Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Trygve S. Aamlid Arild AndersenSammendrag
To års resultater i Norsk frøavlerlags forskingsprosjekt "Bekjemping av skadedyr ved frøavl av rødkløver" viser stor årsvariasjon i forekomsten av kløvergnager (Hypera nigrirostris) og tre ulike arter rødkløversnutebiller(Apion sp.). Ved siden av mye bedre pollineringsforhold er særlig forekomsten av kløvergnager med å forklare hvorfor gjennomsnittlig frøavling av rødkløver var tre ganger så stor i 2008 som i 2007. I Mjøsbygdene finnes lite eller ikke kløvergnager, men ellers viser funn i vannfeller at dette skadeinsektet kan angripe rødkløver allerede ved begynnende strekningsvekst i siste halvdel av mai. Foreløpige resultater fra småskalaforsøk i 2008 tyder på at det på dette tidspunktet er sikrere å sprøyte med neonikotinoidet Biscaya, som har god dybde- og langtidsvirkning, enn med pyretroider som Fastac og Karate. Overfor Mattilsynet vil vi derfor anbefale at frøeng av kløver tas med på etiketten til Biscaya. I 2008 var imidlertid gjentatt insektsprøyting lønnsomt bare i halvparten av kløverfrøengene som ble behandla, og det gjenstår å se om dette er annerledes i år med større insektangrep og ved bruk av Biscaya istedenfor Fastac ved første sprøyting. Målet må være å komme fram til skadeterskler, slik at vi unngår rutinemessig insektsprøyting der dette ikke er nødvendig.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Arild AndersenSammendrag
To års resultater i Norsk frøavlerlags forskingsprosjekt "Bekjemping av skadedyr ved frøavl av rødkløver" viser stor årsvariasjon i forekomsten av kløvergnager (Hypera nigrirostris) og tre ulike arter rødkløversnutebiller(Apion sp.). Ved siden av mye bedre pollineringsforhold er særlig forekomsten av kløvergnager med å forklare hvorfor gjennomsnittlig frøavling av rødkløver var tre ganger så stor i 2008 som i 2007. I Mjøsbygdene finnes lite eller ikke kløvergnager, men ellers viser funn i vannfeller at dette skadeinsektet kan angripe rødkløver allerede ved begynnende strekningsvekst i siste halvdel av mai. Foreløpige resultater fra småskalaforsøk i 2008 tyder på at det på dette tidspunktet er sikrere å sprøyte med neonikotinoidet Biscaya, som har god dybde- og langtidsvirkning, enn med pyretroider som Fastac og Karate. Overfor Mattilsynet vil vi derfor anbefale at frøeng av kløver tas med på etiketten til Biscaya. I 2008 var imidlertid gjentatt insektsprøyting lønnsomt bare i halvparten av kløverfrøengene som ble behandla, og det gjenstår å se om dette er annerledes i år med større insektangrep og ved bruk av Biscaya istedenfor Fastac ved første sprøyting. Målet må være å komme fram til skadeterskler, slik at vi unngår rutinemessig insektsprøyting der dette ikke er nødvendig.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Arild AndersenSammendrag
To års resultater i Norsk frøavlerlags forskingsprosjekt "Bekjemping av skadedyr ved frøavl av rødkløver" viser stor årsvariasjon i forekomsten av kløvergnager (Hypera nigrirostris) og tre ulike arter rødkløversnutebiller(Apion sp.). Ved siden av mye bedre pollineringsforhold er særlig forekomsten av kløvergnager med å forklare hvorfor gjennomsnittlig frøavling av rødkløver var tre ganger så stor i 2008 som i 2007. I Mjøsbygdene finnes lite eller ikke kløvergnager, men ellers viser funn i vannfeller at dette skadeinsektet kan angripe rødkløver allerede ved begynnende strekningsvekst i siste halvdel av mai. Foreløpige resultater fra småskalaforsøk i 2008 tyder på at det på dette tidspunktet er sikrere å sprøyte med neonikotinoidet Biscaya, som har god dybde- og langtidsvirkning, enn med pyretroider som Fastac og Karate. Overfor Mattilsynet vil vi derfor anbefale at frøeng av kløver tas med på etiketten til Biscaya. I 2008 var imidlertid gjentatt insektsprøyting lønnsomt bare i halvparten av kløverfrøengene som ble behandla, og det gjenstår å se om dette er annerledes i år med større insektangrep og ved bruk av Biscaya istedenfor Fastac ved første sprøyting. Målet må være å komme fram til skadeterskler, slik at vi unngår rutinemessig insektsprøyting der dette ikke er nødvendig.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Like etter nyttår leverte Bioforsk og det finske forskingssintituttet MTT sin endelige rapport fra to års utprøving av Primo MAXX på golfbaner i Norge og Finland. Rapporten anbefaler godkjenning og foreslår doser og sprøyteintervall for greener, fairwayer og rough-arealer. Syngenta arbeider nå med formelle søknader til myndigheten i Norge, Sverige og Finland om godkjenning av preparatet, men for Norges vedkommende er det er tvilsomt om Mattilsynet rekker å behandle søknaden innen vekstsesongen 2009.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Etter en lang vinter ønsker de fleste golfere å starte spillesesongen tidligst mulig. Derfor er greenkeeperens viktigste bud å unngå vinterskader. Men selv på baner uten vinterskader avhenger utseendet av greener og fairwayer tidlig i sesongen av hvilken grasart som er brukt. Ei grønn og fin gressmatte ved snøsmelting kan by på overraskelser et par uker seinere.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Andre amerikanske universiteter vil sannsynligvis protestere, men jeg tør likevel hevde at Rutgers University i New Jersey, ca 5 mil sørvest for New York City, har verdens mest omfattende forskingsprogram på gras til grøntanlegg. Den 4. og 5. august 2009 var Tanja Espevig og undertegnede med på de årlige feltdagene til denne forskingsinstitusjonen, den første dagen sammen med ca 350 greenkeepere, og den andre dagen sammen om lag like mange anleggsgartnere, banemestre og ferdigplenprodusenter. Artikkelen gir noen inntrykk fra disse dagene.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
I forbindelse med et oppdrag i Tsjekkia ble jeg i september invitert til å besøke det østerrikske ferdigplenfirmaet "Richter Rasen" (Rasen er det tyske ordet for plen). Firmaet har hovedkontor like utenfor Wien, men mesteparten av produksjonen foregår i dag i Slovakia, der arbeidskraften er billigere og jorda mer egnet for ferdigplenproduksjon. De nåværende eiere, Hermann og Alexander Richter, er ikke så lite stolte over å være henholdsvis tredje og fjerde generasjon i bransjen. Like stolte er de over å ha levert ferdiggress til prestisjetunge fotballklubber som Juventus og Dynamo Kiev.
Forfattere
Arild Andersen Trygve S. AamlidSammendrag
Skadeinsekter har tradisjonelt vært ansett som et større problem i kvitkløver enn i rødkløver. I Sverige anbefales programmert sprøyting i kvitkløverfrøeng, mens det i rødkløverfrøeng er snakk om behovsprøving ut fra distrikt og dyrkingshistorie. Selv om kløvergnager også angriper kvitkløver, er det vanligvis den gulbeinte kvitkløversnutebilla som gjør størst skade i denne arten (se bilde i rødkløverartikkelen). Denne kan til gjengjelde være meget tallrik.
Forfattere
Arild Andersen Trygve S. AamlidSammendrag
I Mjøsbygdene finnes lite eller ikke kløvergnager (Hypera nigrirostris), men ellers forekommer både kløvergnager og ulike arter av rødkløversnutebiller over hele kløverdyrkingsområdet, med størst konsentrasjon i Midt-Telemark, Vestfold og Ytre Østfold. Liten avstand mellom eldre kløverfrøeng og kløvergjenlegg i 2008 øker faren for angrep i 2009. Til tross for sikker reduksjon i forekomsten av skadedyr, var to eller tre gangers insektsprøyting lønnsomt bare i halvparten av frøengene som ble behandla i 2008. Siden sjansen for avlingsgevinst ser ut til å være større ved sprøyting med Biscaya OD 240 enn med Fastac 50 eller Karate, vil vi, for frøenger som ut fra geografi og tidligere kløverfrøavl er i faresonen, anbefale sprøyting med Biscaya i 2009. Norsk frøavlerlag har fått off-label godkjenning til slik bruk av Biscaya. Nødvendig tilleggsetikett og erklæring om ansvarsforhold kan lastes ned fra frøavlerlagets nettside www.froavlerlaget.no.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Statens Vegvesen har i løpet av det siste året revidert sin "Handbok 025, prosesskode 1" som blant annet gir forskrifter om bruk av frøblandinger som ved tilsåing av norske veiskråninger. Arbeidet har vært styrt av prinsippet om å bruke mest mulig stedegent frø og unngå spredning av fremmede arter. Dette rammer ikke bare den tidligere bruken av lupin på norske veiskråninger, men det kan også være betenkelig å bruke ettårig raigras eller utenlandsk stivsvingel.