Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1990
Forfattere
Mette M. HandlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åge Langhammer Harald OpdahlSammendrag
Dette arbeidet tar sikte på å vise hovedtrekkene i ospas normale bestandsutvikling etter ulike inngrep. Materialet er primært hentet fra forsøksresultater og litteratur fra Fennoskandia og Nord-Amerika. Fremstillingen bygger også på praktiske erfaringer fra forsøksarbeid med osp i Norge gjennom mer enn 40 år. En systematisk forskning på osp som skogstre i Norge tok til ved Ingeniør F.H. Frølich\"s Fond i 1942. Resultater fra denne virksomheten inngår blant annet i publikasjoner av Børset & Haugberg (1960) og Institutt for skogskjøtsel (1985). Norsk osp (Populus tremula L.) og amerikansk osp (P. tremuloides Michx.) har nokså likt vekstforløp (Fig. 1), derfor er det her også lagt vekt på amerikanske undersøkelser. Ospa er både med hensyn på foryngelse og bestandspleie lett å ha med å gjøre. Selv med mangelfull pleie vil tette foryngelser av osp kunne opprettholde bestandspreget. Men hvis man vil oppnå en høy nyttbar volumproduksjon, tilfredsstillende diametertilvekst, god sunnhetstilstand og store dimensjoner, er bevisste inngrep nødvendige. I praksis vil det være aktuelt med ett, to eller tre inngrep. Tidlige, sterke inngrep, for eksempel før 5 års alder, kan ikke anbefales. Det kan føre til nye oppslag av osp. Frem til 15-20 års alder vil tette foryngelser gjennomgå en sterk selvtynning og en gunstig oppkvisting. Et sterkt første (-eller eneste) inngrep bør komme ved 15-20 års alder. Velger man 3 inngrep kan det første komme tidligere, ved 10-15 års alder. Treavstanden etter hogsten kan da være mellom 3 og 4 m, betinget av blant annet planlagt antall inngrep senere. Som veiledning for når spesielt andre og tredje inngrep bør skje, kan en bruke kronestørrelsen. Denne bør være ca. 50% av trehøyden. Det er en klar sammenheng mellom kronestørrelse, diametertilvekst, råtefrekvens og omløpstid. Hvis det er gode markedsutsikter for kvalitetstømmer av osp, bør en legge større vekt på kvalitet og dimensjon enn på jevn trefordeling i bestandet. Eksempler på alternative inngrep for amerikansk osp er vist i tabellene 1, 2 og 3 (etter Perala 1978). Inngang i tabellene er hogsttidspunkt og -styrke (treavstand, S%). Resultatet viser andel skur- og finértømmer i prosent, og relative tall for nyttbar volumproduksjon. Peralas oversikter bør under vanlige vekstforhold også kunne være veiledende for pleie av osp i Norge. Resultatene hans faller i store trekk godt sammen med erfaringer og forsøksresultater fra norske forhold. Naturlig foryngelse av gran under skjerm av osp er vanlig i ospeområdene. Både 1- og 2-etasjete blandingsbestand av osp og gran har en god sunnhetstilstand og høy volumproduksjon. Et plantet bestand av osp og gran ved Larvik hadde for eksempel en årlig løpende tilvekst på 30 m3 pr. ha ved 26 års alder.
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn Roll-HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Odd Eilertsen Rune Halvorsen Økland Tonje Økland Oddvar PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Seif S. Madoffe Øystein AustaråSammendrag
Growing for a period of 24 weeks after being infested with pine woolly aphids, Pinus patula seedlings lost 12.2 and 14.1 per cent diameter and height growth respectively, compared to uninfested seedlings. Reduction in dry weight biomass production amounted to 27.8 per cent for the roots and 20.9 per cent for the shoots and stems.
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn TveiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Basisdensitet, fastmasseprosent, råvolumvekt, rå-løsvolumvekt, tørrstoffprosent og tørr-løsvolumvekt er målt og beregnet for en rekke lass av flisvirke levert fra sagbruk til forskjellige industritomter ved treforedlingsindustri. Gjennomsnittlig basisdensitet for granflis er beregnet til 390 kg/m3 (Tabell 1). Den tilsvarende densitet for furuflis er 415 kg/m3 (Tabell 2). Differansen er signifikant. Fastmasseprosenten er målt ved leveringssted. I gjennomsnitt for granflis er denne fastmasseprosenten beregnet til 37,4% (Tabell 3). For furuflis er den tilsvarende fastmasseprosent 38,1 (Tabell 4). Furuflisen har en signifikant høyere fastmasseprosent enn granflisen når leveringsstedet er det samme. Fastmasseprosenten opplastet sagbruk kan beregnes ut fra avtaler mellom partene. I gjennomsnitt for granflisen er fastmasseprosent, korrigert til opplastet sagbruk, beregnet til 34,7% (Tabell 5). Den tilsvarende fastmasseprosent for furuflisen er 35,6% (Tabell 6). Råvolumvekten (forholdet mellom råvekt og fastvolum) er beregnet ut fra lassvekt, og et fastvolum beregnet på grunnlag av målt basisdensitet og tørrstoffprosent. Gjennomsnittlig råvolumvekt for granflisen og furuflisen er henholdsvis 911 kg/m3 (Tabell 7) og 966 kg/m3 (Tabell 8). Rå-løsvolumvekten (råvekt pr. løskubikkmeter) er for granflis og furuflis beregnet til henholdsvis 339 kg/lm3 (Tabell 9) og 371 kg/lm3 (Tabell 10). De tilsvarende rå-løsvolumvekter, korrigert til opplastet sagbruk, er henholdsvis 318 kg/lm3 (Tabell 11) og 347 kg/lm3 (Tabell 12). Forskjellen i rå-løsvolumvekt mellom treslag er signifikant. Tørrstoffprosenten for granflis og furuflis er i gjennomsnitt beregnet til henholdsvis 44,2% (Tabell 13) og 43,5% (Tabell 14), varierende fra under 30% til over 80% (Fig. 1-5). Tørrstoffprosenten varierer systematisk med leveringstidspunkt gjennom året (Fig. 6-9). Ved samme leveringstidspunkt er det ikke noen signifikant differanse i tørrstoffprosent mellom granflis og furuflis. Tørr-løsvolumvekten (tørrvekt pr. løskubikkmeter) er for granflis i gjennomsnitt beregnet til 147 kg/lm3 (Tabell 15). For furuflis er det tilsvarende gjennomsnittstall 162 kg/lm3 (Tabell 16). De tilsvarende tall for den korrigerte tørr-løsvolumvekten er henholdsvis 137 kg/lm3 (Tabell 17) og 151 kg/lm3 (Tabell 18).
Forfattere
Mette Goul ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag