Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Gunnar Ogner Kari Anne SølvernesSammendrag
The impact of elevated CO2 and increased temperature on the soil of a mini forest ecosystem was investigated in an open-top chamber experiment. The CO2 treatments of the OTCs were ambient, 500 and 700 mmol CO2 mol-1 with an ambient outdoor control. All soils were warmed by natural air flow and radiation to a temperature 2-3 C above a corresponding forest soil site. Overheating was prevented by a cooling system. Silver birch and Norway spruce were planted in undisturbed soil monolithic profiles, with their original understory, in lysimeters and compared to a lysimeter control with understory only. Soil samples were collected in the forest at the end of the experiment and used as reference samples. Increased temperature was found to cause the greatest effect on soil. All data clearly indicated increased breakdown of the soil organic matter with increased temperature. The breakdown of raw humus gave a decrease in concentration of total C, total N, and in the exchangeable plus extractable elements (org.-C, Ca, K, Mg, Mn, t-P and t-S) relative to the original forest reference soil in the range of 18 - 57 %. The exchangeable plus extractable elements (Al, Fe, Si, NH4-N and org.-N) from the raw humus layer increased in concentration relative to original forest soil by 28 - 96 %. The effect of different vegetation on soil quality was less than for the temperature increase. Birch had the strongest effect by decreasing soil acidity and the concentration of exchangeable Al throughout the soil profile relative to spruce. Birch also increased weathering of mineral soil relative to spruce. The effects of CO2 treatment on the soil were clearly smaller than for the temperature and vegetation parameters. Elevated CO2 gave increased concentrations of exchangeable plus extractable Zn, organic C and organic N for the raw humus layer of the understory and spruce vegetation relative to the raw humus of the birch lysimeters. Principal component analysis of the complete data set indicated an effect of elevated CO2 on the humus layer relative to the ambient treatments. This effect was seen most clearly in the lysimeters with understory vegetation.
Forfattere
Magne SætersdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Toril Håkestad KristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leiv Mortensen Hans R GislerødSammendrag
The influence of three reative air humidities and two lighting periods on growth, vase life and leaf-water relations was studied in 14 rose cultivars.It is concluded that high air humidity and continuous lighting in general should be avoided in the production of greenhouse roses.
Forfattere
Svein Solberg E BøeSammendrag
A survey among onion (Allium cepa L.) growers and extension officers in Toten, Norway, was carried out during the period 1981-1995. The study was used both to describe trends in onion crop management and to pinpoint some factors related to total post-harvest losses due to watery scales (WS). The occurence of WS increased during the first part of the 1980"s. Annual variations in watery scales can be explained by meteorological data. Years with high precipitation in August and September had the highest frequency of WS. A positive correlation between rainfall during the 3 last days of field curing and WS was found. High air humidity could also be ralated to high occurence of WS.
Forfattere
M.J. Latkowska Harald Kvaalen M. AppelgrenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir I. Vestøl Francis Colin Michel LoubéreSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir Wæhler GustavsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Med utgangspunkt i ein rekneskapsmodell på sektornivå for hushaldsinntekter for jordbrukarhushald drøftar vi i dette notatet enkelte spørsmål som bør/må avklarast før det eventuelt er mogeleg å utvikle prognosemodell for utvikling i slike hushaldsinntekter. Eit spørsmål er om ein kan gå ut frå profittmaksimering eller ein annan målfunksjon. Usikkerheit er eit sterkt argument mot profittmaksimering. Eit anna moment er at jordbrukarhushald er både produsentar og konsumentar. Nyttemaksimering kan vere meir relevant enn profittmaksimering, eventuelt at ein nyttar modellar som forutset båe delar. Det er grunn til å tru at på kort sikt (innafor ein produksjonsperiode) produksjonsopplegg og arbeidsfordeling svært fast. Inntektene blir difor direkte avhengige av eventuelle endringar i prisar og andre eksterne faktorar, som t.d. været. På lengre sikt, men framleis kort sikt i økonomisk meining, er det mogeleg å endre produsert kvantum og arbeidsinnsats i jordbruk og annan aktivitet. I notatet er tre modelltypar drøfta: økonometriske modellar, optimeringsmodellar (kortsiktige) og langsiktige modellar (eventuelt med tidsperspektiv innebygt). Under kortsiktige optimeringsmodellar har ein i hovudsak sett på rekursiv lineær programmering. Hovudvekta i dette notatet er ikkje på langsiktige modellar, så det er i hovudsak dei to første modelltypane som er mest aktuelle. Både økonometriske modellar og rekursiv programmering byggjer på ein føresetnad om at bøndene i framtida reagerer omtrent som dei har gjort i tidlegare år. Spesielt i sektormodellar er det grunn til å ta eksplisitt omsyn til teknologiske endringar. Desse skuldast i stor grad forsking og utvikling utanfor jordbruket, og vert innebygde i innsatsfaktorar til jordbruket. I økonomiar i vekst er det erfaringsmessig sterkare auke i lønsnivå utanfor jordbruket enn i jordbruket. Dette kan delvis oppfattast som ein verknad av teknologisk utvikling i dei enkelte næringar og etterspørselsforhold. På den andre sida har jordbruket mykje langsiktig og spesialisert kapital. Dette kan bidra til at tilpassingane i jordbruket går relativt seint, at eventuelle overskotsproblem er vanskeleg å få slutt på, og at inntektsnivået (faktorinntekta) er relativt lågt. I dette arbeidet har vi ikkje forsøkt å kvantifisere modellen.