Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Sammendrag

Analyse av pesticider i oppdrettsfisk og fiskefõr. Prøveekstraksjon på Soxtec med diklormetan. Opprensning av prøveekstrakt  med gelfiltrering (GPC) og dispersiv fastfase ekstraksjon (dSPE). Analyse på GC-MS for innhold av hhv 39 og 36 pesticider i fisk og fiskefõr.

Sammendrag

Artikkelen gjev eit kort oversyn over ISAFRUIT-prosjektet, som er eit integrert prosjekt del-finansiert av EU-kommisjonen. Prosjektet siktar mot å forbetra helsa til innbyggjarane i Europa gjennom å stimulera til auka forbruk av frukt. Strategiane for prosjektet vart kort gjennomgått; granskingar av forbruksvanar, medisinsk påverknad på dyre- og menneskehelsa, forbetra fruktkvalitet før og etter hausting, nye sortar og forbetra vidareforedling.

Sammendrag

I føredraget peika forfattarane på viktige endringar i kurlurlandskapet slik som arealmessig skifte av arter og kulturar i dyrking og på endringar i mosaikken i kulturlandskapet. Slke endringar varierer mykje mellom bygdelaga i det undersøkte området. Det vart også fokusert på mogelege årsaker til endringane, der det vart påvist at økonomiske vilkår for bøndene spela største rolla.

Sammendrag

VIPS (Varsling Innen PlanteSkadegjørere) is a web-based decision support system designed to assist Norwegian growers in the management of pests, diseases and weeds of cereals, vegetables and fruit crops. VIPS was established in 2001 as a collaborative project between Bioforsk and Norwegian Agricultural Extension Service (NAES) under a government-funded action for reducing risk connected to the use of pesticides . The aim of VIPS is to provide information to advisors and farmers to reduce reliance on pesticides. Inputs to the forecasting models are weather data from the Bioforsk Agrometeorological Service consisting of a network of 80 automatic weather stations across crop production areas, weather forecasts from the Norwegian Meteorological Institute and biological/field observations collected by NAES. A general interface is used for all models incorporated in the system, allowing new models to be implemented. During the growing season the monitoring of several pests and diseases are recorded through a message system in VIPS. The service is open and free of charge at www.vips-landbruk.no. Warnings are also available as sms messages. Pests and diseases currently included in VIPS : Wheat glume blotch (Stagonospora nodorum), Barley net/spot blotch (Drechslera teres), Barley scald (Rhynchosporium secalis), Sclerotinia sclerotiorum in oil seed rape , Potato late blight (Phytophthora infestans), Cabbage moth (Mamestra brassicae), Cabbage root fly (Delia radicum), Carrot root fly (Psila rosae),  Lettuce downy mildew (Bremia lactucae), Apple scab (Venturia inequalis), Codling moth (Cydia pomonella), Apple fruit moth (Argyresthia conjugella), Grey mould (Botrytis cinerea) in strawberry. More forecasting models for other pests/diseases are under development. A Danish weed management program to assess the need for control of weeds in cereal fields, eg choice of herbicide(s) and calculation of doses, has been adjusted for Norwegian conditions and included in VIPS . Both experiments and practical largescale testing of "VIPS weeds" during 2006, showed a potential of 40 % reduction of herbicide use in cereals. Current development aim at transferring the service from weatherstation-based to farm-based pest forecasts. Use of radar measurements of precipitation in combination with online interpolation of the other weather factors from nearest weather stations is expected to improve precision in the pest forecasts as well as farmers "ownership" to the information presented.

Sammendrag

Det er gjennomført to forsøk med ulike typer flytende NPK-gjødsel til golfgras (green) i veksthus. Vekstmediet var en moldfattig sandjord med kornfordelingskurver i samsvar med USGA-standard. En gjødselblanding av Sea Power (hydrolysert lakseprotein) og Superba Gul ga raskest etablering av nysådd golfgreen og like god tilvekst av etablert green som kommersielt tilgjengelige golfgjødseltyper. Sea Power alene ga også god tilvekst, og indikerte at denne gjødseltypen hadde god virkning som nitrogengjødsel.

Sammendrag

Flytende biorest har lignende egenskaper som blautgjødsel/gylle, og kan brukes som årlig gjødsel. Ved å skille biorest i fast og flytende fraksjon, kan den faste fraksjonen nyttes som jordforbedringsmiddel.

Sammendrag

Valg av analysemetoder er sterkt knyttet til de enkelte stoffenes egenskaper i jord. Når en skal ekstrahere mengden plantetilgjengelige næringsstoffer, er det viktig at ekstraksjonsmiddelet gir forhold som ligner det som er i jorda.

Sammendrag

Årlig omsettes i de fem nordisk land om lag 6000 tonn grasfrø til bruk i grøntanlegg. Av de ca 15 ulike grasarter og -underarter som brukes i grøntanlegg er totalt sett om lag 200 ulike sorter tilgjengelig på det nordiske markedet. Basert på forskingsprosjektet "Evaluation of Agrostis and Festuca cultivars for use on golf greens in Scandinavia (2003-2007)", samt de siste om lag 20 års offisielle sortsprøving av gras til grøntanlegg i de nordiske land, gir denne sortsguiden en beskrivelse av sorter som er prøvet i Norden, samt nøytrale og konkrete anbefalinger om hvilke grasarter og -sorter som bør foretrekkes til green, fairway/tee, plen, fotballbane og ekstensiv grasbakke. Anbefalingene er differensiert mellom to klimasoner; nemlig en sørlig/kystnær klimasone (sone 1) som omfatter Danmark, Sør-Sverige og kystområdene på Sør- og Vestlandet i Norge, og en nordlig/kontinental klimasone (sone 2) som omfatter hele Finland, Mellom- og Nord-Sverige, Midt- og Nord-Norge, innlandsstrøk i Sør-Norge, og Island. Nordisk sortsguide for gras til grøntanlegg er finansiert av Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation (STERF) og skal etter planen revideres hvert tredje eller fjerde år etter hvert som nye sortsprøvingsresultater foreligger.

2006

Sammendrag

Målet med prosjektet "Velferd hos kalver i kaldfjøs" var på grunnlag av atferd, tilvekst -og helseregistreringer å evaluere velferden hos unge kalver oppstallet i uisolerte fjøs gjennom vinterhalvåret. Studien var et delprosjekt under pilotprosjektet "Landbruksbygg i Arktis". Konklusjoner: - Adferdsendringerene som ble påvist var en normal tilpasning til lave temperaturer, uten at dette i seg selv gikk ut over dyrevelferden. - Det er nødvendig å tilby spedkalver i uisolerte fjøs en delvis isolert liggeavdeling.Til litt eldre kalver bør det benyttes liggeunderlag med lav varmeledningsevne. - Et godt kalvestell basert på gode rutiner for råmjølksfôring og et tørt, reont og trekkfritt miljø er ekstra viktig i kaldfjøs for å sikre god kuldetoleranse og god dyrevelferd.