Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Bjørn Molteberg Bernt Hoel Hans TandsætherSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2008 var det liten lønnsomhet i tidlig behandling mot sjukdommer i vårhvete. Sykdomsangrepet kom seint, og lave doser gitt rundt skytingstidspunktet hadde for kort varighet denne sesongen. Tre kvart dose av en blanding av Proline og et storbilurin/strobilurinblanding ga tendenser til bedre resultat enn tre kvart dose Proline, og like bra resultat som full dose Proline. Forsøkene bekrefter at strobiluriner brukt aleine ser ut til å ha redusert effekt både mot hvetebladprikk og hveteaksprikk. Ensidig bruk av en middeltype gir stor risiko for utvikling av resistens eller nedsatt følsomhet hos soppene for et middel. En har i flere år anbefalt at strobiluriner ikke skal brukes mer enn en gang pr sesong i Norge, og at de alltid skal blandes med et "ikke storbilurin". Denne anbefalingen står fast. Vi anbefaler en tilsvarende strategi for Proline som for strobilurinene, for at ikke sjukdommene skal utvikle nedsatt følsomhet for Proline. Det vil si at Proline også bør brukes med en blandingspartner. En eventuell tidlig behandling i vårhvete vil som regel være enten for å bekjempe mjøldogg eller hvetebrunflekk (DTR). Tidlig angrep av hvetebrunflekk vil først og fremst forekomme ved ensidig hvetedyrking kombinert med redusert jordarbeiding. Dersom det kun er mjøldogg en vil bekjempe, er Forbel et godt middel. Dersom det er tidlig angrep av hvetebrunflekk, vil en behandling med Stereo eller Zenit være et godt valg. Behandlingstidspunkt og evt. hvorvidt en bør behandle to ganger i vårhvete vil variere fra sesong til sesong. Været vil spille veldig stor rolle for valg av strategi, men også forgrøde og jordarbeiding. For hvetebladprikk og hveteaksprikk vil nedbørsforholdene utover i sesongen være av stor betydning for om behandling bør settes inn rundt skyting, eller om den kan utsettes til fram mot blomstringstidspunktet. Dette vil også være av betydning for den dose som bør velges. VIPS-varselet (http://www.vips-landbruk.no/ ) vil være til stor hjelp til å vurdere utviklingen av evt. sjukdomsangrep.Angrep av hveteaksprikk og av og til hvetebladprikk kommer normalt et stykke ut i sesongen, og mest aktuelle behandlingstidspunkt vil være i perioden fra flaggbladet er fullt utviklet til fram mot blomstring. Enkelte sesonger kan det være aktuelt med to ganger behandling i vårhvete. Været vil spille veldig stor rolle for valg av strategi, men også forgrøde og jordarbeiding. Mot hvetebladprikk og hveteaksprikk vil en blanding av Proline og et strobilurin/strobilurinblanding være et godt valg. Tidspunkt og valg av dose vil være avhengig av smittepresset det enkelte år: Dosen vil normalt kunne reduseres noe hvis risikoen for angrep kommer seint i sesongen. Varselet på http://www.vips-landbruk.no/ vil være et godt hjelpemiddel ved vurdering av tidspunkt for behandling.En sein behandling (rundt blomstring) med Proline for å redusere risikoen for fusariumangrep kan være aktuell enkelte år, men det bør i så fall baseres på en varsling. Et system for en slik varsling arbeides det med ved Bioforsk Plantehelse. VekstreguleringOgPlantevern.pdf
Sammendrag
I gjennomsnitt for forsøkene disse tre årene har Cycocel 750 gitt bedre resultat både på legde og avling enn Cerone. Cycocel 750 har gitt et resultat nesten på høyde med bruk av soppbekjempingsmidlene avlingsmessig, men har gitt et noe bedre resultat mot legda. Dersom det var satt inn en behandling med Cycocel, hadde en ikke noe igjen avlingsmessig for å behandle med Cerone i tillegg. Soppbekjemping har gitt en meravling, og det er verdt å merke seg soppmidlenes effekt på legden. Kombinasjonen av Cycocel 750 og en soppbekjempelse har gitt det beste resultatet avlingsmessig, og reduserte risikoen for redusert falltall. Tidlig i sesongen, på det tidspunkt en skal behandle med Cycocel, vet en lite om hvordan sesongen vil bli. Rugen er lang og normalt vil det være aktuelt med en behandling med Cycocel. Forsøkene har også vist relativt store og lønnsomme utslag for en tidlig soppbekjempelse. Begge disse behandlingene har gitt avlingsøking, mindre legde, høyere falltall og lettere tresking. I mindre frodige åkre vil ofte en tidlig behandling med et soppmiddel som har virkning mot stråknekker være vel så viktig som 2 ganger vekstregulering.VekstreguleringOgPlantevern.pdf
Forfattere
Mauritz Åssveen Jan TangsveenSammendrag
Bygg- og havresorter prøves i forsøk på Sør-Vestlandet. Det presenteres resultater både fra reine sortsforsøk i bygg og havre, samt fra forsøk med soppbekjempelse og vekstregulering i byggsorter. Både siste sesongs forsøk og sammendragsresultater over år presenteres.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans StabbetorpSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Smak og ulike kvalitetsdimensjoner hos grønnsaker påvirkes av flere abiotiske vekstfaktorer som lys og temperatur. Disse vekstbetingelsene er særegne i nord på grunn av forholdsvis lave dyrkningstemperaturer og lange dager. I dette prosjektet sees det nærmere på ulike helsegode innholdsstoffer i tillegg til smak i brokkoli for å dokumentere den nordlige kvaliteten.
Sammendrag
Geiter har en utpreget sosial motivasjon og setter pris på stabilitet i sitt sosiale miljø. Plasskrav, fortildeling og gruppestørrelse er viktige faktorer som alle påvirker aggresjonsnivået og harmonien i en flokk, og som derfor også kan påvirke produksjonen på lang sikt.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag