Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1994
Forfattere
Rune Groven Lars Helge FrivoldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jon FrankSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Richard HorntvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein Johnsen Geir ØstrengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor Solheim Knut J. Huse Kåre Olav VennSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil Kohmann Øystein JohnsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge Irgens HøegSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald KvaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jarle BerganSammendrag
Klimatiske data for en del meteorologiske stasjoner representative for ulike klimaområder mellom 67°N-70°N / Bergan, J.- Jordbunnsforholdene i Nordland og Troms / Bergan, J. - Soppsykdommer på skogstrær i Nord-Norge / Roll-Hansen, F. - Skadeinsekter på skog i Nord-Norge / Austarå, Ø. - Pattedyrskader i skogen i Nord-Norge / Bergan, J.- Temperaturens betydning for veksttid, vekstrytme, streknings- og årringvekst hos norsk gran (Picea abies) utplantet i Troms / Bergan, J. - Noen resultater fra lauvtreundersøkelser i Troms / Vadla, K. - Valg av treslag og provenienser i Nord-Norge / Bergan, J. - Høydeutvikling og volumproduksjon i gran- og furuskog nord for Saltfjellet / Bergan, J. - Skogskadeovervåking i Nord-Norge / Aamlid, D.
Forfattere
Frode Fjærtoft Aasmund BunkholtSammendrag
Denne rapporten omhandler to skurforsøk med bjørk hvor det ble benyttet to ulike tømmersorteringsreglementer og to ulike trelastsorteringsreglementer. I det ene skurforsøket ble det skåret 59 stokker med samlet volum 16,3 m3 u.b., mens man ved det andre skurforsøket skar 443 stokker med samlet volum 101,7 m3 u.b. Tømmeret ble samlet inn tilfeldig innenfor de gitte rammene for tømmersorteringsreglementene. Sortimentsfordelingen bør derfor være representativ for hva man kan forvente ved en kommersiell utnyttelse av bjørk. Tømmerreglementet som ble benyttet ved skurforsøk II var bl.a. strengere med hensyn til krok enn tømmerreglementet benyttet ved skurforsøk I. For det strengeste reglementet viste Chi-kvadrat-testen signifikant forskjell i sorteringsutfallet av trelast mellom de ulike tømmersortimentene. Dette var ikke tilfellet ved bruk av det andre reglementsettet, som bl.a. omfatter tømmerreglementet som i dag benyttes ved eksport av finérbjørk til Finland. Trelasten ble ikke nedklasset på grunnlag av tørkeskader (vridning og sprekk), da slike skader sjelden kan relateres til tømmerkvaliteten, men i hovedsak skyldes tørketekniske forhold. Skurforsøkene viste imidlertid at det er viktig å foreta lengdesortering av trelasten før tørking. Møbel- og trevareindustrien krever en tørrhetsgrad ned mot 10%. Trolig vil det være mulig å utvikle reglementer for tømmersortering og trelastsortering som stemmer bedre overens med hverandre enn de reglementsettene som er benyttet under disse to skurforsøkene, men reglementene benyttet under skurforsøk II må sies å være et skritt i riktig retning av hvordan reglementene bør utformes.