Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Flere dyrkingssystem, med et spekter fra konvensjonell åpenåkerdrift uten eng eller husdyr, til økologisk husdyrhold med lite åpenåker, er blitt sammenlignet på Apelsvoll. Etter 14 år har vi undersøkt en rekke indikatorer på jordstrukturen, og har funnet tegn til tydelige forverringer av jordstrukturen ved årlig høstpløying uten eng. Flere av indikatorene viser positiv virkning av å ha økende andel eng i omløpet. Jordarbeiding uten pløying har også gitt høy strukturstabilitet og det bevarer moldinnholdet i jorda.
Forfattere
Christian UhligSammendrag
Reindeer husbandry has lead to consecutive landscape changes in Finnmark, Northern Norway, during the last 30 years. Vegetational changes, particularly the degradation of fruticose lichen winter pastures, are well documented. Impacts on other landscape components such as soils are less known. The aim of this paper is I) to document changes in soil properties due to reindeer grazing and II) to specify potential implications for future landscape changes and management. In general, reported pattern for impacts of reindeer grazing on lichen pastures are rather similar, but opposite to those found for the post-fire succession of many lichen dominated boreal and arctic ecosystems, which floristically are characterized by the succession of cryptogams. Based on this assumption four degradation/ succession stages (DS) ranging from an average fruticose lichen (FL) carpet exceeding 4 cm in depth (DS I) to the total disappearance of FL and dominance of crustose lichens and bare mineral soil (DS IV) were characterised. Results showed a significant decrease in humus mass per area from approximately 4800 g/m2 (DS I) to 4100 g/m2 (DS II) and 3600 g/m2 (DS III). Furthermore, total calculated amounts of the essential plant nutrients N, P, Ca, Mg, and K stored in the upper organic horizon at DS III were about 30 to 45 % lower than those of DS I. Findings clearly indicate that degradation of fruticose lichen carpets by reindeers also negatively influence on soil organic matter quantity and quality. At Finnmarksvidda the organic layer can be considered the key factor for soil fertility, and thus landscape stability. The sustainable management of soil resources may therefore be of vital importance to avoid further degradation of reindeer pastures on Finnmarksvidda.
Forfattere
Christian UhligSammendrag
Beitende pattedyr kan ha stor innvirkning på jordsmonnets fertilitet gjennom tilføring av avføring og tråkk. For arktiske herbivorer som reinsdyr har det hittil vært antatt at de øker beitenes fertilitet. Resultater fra nyere undersøkelse viser derimot at dette ikke er tilfelle for beitene på Finnmarksvidda, hvor det ble påvist at reinbeite kan føre til jordforringelse. Hovedmålet med denne presentasjonen er å finne en forklaring på de åpenbart motsigende påstandene ved å sammenstille resultatene om herbivorenes innflytelse på beitenes fertilitet. Resultatene viser at herbivorer kan påvirke beitenes kvalitet på alle tenkbare måter: positiv, negativ og ikke målbart. Generelt viser det seg at økosystemets respons på beiting er avhengig av dets evne til å nyttiggjøre seg avføringens næringsstoffer, og dermed dens betydning på systemets primær- produksjon og næringssyklus. På steder hvor beiting øker den langsiktige næringssyklusen vil dette føre til økt fertilitet og dermed økt beitekvalitet. Det motsatte kan derimot forventes på steder hvor beiting minker næringssyklusen. Ved å overføre dette konseptet til de lavdominerte vinterbeitene på Finnmarksvidda ble følgende funnet. De lett bio-tilgjengelige næringsstoffene fra reinens avføring ble tilført systemet i en periode med forholdsvis lav biologisk aktivitet som dermed har liten evne til å fiksere dem. I tillegg havner reinens urin og møkk ofte i snøen eller på frossen mark, og blir dermed ikke umiddelbart tilført jordmonnets næringspool. Den sesongbestemte utsatte tidsforskjell mellom reinens tilgjengeliggjøring av essensielle næringsstoffer om vinteren og deres biologiske assimilasjon øker risikoen for tap av disse, spesielt under snøsmeltings perioder om våren. Samtidig bestemmes økosystemets fysiske evne til å holde på næringsstoffene av dets kationbyttekapasitet (KAK). På de lavdominerte beitene på Finnmarksvidda er det humus og reinlav som utgjør det meste av systemets KAK, og begge blir negativ påvirket av reinbeite. Jordforringelsen på Finnmarksvidda kan dermed, i hvert fall delvis, forklares gjennom en ukomplett næringssyklus som resultat av både beitetidspunkt og en i utgangspunktet lav jordfertilitet. Reinbeite, spesielt om vinteren, øker dermed ikke nødvendigvis beitenes kvalitet.
Forfattere
Åsmund Austarheim Harald Urstad Lars Helge Frivold Samson ØpstadSammendrag
Skadar av hjort på granskog har vorte eit problem for mange skogeigarar. Skadeomfanget viser store lokale variasjonar. " Kvifor øydelegg han skogen min medan skogen til naboen får stå i fred, undrar mange skogeigarar. Store ressursar står på spel, og kostnadene hjorten påfører skogbruket er skeivt fordelt i forhold til inntektene hjorten gir.
Sammendrag
Å ta vare på og skjøtta kulturlandskapet vert i dag peika på som ei av målsetjingane i landbrukspolitikken. Situasjonen er at mykje av dei tungdrivne jordbruksareala ikkje lenger vert nytta til slått- og beiteland. Mindre beitebruk i utmark er eit anna trekk ved utviklinga. Resultata av desse endringane er at områda gradvis gror til med kratt og skog. Kulturminna som oftast står i samanheng med kulturlandskapet, misser dermed noko av det som bind desse saman til ein heilskap. Mange av områda med helleristingar i Noreg ligg i jordbruksområde eller nær inntil. Noko av skjøtselstrategien er å hindra overgang frå eit ope grasdekt område til eit busk- og tresett område med lyng og einer som botnvegetasjon. Lyngvegetasjon verkar til at jordsmonnet vert surare, og dermed meir aggressivt i vitringssamanheng. Kalking motverkar slik utvikling. Oppbygging av meir biomasse i form av treaktig vegetasjon aukar fåren for skade som ein lauseld kan valda. Skjøtting av området med slått der det ligg til rette for det, eller beiting med småfé, står fram som tenleg i skjøtselsamanheng.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Informasjon om gjødsling til timoteifrøeng under norske forhold basert på forsøksresultater og pratisk dyrking.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Vekstregulering med Moddus gir mindre legde ved blomstring slik at forholdene under pollinering/ frøsetting bedres, samtidig som problemene med gjennomgroing av bunngras reduseres. I middel for fem ulike gjødselledd og fire felt var avlingsnivået 21 prosent høyere på ruter behandlet med 60 ml Moddus/daa ved begynnende strekningsvekst enn på ubehandla ruter. Når frøenga behandles med Moddus er det ikke nødvendig å porsjonere ut gjødsla om våren i flere omganger. I middel for fire felt ble de høyeste frøavlingen oppnådd på ruter hvor all gjødsla (9 kg N/daa) var tilført ved vekststart (dagens praksis). Delt vårgjødsling kan være positivt når frøenga ikke sprøytes med Moddus. I middel for fire felt ble det på usprøyta ruter oppnådd 13 prosent høyere avling når en total N-mengde på 9 kg/daa ble fordelt med like mye ved vekststart, Z 31 og Z 52, enn når alt nitrogen ble tilført ved vekststart.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Informasjon om den nye organisasjonen Bioforsk
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Informasjon om Nordisk frøavlsseminar som arrangeres hvert fjerde år på omgang mellom de nordiske landa. I 2006 avholdes seminaret i Danmark i perioden 12. " 14. juni 2006.
Forfattere
Per Ove Lindemark Lars Tørres HavstadSammendrag
Ulike strategier for høst- og vårgjødsling i frøeng av "Grindstad" timotei (Phleum pratense L.) i gjenleggsåret og første engår ble prøvd ut i til sammen fem feltforsøk på Sørøstlandet i perioden 2003-2005. I hvert felt var det med ugjødsla ruter og ruter som var gjødslet med 30 kg N ha-1 om høsten i gjenleggsåret, enten like etter tresking av dekkveksten (bygg eller vårhvete) eller om lag en måned etter tresking. De tre ulike høstgjødslingsledda ble om våren i første engår kombinert med fire ulike N-strategier ved vekststart + begynnende strekningsvekst i midten av mai (75+0, 0+75, 50 +25 og 25 +50 kg N ha-1). Gjødsla ble tilført i form av kalksalpeter om høsten og fullgjødsel om våren. I et felt hvor skuddtettheten om høsten var lav (112 skudd m-2 ) ble de høyeste frøavlingene, uansett vårgjødslingsstrategi, oppnådd på ruter som var gjødslet med 30 kg N ha-1 like etter høsting av dekkveksten. I de fire andre forsøkene, hvor skuddtettheten ved tresking av dekkveksten var høyere (over 300 skudd m-2), var det ikke nødvendig å høstgjødsle for å oppnå høye frøavlinger i første engår. I alle fem felta ble de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter hvor den totale gjødselmengden på 75 kg N ha-1 om våren i første engår var delt mellom en hovedgjødsling (50 kg N ha-1) ved vekststart og en senere delgjødsling (25 kg N ha-1) ved begynnende strekningsvekst. Det anbefales å gjødsle tynne timoteigjenlegg (