Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Anne Kristine Søvik Pål Tore MørkvedSammendrag
Artikkelen oppsummerer målinger av lystgass- og metanutslipp fra to typer konstruerte våtmarker i sør-Norge, et etterpoleringsanlegg i Skjønhaug og pilotskala-anlegg bestående av et skjellsandfilter. De målte gassfluksene viste stor variasjon både i rom og tid. Gjennomsnittlige metanflukser ble målt til 160 og 110 mg CH4-C m-2 d-1 i henholdsvis etterpoleringsanlegget i Skjønhaug og sandfilteret i Ski. Tallene for lystgass var på henholdsvis 8,3 og 75 mg N2O-N m-2 d-1. Utslippsratene for metan i Ski og Skjønhaug er i samme størrelsesorden som rater målt i andre konstruerte våtmarksanlegg. Ratene er også sammenlignbare med utslippsrater fra naturlige våtmarker i nordlige strøk. Når det gjelder lystgassutslipp har konstruerte våtmarker utslippsrater som generelt er høyere enn de fleste europeiske skogsjordstypene, men som kan sammenlignes med utslippsrater fra europeisk landbruksjord. Innvirkningen som disse systemene har på det globale klimaet antas å være relativt liten, og de positive effektene når det gjelder vannkvalitet vurderes som viktigere enn de negative effektene av drivhusgassutslippene.
Forfattere
Nina Heiberg Roald LundeSammendrag
Formålet med forsøkene var å finne frem til egnet vekstsubstrat for hageblåbær ved karplanteproduksjon i veksthus. I det første forsøket ble ulike blandinger med torv (60 %), furubark (10 eller 35 %) og perlite (0 eller 25 %) + sand (5%) sammenlignet. Balndinger med 35 % furubark gav best rotutvikling, ellers var det ikke signifikant forskjeller. I neste forsøk ble en blanding med 35 % furubark sammenlignet med et kommersielt vekstmedium (Klasmann Container Fibre Substrate plus 20 % wood fibre). Det ble ikke funnet noen signifikante forskjeller. Både Bluecrop og Nui ser ut til å være egnet for karplanteproduksjon i veksthus. Bluecrop gav til sammen 3, 26 kg/m2 avling på tre år.
Forfattere
Nina Heiberg Erling StubhaugSammendrag
Artikkelen omfatter resultat fra to sortsforsøk med åtte hageblåbærsorter. Ett av forsøkene var lokalisert ved Bioforsk Landvik og ett ved Bioforsk Njøs. Reka gav høyest avling, men bærstørrelsen var liten. Både Bluecrop og Patriot gav stor avling og hadde fin bærkvalitet, men Patriot var sein å plukke fordi bærene modner ujevnt innen hver klase. Nui og Toro hadde de største bærene, men begge sortene hadde relativt liten avling. Puru hadde bra avling, og fin bærkvalitet. Brigitta Blue og Blue Rose fikk store vinterskader i begge forsøksfeltene og kan ikke anbefales for dyrking i Norge.
Forfattere
- - Randi Berland FrøsethSammendrag
Helårs grønngjødsling brukes for å gi næring til etterfølgende vekster og for å bedre jordstrukturen. Grønngjødslingsåret bør også brukes til å tyne flerårig ugras. For å oppnå best resultat brukes en blanding av arter. Blandingen bør binde og frigjøre nitrogen til rett tid, tåle flere slåtter, og etablere seg raskt.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag