Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
I forbindelse med Norsk Vann sitt arbeidet "stoff-for-stoff og kilde for kilde" er det er gjennomført en måling av tilstedeværelsen for utvalgte kjemikalier, både kjente og potensielle miljøproblemstoffer, i sigevann fra Isi avfallsdeponi og innløp til VEAS. Potensielle miljøproblemstoffer er stoffer som er påvist i miljøprøver, men som man har lite eller ingen kunnskap om når det gjelder deres miljø- og helseeffekter. De forbindelsene som ble funnet i høyere konsentrasjon i sigevann enn i innløpsvann til VEAS (> 10 x høyere) eller kun påvist i sigevann var insekticidet DEET, perfluorerte forbindelser (PFC) og flere organofosfat-forbindelser. Motsatt mønster, høyere konsentrasjon i innløpsvann enn i sigevann, ble funnet for triclosan, muskstoffene galaxolid og tonalid, og ftalat-forbindelsen DEHP. Bisfenol A og nonylfenol ble funnet i omtrent samme konsentrasjonsnivå i sigevann og innløpsvann til VEAS. Det er ikke mulig på bakgrunn av denne undersøkelsen å kvantifisere mengden miljøgifter som har opphav i ISI avfallsdeponi eller total mengde miljøgifter som tilføres VEAS. Dette fordi det er få prøver og fordi vannmengde og konsentrasjonsnivåer i både sigevann og avløpsvann vil variere. Undersøkelsen gir likevel en pekepinn på hvilke tradisjonelle og nye potensielle miljøproblemstoffer som kan forventes forefinnes - samt en indikasjon på konsentrasjonsnivåer - i sigevann fra deponier og avløpsvann.In connection to Norwegian Water"s work related to "compound-for-compound and source for source" ,a wide range of compounds was analyzed in leachates from Isi waste landfill and influent to VEAS. Both well-known and potential environmental hazardous compounds (emerging compounds) were analyzed. Emerging compounds are compounds found in environmental matrixes but no or scare knowledge about environmental effect exists. Compounds found in higher concentration in leachates than in influent (> 10 x higher) or only detected in leachates were DEET, perfluorated compounds, and some organophosphates. The opposite pattern, higher concentration in influent than leachates, was measured for triclosan, the musk compounds galaxolide and tonalide, and the phthalate DEHP. Due to few samples and highly varying water flow for leachates and wastewater, it is not possible based on this study to quantify the amount of compounds originating from Isi landfill or the total load to VEAS. However, the study gives an indication about which traditional and potentially emerging contaminants that can be expected to be detected and their concentrations in leachates from landfills and wastewater.
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bevaring av arter og deres genetiske mangfold på deres naturlige voksested kalles in situ bevaring. For skogtrær har dette alltid vært den viktigste bevaringsformen, og nå arbeider Genressurssenteret for at utvalgte naturreservater i Norge også kan få status som genressursreservater. Bevaring in situ er også aktuelt for nytteplanter i norsk flora. Ved en in situ bevaring vil naturen selv sørge for at det skjer en genetisk utvikling og verdifulle tilpasninger til endrede vekstvilkår, f.eks. når det gjelder klima.
Forfattere
Annette BärSammendrag
Bevaringsmål er et nytt satsingsområde for forvaltning av verneområder som Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har satt i gang. Bevaringsmål skal hjelpe til å sikre naturverdiene på en bedre måte ved å definere målbare tilstander som kan overvåkes, skjøttes målrettet og brukes til (inter) nasjonal rapportering.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guri Rongen WoxholttSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Laura Jaakola Mika Paassilta Marko Suokas Inger Martinussen Kristiina Antonius Lena Ansebo Magnus Göransson Alfia Khairullina Asdis Helga Bjarnadottir Ulfur Oskarsson Anja Hohtola Anna Maria Pirttilä Simo Moisio Olavi Junttila Andreas Åkerström Anders Jäderlund Ulla Bång Hely HäggmanSammendrag
Wild berries are a charcteristic part of the Northern nature and a potential speciality of Nordic countries. Wild berries are also a valuable resource that has not yet been exploited in a satisfactory level. Approximately 90-95 per cent of the wild berry crop yield is left unpicked in the Nordic forests every year. The challenges of the wild berry utilization are similar in the Nordic countries - the logistics of berry picking including traceability, fragmented sector structure as well as the high share of unprocessed raw material in export. The Nordic project focusing on biberry (Vaccinium myrtillus) "Bilberry: Towards functional food markets" (2007-2009) is part of the New Nordic Food programme funded by the Nordic Innovation Centre. The aim of the project was to promote Nordic cooperation between representatives from universities, research institutes and industry in order to improve wild berry production and utilisation on the Nordic and global market. To achieve this goal a network between the Nordic experts of the different fields of the wild berry sector has been established. The project has focused on marketing research, quality issues, biodiversity and traceability of wild berries, especially bilberry. The results of the marketing survey were first published in the Nordic Wild Berry seminar in November 2008. The aim of the survey was to generate an overall picture of the companies working with wild berries in Nordic countries and gather information on the existence and willingness of the berry companies to cooperate for instance in wild berry supply, logistics, marketing or research and development. According to the results, a general agreement for the need of increased cooperation at the Nordic level was highlighted.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
10 bilder av småkryp/ skadesymptomer i frukt og bær
Forfattere
Rune Andreassen I Wartiainen C Tobiassen S Aarnes R Randa S Turtumøygard S Wikan Hans Geir EikenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingvild Wartiainen Rune Andreassen Camilla Tobiassen Siv Aarnes Rolf Randa Stein Turtumøygard Steinar Wikan Hans Geir EikenSammendrag
Pasvikdalen i Sør-Varanger kommune har en av de tetteste brunbjørnbestandene (Ursus arctos) i Norge, med jevnlig observasjoner av binner med avkom. Ved å kombinere feltobservasjoner og genetiske data fra perioden 2004-2008 har vi i denne studien analysert kjente binners områdebruk og identifisert mulige avkom. Ni binner ble inkludert i studiet, der det for 7 av dem ble gjort analyser av deres områdebruk basert på multiple funn av hår og ekskrementprøver gjennom flere år. Analysen av områdebruken i perioden 2005-2008 viste at det var flere binneområder i kommunen, med en fortetting sørover i Pasvikdalen. I sør var det stor grad av overlapping mellom binneområdene. Gjennomsnittsarealet for områdebruk for alle binnene var 156 km2, mens gjennomsnitt for de fire binnene med flest DNA prøver var 245 km2. Den genetiske analysen med 10 mikrosatellittmarkører bekreftet mulig yngling for 5 binner, mens den avviste slektskap mellom mor og foreslåtte unger i et tilfelle. Vi beregnet at der var sannsynlighetsovervekt (LR, Likelihood ratio) for slektskap for alle de 5 familiegruppene. LR beregningene viste også at dersom slektskapsanalyser skal baseres på DNA profiler alene bør det brukes en 2-3 flere genetiske markører for å oppnå høye sannsynlighetstall. Slektskapsanalyser kombinert med feltobservasjoner ga likevel sterke indikasjoner for at binnene har hatt fra 1-4 kull hver, hvorav en binne (FI7) hadde dokumenterte kull med to års mellomrom og en (FI4) med tre års mellomrom. Resultatene våre tyder på at det kan ha vært minst 6 kull i perioden 2004-2008 (≥1,2 ynglinger pr. år). Syv av 19 avkom (37 %) er bekreftet død i perioden. Binne FI8 er ikke registrert siden 2004 og binne FI7 er dokumentert skutt i 2009, slik at det i dag er tre kjente binner som potensielt bidrar til reproduksjonen i Sør-Varanger.