Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

In the Nordic countries several composting plants for source separated organic household waste (SSOW) experience problems with slow degradation of organic matter and stagnation of temperature around 45-50ºC in early phases of the composting process. The process problems have been connected to high content of organic acids and domination of fermenting organisms in the waste. To break the domination of fermenting organisms, measures must be taken to develop an aerob, thermophilic bacteria population. We have studied how lime addition and adjustment of the SSOW:bulking agent (BA)-ratio influence the development of thermophilic conditions and high-rate respiration in SSOW-based composting.

Sammendrag

In the Nordic countries several composting plants for source separated organic household waste (SSOW) have experiences problems with establishment of high-rate respiration processes. The problems with start-up of the high-rate composting phase can be related to sensitivity of the thermophilic microflora to low pH in the composting material. Low pH is caused by high content of organic acids produced by fermenting microorganisms in the waste. In our studies we investigated the effect of different ratio of SSOW mixed with bulking agent in the development of short organic acid content and the shift from a fermentative to aerobic bacteria population during composting.

Sammendrag

I eit prosjektet "Kostar hjorten meir enn han smakar" ved Bioforsk Vest Fureneset har ein sidan 1999 sett på problema som har oppstått i møtet mellom ei veksande hjortestamme og utøving av tradisjonell næringsverksemd innan jord- og skogbruk. Prosjektet har ein brei innfallsvinkel, og tek opp fleire ulike aspekt knytt til den store hjortebestanden. Eit av desse går på engkvalitet og korleis eit høgt beitepress av hjort bidrar til at isådde yterike grasartar går ut tidlegare slik at enga eldes raskare. Frøblandingane ein finn i handelen i dag er samansatt av ulike grasarter og sorter som er tilpassa vekstvilkåra i ulike delar av landet. Sortsvalet er gjort for å sikre høg avling og gi eit smakeleg fôr med god balanse mellom energi- og proteininnhald for å auke opptaket av grovfôr og samtidig gi husdyra ein optimal diett. Vert den botaniske artssamansetjinga i enga endra vil desse parametrane også endrast og dermed kvaliteten på eng og avling. Resultata har synt at sterk beiting endrar den botaniske artssamansetjinga i enga, artar som timotei går ut mens engrapp og engsvingel aukar. Dermed vert også engkvaliteten påverka, ung 1. års eng og attlegg er spesielt utsett.

Sammendrag

Ærfugl  er en karakteristisk og relatrivt vanlig art langs kysten av Skandinavia. Den har hatt en viktig økonomisk betydning for folk langs kysten gjennom flere hundrede år som en klide til mat og dun, en utnyttelse som i dag har opphørt. På grunn av en kontinuerlig nedgang i ærfuglpopulasjonen på øya Tautra i Trondheimsfjorden siden slutten av 1970 åra har flere ulike bevaringstiltak vært satt i verk, uten at en til nå har lykkest med å snu utviklingen.  Denne artikkelen presenterer forsøkene på å bevare en minkende ærfuglpopulasjon som en case-studie på utfordringene knyttet til bevaring av kulturlandskap, og illustrerer de komplekse forbindelsene mellom menneskelig bruk av biologiske ressurser og skaping av habitat i det førindustrielle jordbruket. På Tautra har jordbrukets utnytting av utmark og utmarksressursene tilført landskapet habitat som er viktige for ærfuglbestanden. Artikkelen synliggjør hvorledes forvaltingsregimet har å fokusert på enkelttiltak ensidig rettet mot enkeltarter og unnlatt å oppdage og inkorporere flere dimensjoner med betydning for forming og vedlikehold av habitat for arten. For å lykkes med å bevare biologiske verdier og forstå den økologiske dynamikken mellom habitat og populasjoner i kulturlandskap må de historiske aspektene knytta til resursutnyttingen involveres. Siden biodiversitet og økologisk dynamikk i et habitat er relatert til andre habitat, er det nødvendig å inkludere mosaikken mellom forskjellige habitat i den langsiktige forvaltingen av slike områder.

Sammendrag

I debatten om økologisk landbruk og plantevern vert det hevda at bruk av plantevern mot mellom anna insekt og midd vil forstyrre balansen i kulturen. Det er viktig å ha med seg at det å dyrke ein kultur over eit større areal er ei forstyrring i seg sjølv og at resultatet ofte er større angrep på grunn av lett tilgjengeleg mat.

Sammendrag

Mørk ringråte er under spredning i flere land i Europa. Blant flere tiltak for å bekjempe sykdommens videre spredning har EU i sitt Rådsdirektiv 98/57/EC bestemt at medlemslandene skal utføre systematiske undersøkelser av vassdrag for eventuell forekomst av bakterien Ralstonia solanacearum. Denne forebyggende overvåkingen utføres nå også i Norge. Risikoen for introduksjon ansees å være i stor grad knyttet til importpotet fra land der sykdommen forekommer og derfor til industripotetbedrifter som bearbeider importpotet. Det blir analysert prøver av vaskevann og flytende avfall fra potetindustribedrifter. I tillegg blir det tatt vannprøver og planteprøver (Solanum dulcamara) av vassdrag i nærheten av disse bedriftene, dersom de mottar utslipp fra disse. I sesongene 2003, 2004 0g 2005 er det totalt blitt testet 149 prøver uten at organismen er blitt påvist.

Sammendrag

Kronikken diskuterer EUs Vannrammedirektiv og muligheten for å nå målene som skisseres der sett i lys av resultatene fra overvåkingsprogrammet JOVA: Jord og vannovervåking i landbruket.

Sammendrag

Partikkel film av leire (kaolin) er testa som eit plantevernmiddel i eple- og plommeproduksjon. resultata viste ein klar reduksjon i talet bladmidd og skade av sommarfugllarver. Kaolin hadde ein negative effekt på rovmidd, og frukttremidd viste tendensar til å auke i behandlar ruter.