Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Bjørn Nielsen Marit Jørgensen Magne Mo Åshild T. Randby Per Herman Rønning Rasmus SkjervagenSammendrag
Innblanding av Norstar Kvitkløver i såfrøblanding for engdyrking i et tradisjonelt 2 slåttsystem ved Planteforsk Vågønes Forskingsstasjon har gjennom 4 engår vist en gjennomsnittlig avlingsreduksjon per vekstsesong på 23 % tørrstoff per daa, i forhold til graseng uten innslag av kløver. Et gjødslingsnivå på 19 og 7 kg N per dekar per år for henholdsvis graseng og kvitkløvereng, samt høsteregimene som ble brukt er faktorer som må anses for å ha hatt innflytelse på de resultater som er oppnådd. Avlingsreduksjonen i forhold til grasenga har vært større ved 1. slått enn ved 2. slått. Kvitkløveren har vært bedre representert i enga ved 2. slått enn ved 1. slått, og har etablert seg med en jevnere bestand i de siste engår. Gjennomsnittlig andel av kløver i enga har vært 13 og 23 % av tørrstoff ved henholdsvis 1. og 2. slått. Forventede effekter på kjemisk sammensetning ved kløverinnblanding er i større grad oppnådd ved 2. slått enn ved 1. slått. Dette skyldes sen vekststart om våren hos kløveren og lav konkurranseevne i forhold til de øvrige artene i bestanden frem mot 1. slått. Ensileringsforsøk har ikke påvist problemer med å oppnå godt gjæringsforløp og god surfôrkvalitet ved kløverinnblanding og ved ulike utviklingsstadier i enga. I fordøyelighetsforsøk gjennomført på sau har kløverinnblanding i surfôr gitt økt fordøyelighet av både tørrstoff, organisk stoff, fett, og NDF. Gjennom fôringsforsøk på melkeku er det ikke påvist signifikante effekter av kløverinnblanding verken på fôropptak, melkeytelse, melkekvalitet i form av kjemisk sammensetning og smak, eller på vektendring hos dyra.
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Med bilder og tekst fra Nattmålshaugen beiteområde på Silsand i Lenvik gis eksempler på hovedvegetasjonstyper, deres botaniske sammensetning og endring av denne ved ulike grader av beiting, og om tørrstoffproduksjon på beitet og ubeitet skogsmark og myr. Produksjonspotensialet på utmarksbeiter varierer med naturgrunnlaget og med graden av utnyttelse. Sterk og varig beiting vil endre både botanisk sammensetning og tørrstoffproduksjon.
Forfattere
Anders LunnanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders LunnanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hjortebeiting fører til avlingstap for bonden og redusere kvaliteten på enga. Tapet kan bli særleg stort i attlegg og ung eng. Det er skilnad på kva grasartar hjorten likar best og kor hardt beitepresset er. Der hjorten har beita hardast har han teke nesten halvparten av avlinga.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond Knapp Haraldsen Per Anker Pedersen Roald SørheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingvild Austad Ann Norderhaug Mary Holmedal LosvikSammendrag
Kulturlandskapets store natur-, kultur- og opplevelsesverdier er resultat av landbruksaktivitet og matvareproduksjon gjennom flere tusen år. De største kulturlandskapsverdiene er gjerne knyttet til de små brukene og småskala-landskapet. Småskala-landbruket bygger i utgangspunktet på en mangesidig og spesialisert utnytting av naturressursene, og utfordringen må derfor bli å utvikle driftsformer som i større grad utnytter tidligere generasjoners kunnskap om naturgitte og økologiske forutsetninger. Synliggjøring av verdiene og kunnskap om dem kan gi småskala-landbruket supplerende legimitet i en tid da både subsidier og bygdeutviklingstiltak diskuteres, og avfolking av distriktene er en reell trussel.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
Ei kortfatta tilråding om ugraskontroll for å sikre størst mogeleg avling denne sommaren og hausten kan oppsummerast slik: Areal som er fornya med plog bør følgjast opp nøye. Fleire enn vanleg bør sprøyte attlegget mot vanskelege frøugras. Då unngår ein ugrasslåtten, attlegget kan få stå heilt fram til timoteien skyt og ein er då sikra størst mogeleg avling. Dersom det er nytta korn som dekkvekst i attlegget er det utviklinga til kornet som avgjer haustetida. Normalt bør dette skje 60-65 døgn etter såing. Nysådd eng etter forenkla jordarbeiding utan kjemisk brakking vil ofte bli ugrasrik. Det er viktig å vurdere situasjonen etter kvart, og vurdere behovet for tiltak. Særleg vil krypsoleie ha stor evne til å komme igjen og konkurrere hardt om lys og næring med det nysådde frøet. Krypsoleie er lett å ta med det kjemiske middelet MCPA. Nysådd eng med direktesåmaskin. Tunrapp kan bli eit brysamt ugras i år, og då er det beste rådet å la enga stå heilt fram til dei nysådde grasa set aks. Då får tunrappen sterk konkurranse om lyset, og den vil bli svekka i høve til å slå attlegget fleire gonger. Uansett er det stor fare for at slik eng blir "tynn".