Jordbruksoppgjeret frå A til Å

Jordbruksoppgjeret er delt opp i fem bolkar. Dei fem bolkane i jordbruksoppgjeret kjem i ei fast rekkefølgje og består av grunnlag, krav, tilbod, forhandlingar og jordbruksavtale.

DAL-20080512-140208-Jordbruk
Foto: Lars Sandved Dalen
Budsjettnemnda for jordbruket

Hovudoppgåva til Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) er å leggje fram materialet som dannar grunnlag for jordbruksoppgjeret - dei årlege forhandlingane mellom staten og partane i jordbruket.

Materialet dokumenterer økonomisk status og utvikling i jordbruket og gir partane grunnlag for vidare vurderingar og ulike eigne analysar.  

Medlemmene i Budsjettnemnda

Nemnda er sett saman av representantar for partane i jordbruksoppgjeret, det vil seie staten og bøndene. Nøytrale medlemmar frå SSB (Statistisk sentralbyrå) er og med i tillegg til leiaren for nemnda som i 2019 er ekspedisjonssjef Knut Børve i Kunnskapsdepartementet.

Grunnlaget

Oppgjeret begynner med at materialet som viser jordbruket si økonomiske stilling blir lagt fram av Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) i første halvdel av april. Dette grunnlaget viser samla verdiskaping i jordbrukssektoren, og inntektsutviklinga i jordbruket. 

Grunnlaget utgjer eit felles utgangspunkt for forhandlingane fordi partane som deltar i oppgjeret, alle er representerte i BFJ som utarbeider og legg fram forhandlingsgrunnlaget.  

Kravet

Etter at grunnlaget er lagt fram, skal næringa sine to organisasjonar, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, bli einige om eit felles krav som dei legg fram for staten. Det skjer innan avtalt dato seint i april.

Tilbodet

Innan ein avtalt dato tidleg i mai, skal Staten gi sitt tilbod til bøndene. 

Forhandlingane

Når Staten har lagt fram sitt tilbod, kan jordbruksforhandlingane ta til. Innan avtalt dato i midten av mai, skal partane bli einige om eit felles resultat som kan leggjast fram i form av ein proposisjon til Stortinget. Stortinget handsamer proposisjonen rundt midten av juni. 

Om partane ikkje blir einige, er det til vanleg statens tilbod som blir sendt til Stortinget for handsaming.

Ny jordbruksavtale 

Handsaminga i Stortinget munnar ut i vedtak om ein jordbruksavtale for neste periode. I avtalen er det nedfelt målprisar, økonomiske overføringar og andre tiltak som sikrar bøndene si inntekt neste periode. 

     

Forhandlingsgrunnlaget sine tre delar

Totalkalkylen-
viser inntektsnivå og inntektsutvikling i jordbruket, og gir eit samla bilde av verdiskapinga i sektoren. Kalkylen viser totalverdiane som er skapt i norsk jordbruk. Blir mellom anna brukt for å samanlikne bøndenes inntektsutvikling med andre grupper i samfunnet.

Utgreiinga viser revidert rekneskap for 2017, foreløpig rekneskap for 2018 og budsjett for 2019.

Referansebruka - 
viser økonomiske resultat for 27 referansebruk, som representerer ulike driftsformer, storleikar og geografi. Referansebruka blir under forhandlingane brukt til å rekne på utslag av krav og tilbod for ulike typar bruk.

Berekningane byggjer på talmaterialet frå dei vel 700 jordbruksbedriftene som inngår i driftsgranskingane for jordbruket.

Resultatkontrollen -
samanstiller data som belyser utvikling og måloppnåing i jordbruket. Her får ein fram verknaden av jordbrukspolitikken gjennom utvalde måleparametrar, og endringane i desse.

For eksempel kan strukturutvikling bli synleg gjennom endringar i storleik på bruka og i talet på dyr.

Geografisk fordeling av jordbruksproduksjonen blir og dokumentert gjennom resultatkontrollen.

Tjenester

Totalkalkylen

Oversikt over de totale inntekter, kostnader, og arbeidsforbruk i jordbruket, samt forbruket av jordbruksprodukter.

Mer informasjon Til tjenesten
Referansebruk

Referansebrukene viser inntektsutviklingen for ulike produksjoner, bruksstørrelser og områder, samt virkninger av endringer i jordbruksavtalene.

Mer informasjon
Resultatkontrollen

Formålet med resultatkontrollen er å finne ut om utviklingen i jordbruket har gått slik som Stortinget har forutsatt i landbrukspolitikken.

Mer informasjon