Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
T.J. Årstad Trond HenriksenSammendrag
Kløver kan med fordel såes inn som underkultur i den økologiske kornåkeren. På gårder med lite husdyr vil kløverinnslaget bidra med verdifull næring til neste års vekster. Vi har tidligere vist at kvitkløver egner seg best som underkultur og at Milkanova er en brukbar sort (Økologisk Landbruk nr. 1, 2000). Men når skal underkulturen såes hvis vi vil ha maksimal nitrogensamling og samtidig minimal reduksjon i kornavlingene?Svar: Underkulturen bør normalt såes samtidig med en tidlig ugrasharving.
Sammendrag
Kalver i alderen 9-12 mnd har samme tilvekst om de fores med kraftfor eller egenprodusert valset bygg. Det er usikkert om bedre valsing ville gitt enda bedre tilvekst. Det er videre usikkert om resultatene ville vært de samme dersom forsøket strakk seg over lenger tid. Det er god lønnsomhet å fore med egetprodusert valset bygg i stedet for innkjøpt kraftfor dersom bonden fra før har det nødvendige driftsutstyr.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Marte Tronsmo Åshild Ergon Gunhild Hageskal Ingerd Skow Hofgaard T Hoshino Sonja Klemsdal Nina Lynnebakken Leslie WannerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Phytophthora infestans was isolated from potato leaves and tubers collected from different parts of Finland in 1990-96 and Norway in 1993-96. Isolates were assessed for mating type, resistance to metalaxyl and virulence phenotype. In Finland, 15 % of the isolates (200 isolates tested) and in Norway 25 % of the isolates (642 isolates tested) were A2 mating type. Differences in the A1/A2 ratio were evident among regions and A2 was not found in northern areas. In Finland the frequency of metalaxyl-resistant isolates (1834 isolates tested) decreased from 59 % in 1990-95 to 2 % in 1996. In Norway 59 % of the isolates (491 isolates tested) were resistant to metalaxyl in 1996. All known virulence genes were found in both countries (269 Finnish and 105 Norwegian isolates tested) and race 1.3.4.7.10.11 was most common (resistance gene R9 was not included in the differential set). Oospores were observed in potato leaves from three locations in the southern part of Norway. The implications of the `new" populations in the Nordic countries are discussed
Forfattere
Arne Hermansen T. Amundsen G. Taksdal Steinar Dragland G. Synnevåg M. Flønes Leif SundheimSammendrag
Infection by Mycocentrospora acerina on carrots were examined in the period 1985 to 1995 in monoculture plots at four sites with crop rotation experiments in Norway. At two of the locations, with the most variable climate, the incidence and severity of M. acerina infections on leaves and roots varied most through the different years. At these locations M. acerina attack on the roots was positively correlated with precipitation in July. At one location the incidence of leaf infection corresponded significantly with the incidence on the roots. At one site the length of the storage period was correlated with the incidence and severity of liquorice rot in storage.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved hjelp av multippel regresjonsanalyse ble sammenhengen mellom værdata i ulike måneder i vekstsesongen og norske gjennomsnittsfrøavlinger av timotei undersøkt for perioden 1970-1999. Analysen viste at frøavlinga i denne perioden økte med henholdsvis 0,8 og 0,9 kg pr dekar og år for nordnorske og sørnorske timoteisorter. Av de ulike klimavariablene hadde økende temperatur i april (m.a.o. tidlig vekststart) størst positiv virkning på frøavlinga, særlig i den sørnorske sorten Grindstad. Størst negativ virking hadde økende temperatur i mai og juni og økende nedbør i juli og august.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) utførte sommaren 1999, vegetasjonskartlegging i eit område på 100 km², det meste i Sør-Fron kommune i Oppland. Kartlegginga omfattar fjellområdet mellom Håkåseterdalen og Espedalen (I mangel på lokalt namn er Håkåseterdalen i rapporten, bruka som felles nemning for dalføret frå Børkdalssetrin til Fagerli. Som felles namn på kartleggingsområdet er bruka Børkdalsfjellet). I det framstilte kartet er det teke med areal på vestsida av Håkåseterdalen som vartkartlagt for Fron ideforum i 1998. Dette avdi eitt av måla med kartlegginga har vore å dokumentere beitekvalitetar innan Børkdalsfjellet beitelag, som også omfattar desse areala. Initivtakar til prosjektet har vore Børkdalsfjellet sankelag gjennom Erling Skurdal i Norsk sau- og geitalslag. Oppdragsgjevar har vore Sør-Fron kommune. Fleire partar er med i Finansieringa. Vegetasjonskartlegginga er utført etter NIJOS-instruks for kartlegging i M 1:50 000. Feltarbeidet er utført av Michael Angeloff, Hans Petter Kristoffersen og Yngve Rekdal. I tillegg til vegetasjonskartet er det utarbeidd 3 avleidde temakart. Kartkonstruksjon er utført av Anbjørg Andersen og kartpresentasjon av Astrid Bjørnerød. Foto er tekne av underteikna med mindre anna er nemnt.
Forfattere
Olav BalleSammendrag
Det er gitt en oversikt over vegetasjonskartlegginger i Norge i målestokker fra 1:1.000 og ned til 1:250.000. 99 138 km2 er registrert som vegetasjonskartlagt areal, men pga. at samme areal kan være tatt med under flere forskjellige kartlegginger, er reelt kartleggingsareal anslått til ca. 90 000 km2.