Snaumark

Snaumark er fastmark med naturlig vegetasjonsdekke som ikke er skog. Vann, is, myr, bart fjell og blokkmark regnes ikke som snaumark. Det gjør heller ikke jordbruksmark, bebygd eller opparbeidet areal. Snaumark er vanlig i fjellet, men forekommer også i lavlandet. NB: Temakartet viser også inntil videre klassen bart fjell og blokkmark selv om dette ikke er definert snaumark.

Klasseinndeling:

Frisk vegetasjon: Dominans av engvegetasjon, friske risheier, frodige snøleie og storrrike grasmyrer m.m.

Sammenhengende vegetasjon, tørr til middels frisk: Sammenhengende vegetasjonsdekke mest av heityper: risheier, fuktheier og røsslyngheier - Noe grassnøleie og tørrgrashei kan være med, samt rismyrer og skrinne grasmyrer.

Flekkvis og skrinn vegetasjon: Skrinn vegetasjon, for eksempel tørrgrasheier, lavfattige lavheier, skarpe risheier, mosesnøleie m.m., oftest med høyt innslag av impediment. Heiareal dominert av ulike lyse lavarter inngår også i denne klassen

Ikke vegetasjonsdekt mark: Areal dominert av impediment, dvs. bart fjell, blokkmark m.m.

Ikke registrert vegetasjonsdekke: Gjelder noen områder som ikke er klassifisert i sattellittbilder.

Bruksområder
Sentrale bruksområder er som grunnlagskart i oversiktsplanlegging, konsekvensutredninger og utmarksforvaltning, og som referanseramme/underlag ved produksjon av forskjellige temakart.