Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
H. BjørnstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
P. KraftSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens Kværner G. Ausland L. WestlieSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Årsakene til skalskade hjå plomme har vore undersøkt. Prøver med ekstra kalk og bor reduserte ikkje problemet. Det har vore varierande resultat med å setja inn ekstra tiltak mot midd og bladmidd. Registreringar i plommehagar i Hardanger viste at mengda av plommebladmidd auka utover i juni. I hagar med mykje bladmidd fann ein meir skade enn i hagar med lite bladmidd. Det vert stilt spørsmål om utsetjing av rovmidd, eller ekstra svovelsprøytingar i juni kan redusera problemet.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Bruk av ubehandla og våtkompostert storfegjødsel har ikkje gjeve forskjell i tørrstoffavling, opptak av N i avling eller utnyttingsgrad av N. Tap av ammoniakk under prosessen med våtkompostering er ei ulempe. Kostnaden med våtkompostering må vurderast opp mot fordelar som redusert smitterisiko av patogene og parasittære organismar, redusert ugrassmitte, mindre lukt, betre flyteevne og reinslegare verknad på bladverk. For å oppnå god verknad av nedmolding i attlegget, er avling og næringskrav i attleggsåret viktig. Forsøka viser at redusert gjødselmengd i attlegget og tilføring av gjødsla på etablert eng er generelt gunstig. Tilsetting av vatn eller vatning etter spreiing har gjeve gode resultat.
Forfattere
Olavi Junttila Jorunn E. Olsen Jarle Nilsen Inger Martinussen Thomas Moritz Maria Eriksson Olof Olsson Göran SandbergSammendrag
Resultatene viser at det er en signifikant effekt av havre PHYA genet på kulde tilpasning hos Populus. Dette indikerer at det kan være et kvantitativ forhold mellom konsentrasjonen på fytokrom genet og tilpasning til fotoperiode.
Sammendrag
Dette bokkapitlet er en oversikt over effekter av klorofyll, karotenoider og flavonoider i grønnsaker mot kreft, hjerte - kar sykdommer og virus. Det er funnet beskyttende effekt av et øket grønnsakkonsum på kreft i munn, svelg, spiserør, lunger, mage, tykktarm og endetarm. Disse stoffene har også vist seg å kunne bidra til en mulig senket risiko for hjerte-kar sykdommer. Vi kan konkludere med at det også ser ut til å være en beskyttende effekt av flavonoider mot flere virussykdommer. Gulrøtter, tomater, løk, og grønne grønnsaker som broccoli, grønnkål, persille, bladcelleri og spinat inneholder høyest nivå av disse beskyttende stoffene.