Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2002

Sammendrag

Rapporten gjev ei oppsummering av dokumentasjon på jord og klima i Sogn og Fjordane, inkl. berggrunn og lausmassar. Vidare kva krav ulike frukt-, bær - og grønsakslag set til desse parametrane. Poteter sine krav er også omtala. Ut frå dette er det føreslått dyrkingssoner for frukt- og grøntproduksjonen i fylket. Rapporten har mange kartvedlegg som illustrerer klima og avsetningar.

Sammendrag

Pollineringstilhøve hjå viktige plommesortar, både nye og eldre, er presenterte. Avalon og Reeves har dårleg pollen, medan Excalibur og Jubileum har godt pollen. For å sikra god pollinering i Reeves er tilrådd å ha to pollensortar i plantinga - Althanns og Opal eller Victoria.

Sammendrag

Kort historikk, omfang og lokalisering av norsk sortsutvikling i frukt og bær er presentert. Vidare kva som finst av materiale i ulike fasar av utprøving og godkjenning, og ny organisering av sortsutviklinga er omtala. I artikkelen er det vist til at norsk sortsutvikling har gitt vesentlege bidrag til sortstilfanget i Noreg. Det er mykje materiale som skal prøvast ut i åra framover, og heile næringa må dra saman for å skaffa nok ressursar til dette arbeidet.

Sammendrag

Produksjon av agurk, melon, vannmelon og squash, alle tilhørende gresskarfamilien er av stor økonomisk betydning for grønnsakdyrkermiljøet i Almeria i Spania. Problemer med sopp, bakteriesjukdommer og virus er ikke uvanlig og flere av disse problemene kan også oppstå i norske agurkproduksjoner.

Sammendrag

Artikkelen beskriver grønnsaksomsetning i Almería området og problemene knyttet til den intensive produksjonen.

Sammendrag

Lang høstesesong er nødvendig for å øke salget av bær til friskkonsum. For å forlenge høstesesongen for bær i Norge er det nødvendig å ta i bruk klimaregulerende tiltak som regntak, plasttunneler og  veksthus. Erfaringene så langt viser også at det er nødvendig med regntak til bringebær og bjørnebær også i normal høstesesong for å produsere topp kvalitet og samtidig være leveringssikre. Kjølelagring av planter er aktuelt for sein høstavling.

Sammendrag

Kap. 19. Sauens atferd Kapittelet beskriver de viktigste og mest karakteristiske atferdsmønstre hos sau. Kapittelet omfatter sauens beiteatferd, flokkatferd og sosialatferd, samt sauens reproduktive atferd og atferden til mor og lam. Kap 20. Hus og innredning til sau Dette kapittelet beskriver forskjellige hustyper og innredningsdetaljer til sau, med spesiell fokus på hvilken løsninger sauene selv velger. Ved investering i hus og innredning må man likevel som oftest gjøre en totalvurdering basert på dyrevelferd, arbeidsmiljø, praktiske hensyn og ikke minst økonomi.

Sammendrag

16 vokterhunder tilhørende 13 eiere deltok i den andre sesongen av dette treårige utredningsprosjektet (2000-2002). Målet er å undersøke effekten av et tilpasset vokterhundbruk til ulike driftsformer i saueholdet, samt å sikre oppfølging og videre utvikling av landets vokterhundarbeid. Spørreskjemaer til vokterhundeiere i 2001 fokuserte på endringer i status og  bruksmåter for vokterhundene og tid og kostnader benyttet til vokterhundarbeid. To av hundene er avlivet siden i fjor grunnet angrep på sau, tre har vist uønsket aggressivitet overfor gjeterhunder og tre har opptrådt aggressivt overfor mennesker. Disse atferdsproblemene må tas seriøst og vurderes i forhold til avl og sosialisering. Fire ulike bruksmåter for vokterhunder er beskrevet: 1) vokterhunder i kombinasjon med gjeting, 2) vokterhunder på inngjerdet beite, 3) vokterhunder alene med sau i utmark og 4) vokterhunder på patrulje. Dersom man kun ser på arbeidsinnsatsen som kreves er metode 2 den klart rimeligste, deretter følger metode 3, 4 og 1. Kostnadene må imidlertid ses i lys av tiltakets tapsreduserende effekt, de ulike driftstilpasningers påvirkning på lammevektene, kostnader ved gjerding med mer. En sammenlikning av kostnadseffektiviteten til de ulike bruksmåter vil bli konkretisert i sluttrapporten etter beitesesongen 2002. Prosjektet har initiert organisering av vokterhundeierne i Norsk Vokterhund Forbund.