Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Kombinasjonen av høy temperatur i september og tidlig snøfall i oktober har ført til at det våren 2003 er mye daugras og snømugg i mange frøenger. Artikklen gir inntrykk og råd foran vekstsesongen.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over arealer, avlinger og forsøksvirksomhet i ulike arter i 2001 og 2002.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Gjødslingsråd til eng etter første slått i 2003. Våte forhold i mai og overvintringsskadar påverkar behovet for gjødsling etter førsteslåtten. Normal eller litt auka gjødsling blir generelt tilrådd
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
På Planteforsk Landvik ble det sommeren 2003 bygd to nye lysimetergreener. En av greenene skal bruke til å studere faren for avrenning av inntil fire forskjellige plantevernmidler fra USGA-greener bygd opp med og uten organisk materiale i vekstmediet. Den andre greenen skal brukes til å måle avrenning av næringsstoffer fra USGA greener uten organiske materiale eller med hage/parkavfallskompost, slamkompost eller torv i vekstmediet. Denne artikkelen gir detaljer om konstruksjonen av de to greenene.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
De tre grunnleggende forutsetningene for at et grasfrø skal spire er tilgang på vann, tilgang på oksygen og tilstrekkelig temperatur i spiremediet. I tillegg framheves det ofte at mangel på lys, opphoping av karbondioksyd og andre spirehemmende forbindelser og konkurranse fra eksisterende plantedekke kan hemme etableringa av nye grasplanter. Denne artikkelen gir råd om resåing av grasarealer på golfbaner.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir en foreløpig oversikt over avlingsnivået i norsk konvensjonell og økologisk frøavl i 2003 basert på frøforretningenes prognoser pr 1.novemer 2003.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Økologisk frøeng av "Grindstad" timotei og "Fure" engsvingel ble sådd i reinbestand eller med en underkultur av "Milkanova" kvitkløver (600 g grasfrø + 100 g kløverfrø/daa) i seks forsøk med til sammen 15 (timotei) eller 12 (engsvingel) årshøstinger fra 1999 til 2001. I engåra fikk forsøka 0, 3 eller 6 kg tot-N/daa i blautgjødsel av storfe eller tørka kyllinggjødsel. I første engår var frøavlinga mindre på ruter sådd med enn på ruter sådd uten kvitkløver. Dette ble delvis kompensert i andre og tredje engår, men i sum for tre engår var frøavlinga likevel mindre på ruter sådd med kvitkløver enn på ruter sådd i reinbestand. Forurensing av kløverfrø, enten fra sådd kvitkløver eller av ville kløverplanter, førte dessuten til problemer med sertifiseringa av timoteifrøet, særlig i første, men også i andre engår. Optimal gjødsling til timotei og engsvingel var henholdsvis 3 og 0 tot-N/daa i første engår, 6 og 3 kg N/daa i andre engår og 6 og 6 kg N/daa i tredje engår. Kraftigere gjødsling reduserte forekomsten av kvitkløver både i enga og i frøavlinga, men det kunne ikke påvises sikkert samspill mellom såing med/uten kvitkløver og gjødsling. I en ny forsøksserie er det oppnådd lovende resultater med etablering av timoteifrøeng sammen med jordkløver. Foruten å fiksere nitrogen vil jordkløveren hindre ugras (herunder vill kvitkløver og alsikekløver) å etablere seg i frøenga.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Vekstreguleringsmidlet trineksapak-etyl (Moddus) ble prøvd ut i 37 norske frøavlsforsøk fra 1998 til 2002. I Trøndelag førte Moddus (15 g vs/daa ved Z 45-51) til 52% avlingsauke sammenlikna med usprøyta kontroll og 25% avlingsauke sammenlikna med klormekvatklorid (CCC, 200 g vs. ved Z 31-32). PÅ Østlandet utgjorde avlingsauken for Moddus (15 g vs. ved Z 31-32) 18% i timotei, 43% i hundegras, 36% i engkvein og 21% i engsvingel. Sammenlikna med avlingsgevisten ved CCC-sprøyting (200 g vs/daa ved Z 31-32) var denne meravlinga litt mindre i timotei, omtrent lik i hundegras og engkvein og betydelig større i engsvingel. I rødsvingel gav kombinasjonen av CCC ved Z 31-32 og Moddus ved Z 45-51 større avlingsauke enn om ett av preparatene ble brukt alene. I bladfaks var Moddus effektive bare sein sprøyting (Z 45-51), men avlingsauken ved denne behandlinga var mindre enn ved CCC-sprøyting ved Z 31-32. Moddus hadde ingen sikker virkning på frøavlinga av strandrør eller engrapp. Basert på disse forsøka er nå Moddus godkjent i norsk frøavl av timotei, engsvingel, hundegras, rødsvingel, engkvein og bladfaks.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn Molteberg Morten Eirik Engelsjord Kåre Oskar LarsenSammendrag
Forsøk med utprøving av 43 grassorter under realistiske green-forhold ble anlagt på Planteforsk-enhetene Landvik ved Grimstad og Apelsvoll på Toten i juni/juli 2003. Dette er de viktigste resultatene fra etableringsåret: 1. Krypkvein og hundekvein spirte og utviklet tett plantedekke raskere enn engkvein og rødsvingel. Rødsvingler med korte utløpere etablerte seg jamt over raskere enn rødsvingler uten utløpere. 2. Rødsvingel ble ikke angrepet av sopp i etableringsåret. Innafor kvein-artene var angrepet større i engkvein enn i krypkvein. Hundekvein kom i en mellomstilling. 3. På tvers av alle arter oppnådde hundekveinsorten "Greenwich" det beste helhetsinntrykket på Landvik. På Apelsvoll fikk "Penn A1", "Cato", "Providence", "Penncross", "Penn G1" og "SRX 1119" topp-score, hårfint foran de andre krypkveinsortene. 4. De beste rødsvingelsortene uten utløpere var "Calliope", "Bellaire" og "Center". Av rødsvingler med korte utløpere var "Barcrown" og "Cezanne" på topp. 5. Den norske engkveinsorten "Nor" var sterkest mot sopp, men hadde mindre skuddtetthet enn "Barking", "Denso" og "Lance". "Bardot" var sterk mot sopp og hadde samtidig høy skuddtetthet. 6. Den flerårige tunrappsorten "True-Putt" skilte seg ut med friskere, lysegrønn farge, men grovere blad enn de andre artene/sortene.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
På Planteforsk-enhetene Landvik og Apelsvoll er det sommeren 2004 anlagt nye USGA-greener for utprøving av grassorter under realistiske greenforhold. I månedsskiftet juni/juli ble det etablert sortsprøvingsfelt med til sammen 43 sorter av rødsvingel, engkvein, krypkvein, hundekvein og tunrapp i tre gjentak. Prosjektet skal gå til og med vekstsesongen 2006 og er finasiert av Scandinavian Turfgrass Research Foundation, Mattilsynet og sortseiernes påmeldingsgebyrer.