette vil løses i løpet av månedsskifte april/mai. Når det gjelder den norske forbrukerprisindeksen på fisk gikk den ned 0,1 prosent fra februar til mars, mens 12 mnd. indeksen viser en økning på 9,4 prosent.

ENGROSPRISER

Engrosprisindeksen på meierivarer er uendret den siste måneden. 12 mnd. indeksen på meierivarer har gått opp med 4,3 prosent, der melk yoghurt og fløte har økt med 5,4 prosent, smør har økt med 6,4 prosent, ost har økt med 2,5 prosent, mens andre meierivarer har økt med 5,1 prosent.

Engrosprisindeksen på rødt kjøtt (storfe, lam og svin) gikk ned 0,8 prosent den siste måneden. Indeksen for storfe gikk ned 2,0 prosent, mens indeksen for lam og svin er uendret. 12 mnd. engrosprisindeksen på rødt kjøtt har gått ned 1,5 prosent. Storfe har gått ned 4,0 prosent, lam har gått ned 1,1 prosent mens svin har økt med 0,2 prosent.

Engrosprisindeksen på kylling har den siste måneden gått ned 0,7 prosent. De 12 siste månedene har engrosprisen på kylling økt med 1,6 prosent.

Engrosprisindeksen på egg er uendret den siste måneden. De 12 siste månedene har engrosprisen på egg økt 5,2 prosent.

NOTERINGSPRIS

Noteringsprisindeksen på melk er uendret fra februar til mars. De siste 12 månedene har indeksen økt 8,0 prosent.

PRODUSENTPRISER

Den siste måneden har produsentprisindeksen på rødt kjøtt (storfe, lam og svin) gått ned 1,6 prosent. Produsentprisindeksen på lam og svin er uendret, mens storfe gikk ned 4,5 prosent. 12 mnd. indeksen viser at produsentprisindeksen på rødt kjøtt har gått ned 6,1 prosent, der storfe har gått ned 8,6 prosent, lam har gått ned 4,9 prosent og svin har gått ned 4,6 prosent.

FEBRUAR

FORBRUKERPRISER

Prisen på mat- og alkoholfrie drikkevarer gikk ned 0,6 prosent i februar 2024. Sammenlikner man med prisendringer bakover i tid (1998-2023), har gjennomsnittlig prisendring for mat- og alkoholfrie drikkevarer for februar vært en økning 1,6 prosent. Det er kun andre gang i løpet av de siste 25 årene at prisindeksen på mat og alkoholfrie drikkevarer går ned i februar måned.

Mens forbrukerprisindekser på mat- og alkoholfrie drikkevarer gikk ned 0,6 prosent den siste måneden, gikk SSB konsumprisindeks (KPI) opp 0,2 prosent. 12-månedersindeksen på mat og alkoholfrie drikkevarer går opp 6,3 prosent, mens KPI indeksen går opp 4,5 prosent.

Forbrukerprisindeksen på frukt og grønt går opp med 3,3 prosent fra januar til februar. Indeksen for frisk frukt gikk opp 9,8 prosent, indeksen for friske grønnsaker gikk ned 2,5 prosent, mens indeksen på øvrig frukt og grønt gikk opp 0,2 prosent. 12-månedersindeksen på frukt og grønt går opp 10,5 prosent, der frisk frukt øker med 17,8 prosent, friske grønnsaker øker med 1,6 prosent og øvrig frukt og grønt øker med 7,6 prosent.

Forbrukerprisindeksen på meierivarer er uendret fra januar til februar. Den siste måneden gikk forbrukerprisindeksen på smør ned 1,9 prosent, ost gikk ned 0,6 prosent, mens gruppen melk, yoghurt og fløte gikk opp 0,3 prosent og gruppen andre meierivarer gikk opp 6,1 prosent. 12-månedersindeksen viser at forbrukerprisene på meierivarer har økt med 5,7 prosent. Prisen på smør har økt med 4,5 prosent, ost har økt med 58 prosent, melk, yoghurt og fløte har økt med 5,4 prosent og gruppen andre meierivarer har økt med 7,9 prosent.

Fra januar til februar gikk forbrukerprisindeksen på kjøtt (alle dyreslag/alle produkter) ned 1,3 prosent. Blant de ulike kjøttslagene har prisindeksen på lam gått opp 3,0 prosent, fjørfe har gått opp 0,5 prosent, storfe har gått ned 3,0 prosent, svin har gått ned 0,5 prosent, og vilt har gått ned 3,1 prosent. Forbrukerprisindeksen på bearbeidet kjøtt gikk ned 4,0 prosent, mens prisen for øvrig kjøtt gikk opp 0,1 prosent den siste måneden. 12-månedersindeksen viser at forbrukerprisen på kjøtt (alle dyreslag/alle produkter) har økt med 4,3 prosent, lam har økt med 10,7 prosent, svin har økt med 7,0 prosent, fjørfe har økt med 3,8 prosent, vilt har gått ned 2,3 prosent, storfe har økt med 5,0 prosent, bearbeidet kjøtt har økt med 0,5 prosent og øvrig kjøtt har økt med 6,8 prosent.

Forbrukerprisindeksen på fisk gikk ned 0,8 prosent fra januar til februar, mens 12 mnd. indeksen viser en økning på 9,8 prosent.

Forbrukerprisindeksen på egg gikk opp 2,4 prosent fra januar til februar og 12-månedersindeksen viser at forbrukerprisen på egg har økt 9,9 prosent.

ENGROSPRISER

Engrosprisindeksen på meierivarer gikk opp 2,8 den siste måneden. Melk, yoghurt og fløte økte med 4,0 prosent, smør økte med 3,6 prosent, ost økte med 1,0 prosent og andre meierivarer økte med 3,8 prosent. 12 mnd. indeksen på meierivarer har gått opp med 4,3 prosent, der melk yoghurt og fløte har økt med 5,4 prosent, smør har økt med 6,4 prosent, ost har økt med 2,5 prosent, mens andre meierivarer har økt med 3,8 prosent.

Engrosprisindeksen på rødt kjøtt (storfe, lam og svin) gikk ned 0,8 prosent den siste måneden. Indeksen for storfe gikk ned 2,0 prosent, mens indeksen for lam og svin er uendret. 12 mnd. engrosprisindeksen på rødt kjøtt har gått ned 2,2 prosent. Storfe har gått ned 5,8 prosent, lam har gått ned 1,1 prosent mens svin har økt med 0,2 prosent.

Engrosprisindeksen på kylling har den siste måneden gått opp 1,5 prosent. De 12 siste månedene har engrosprisen på kylling økt med 3,8 prosent.

Engrosprisindeksen på egg er uendret den siste måneden. De 12 siste månedene har engrosprisen på egg økt 5,1 prosent.

NOTERINGSPRIS

Noteringsprisindeksen på melk er uendret fra januar til februar. De siste 12 månedene har indeksen økt 3,0 prosent.

PRODUSENTPRISER

Den siste måneden har produsentprisindeksen på rødt kjøtt (storfe, lam og svin) gått ned 0,1 prosent. Produsentprisindeksen på lam og svin er uendret, mens storfe gikk ned 0,4 prosent. 12 mnd. indeksen viser at produsentprisindeksen på rødt kjøtt har gått ned 5,9 prosent, der storfe har gått ned 7,9 prosent, lam har gått ned 4,9 prosent og svin har gått ned 4,6 prosent.

RØDT KJØTT

Sammenlikner man prisindeksen for rødt kjøtt på hhv, produsentnivå, engrosnivå og forbrukernivå, viser den at 12 mnd. indeksen har gått ned på produsentnivå (-5,9 prosent), ned på engrosnivå (-2,2 prosent), mens indeksen på forbrukernivå har gått opp (+6,5 prosent). Prisutviklingen den siste måneden viser imidlertid at prisindeksen på forbrukernivå gikk ned (-1,2 prosent), prisindeksen på engrosnivå gikk ned (-0,8 prosent) og prisindeksen på produsentnivå gikk ned (-0,1 prosent).

JANUAR

Den siste måneden økte KPI med 0,1 prosent, mens forbrukerprisindeksen for mat- og alkoholfrie drikkevarer steg med 1,4 prosent (mat steg med 1,6 prosent og alkoholfrie drikkevarer steg med 0,4 prosent).

FORBRUKERPRISER

Fra januar 2023 til januar 2024 gikk konsumprisindeksen til SSB (KPI) opp med 4,7 prosent. Forbrukerprisindeksen på mat- og alkoholfrie drikkevarer gikk i samme periode opp 8,7 prosent. Dette innebærer at prisindeksen på mat- og alkoholfrie drikkevarer har økt betydelig mer enn den generelle prisstigningen (KPI) de siste 12 månedene.

Matvaregruppen som har størst prisøkning fra januar 2023 til januar 2024, er frukt og grønt, med en prisøkning på 12,7 prosent. I samme periode har prisen på fisk økt med 11,6 prosent, egg har økt med 11,4 prosent, kjøtt har økt med 8,6 prosent, meierivarer har økt med 6,3 prosent, mens gruppen «annet» har økt med 7,0 prosent.

Frukt og grønt

Forbrukerprisindeksen på frukt og grønt gikk ned 0,5 prosent fra desember 2023 til januar 2024. Indeksen på frisk frukt gikk ned 5,8 prosent, indeksen på friske grønnsaker gikk opp 3,8 prosent og indeksen på øvrig frukt og grønt gikk opp 1,7 prosent.

12 mnd. indeksen for frukt og grønt går opp 12,7 prosent. I samme periode har forbrukerprisindeksen på frisk frukt gått opp 12,5 prosent, friske grønnsaker har gått opp 12,7 prosent, mens øvrige frukt og grønnsaker har gått opp 10,5 prosent.

Meierivarer

Forbrukerprisindeksen på meierivarer gikk opp 0,6 prosent fra desember 2023 til januar 2024. Indeksen på melk, yoghurt og fløte gikk ned 0,3 prosent, indeksen på smør gikk opp 4,9 prosent, indeksen på ost gikk opp 1,4 prosent, mens indeksen på andre meierivarer gikk ned 3,1 prosent.

12 mnd. indeksen for meierivarer går opp 6,3 prosent. I samme periode har forbrukerprisindeksen på melk, yoghurt og fløte gått opp 6,3 prosent, smør har gått opp 8,3 prosent, ost har gått opp 6,1 prosent, mens andre meierivarer har gått opp 7,7 prosent.

Kjøtt

Forbrukerprisindeksen på kjøtt (alle dyreslag/alle produkter) gikk opp 1,0 prosent fra desember 2023 til januar 2024. Indeksen på lam gikk ned 4,7 prosent, indeksen på svin gikk opp 5,0 prosent, indeksen på fjørfe gikk ned 7,7 prosent, indeksen på vilt gikk opp 3,2 prosent, indeksen på storfe gikk opp 3,3 prosent, indeksen på bearbeidet kjøtt gikk opp 4,7 prosent, mens indeksen på øvrig kjøtt gikk opp 3,3 prosent.

12 mnd. indeksen for kjøtt (alle dyreslag/alle produkter) går opp 8,6 prosent. I samme periode har forbrukerprisindeksen på lam gått opp 14,9 prosent, svin har gått opp 13,0 prosent, fjørfe har gått opp 8,7 prosent, vilt har gått opp 5,1 prosent, storfe har gått opp 11,3 prosent, bearbeidet kjøtt har gått opp 5,3 prosent, mens øvrig kjøtt har gått opp 9,4 prosent.

Fisk og egg

Forbrukerprisindeksen på Fisk er uendret den siste måneden, mensindeksen på Egg gikk opp 1,7 prosent.

12 mnd. indeksen for fisk går opp 11,6 prosent, mens 12 mnd. indeksen for egg går opp 11,4 prosent.

ENGROSPRISER

Engrosprisindeksen på meierivarer representerer priser fra industri til butikk, mens engrospriser på kjøtt og egg representerer priser fra markedsregulator til «industrien».

Meierivarer

Engrosprisindeksen på meierivarer gikk opp 0,1 prosent den siste måneden. Økningen skyldes ikke økte priser, men skyldes en teknisk justering av vektingsgrunnlaget for de ulike meierikategoriene kombinert med utskifting av to representantvarer innen gruppen ost og bortfall av en representantvare under «andre meierivarer».

12 mnd. indeksen (januar 2023 – januar 2024) på meierivarer har gått opp 5,8 prosent, der melk yoghurt og fløte har økt 5,4 prosent, smør har økt 7,2 prosent, ost har økt 6,0 prosent og andre meierivarer har økt 6,0 prosent.

Kjøtt

Engrosprisindeksen på rødt kjøtt (lam, svin og storfe) gikk opp 0,5 prosent fra desember til januar, der indeksen for lam gikk opp 2,0 prosent, svin var uendret og storfe gikk opp 0,8 prosent. Prisen på fjørfe (ikke rødt kjøtt) var uendret fra desember 2023 til januar 2024.

12 mnd. engrosprisindeksen på rødt kjøtt (lam, svin og storfe) er uendret. Engrosprisindeksen på lam har gått ned 1,1 prosent, svin har økt 2,9 prosent, mens storfe har gått ned 3,9 prosent. Engrosprisindeksen på kylling (ikke rødt kjøtt) har økt med 3,1 prosent.

Egg

Engrosprisindeksen på egg økte med 1,1 prosent den siste måneden. De 12 siste månedene har engrosprisen på egg økt med 5,1 prosent.

NOTERINGSPRIS

Noteringsprisindeksen på melk økte fra desember 2023 til januar 2024 med 1,0 prosent. 12 mnd. indeksen viser at noteringsprisindeksen på melk har økt med 3,0 prosent.

PRODUSENTPRISER

Den siste måneden har produsentprisindeksen på rødt kjøtt (lam, svin og storfe) gått ned 0,8 prosent. Produsentprisen på lam gikk opp 3,2 prosent, svin gikk ned 2,7 prosent, mens storfe gikk opp 1,4 prosent.

12 mnd. indeksen viser at produsentprisindeksen på rødt kjøtt har gått ned 4,0 prosent. Lam har gått ned 4,9 prosent, svin har gått ned 1,3 prosent, mens storfe har gått ned 7,6 prosent.

Rødt kjøtt 

I figur 10, har vi sammenstilt prisutviklingen for rødt kjøtt (lam, svin og storfe) på tre ulike målepunkter i verdikjeden: Produsentleddet, engrosleddet og forbrukerleddet for de siste 12 månedene (januar 2023 til januar 2024) og for prisutviklingen den siste måneden (desember 2023 til januar 2024).

Prisene som anvendes som grunnlag for beregning av prisindeksene for kjøtt, i engrosleddet, ligger «nær» produsentprisene. Avviket mellom produsentprisene og engroprisene omfatter: kjøttkontrollavgift, forskningsavgift, slaktekostnader, inntransportkostnader, omsetningsavgift samt spesielle trekk som f.eks. nødslakt. Både produsentpriser og engrospriser måles som hele/halve slakt (ubearbeidet kjøtt). Per nå foreligger det ingen målingspunkt på kjøtt mellom markedsregulator og omsetning i butikk. 

Meierivarer

I NIBIO sine prisindekser er det foreløpig ingen månedlige priser på produsentnivå. Imidlertid utarbeides det prisindeks basert på noteringspriser. Noteringsprisen på melk er den prisen som «Norsk melkeråvare» (tidligere Tine råvare) selger melken for, som råvare, enten til seg selv eller til andre aktører som for eksempel Synnøve Finden og Valdresmeieriet. Målingspunktet for noteringsprisen på melk, kan sies å være på samme sted i verdikjeden som engrosprisen på kjøtt. Når det gjelder engrosprisindekser på meierivarer er målepunktet lengre ut i verdikjeden enn for kjøtt, nærmere bestemt inn til butikk. For å utarbeide disse indeksene benyttes priser på ett utvalg av meierivarer som vektes sammen. Forbrukerprisindeksen på meierivarer har det samme målepunktet som øvrige matvarer, dvs ut fra butikk, der SSB er kilden til prisindeksene.

Årlige priser

Årlige produsentpriser på en rekke landbruksvarer publiseres i totalkalkylen: https://www.nibio.no/tjenester/totalkalkylen-statistikk?locationfilter=true#groups