NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Jordhelse og metoder for å vurdere hva som er god jordhelse er i stadig utvikling. Ulike sammensetninger av leire, silt og sand, lokale forhold som vær og produksjonsform setter rammene for hva som er god jordhelse et bestemt sted. Det er et behov for å undersøke om direktesåing og bruk av fangvekster er effektive tiltak for å øke jordhelsa. Formålet med JorNor prosjektet var å dokumentere og demonstrere effekter av direktesåing og fangvekster på jordhelse. For å lykkes med direktesåing var det et behov for å kartlegge hvilke såmaskiner som egner seg til dette. Prosjektet ble gjennomført i et samarbeid mellom gårdbrukere fra Østlandet og Trøndelag, rådgivere fra NLR og forskere (NIBIO). Ulike direktesåingsmaskinene ble testet ut. Resultater viser forholdsvis jevn oppspiring og jevnt antall med planter etter de forskjellige behandlingene på høsten. På våren var plantetettheten tilfredsstillende for alle maskinene. Det ble etablert feltforsøk i Midt-Norge og på Østlandet. Gårdsforsøk ble gjennomført i Stadsbygd (Midt-Norge) og i Ås (Østlandet). I Steinkjer ble det undersøkt effekten av ulike blandinger med fangvekster på jordhelseindikatorer. Erfaringer fra gårdsforsøk og ruteforsøk i Trøndelag og på Østlandet viser fordeler ved bruk av fangvekster for noen fysiske, kjemiske og biologiske jordhelseindikatorer. Ruteforsøket på Tuv viste at en kan lykkes med fangvekster også i Trøndelag dersom fangvekstene sås samtidig med eller kort tid etter såing av vårkorn.
Sammendrag
Som del av et feltforsøk opprettet i en semi-naturlig blåbærgranskog i Gaupen (Ringsaker) i SØ-Norge i 2008, for å undersøke effekter av konvensjonell flatehogst og heltrehogst med GROT-uttak, ble det etablert 84 permanent merkete 1 m2 vegetasjonsruter for registrering av bakkevegetasjon. Tidligere er det gjort artsregistreringer én gang i intakt skog før hogst (2008) og tre ganger etter flatehogst (2010, 2012 og 2014). I denne rapporten utvider vi tidsserien med en re-analyse av vegetasjonsrutene i 2023, 15 år etter flatehogst. Flatehogsten førte til store endringer, særlig i artsdekning og artssammensetningen. For ingen av analyseårene var det forskjeller i artssammensetning (målt som posisjon langs ordinasjonsakser) mellom konvensjonell hogst og heltrehogst (med GROT-uttak). Mest i øyenfallende etter hogst var en redusert dekning av moser (alle artsgrupper: bladmoser, levermoser og torvmoser) og økt dekning av gras og halvgras, samt en tilstrømning av nye arter (hovedsakelig urter og moser). 11 arter registrert før hogst ble ikke gjenfunnet femten år etter hogst, mens 47 arter kun ble funnet etter hogst. Det totale artsmangfoldet av karplaner og moser økte over nivået før hogst. De viktigste suksesjonsendringene fra blåbær (Vaccinium myrtillus) og bladmose dominert vegetasjon før hogst var representert ved et stort skifte mot dominans av smyle (Avenella flexuosa) og et mindre skifte mot nitrofil vegetasjon på hogstavfall. Dekningen av graminider, som før hogst var henholdsvis 9 % og 14 % for konvensjonell og heltrehogst, økte til et maksimum på om lag 70 % dekning fire år etter hogst, hvorpå dekningen ble noe redusert, og femten år etter hogst var 50 %.
Forfattere
Snorre Hagen David Kniha Geir-Harald Strand Cornelya Klutsch Inger Hansen Lisbet H. Baklid Svein EilertsenSammendrag
In Norway, grazing is a natural part of a sustainable use of rangeland, where coexistence with protected carnivores is a challenge. The twofold objective of Norwegian carnivore policy and management is that both grazing industries and predators must be considered and preserved at a sustainable level. This is pursued through area differentiation (i.e., zonation), with separate areas where predatory game and grazing animals respectively have priority. A consequence of this management regime is area challenges and marginal zone problems, which arise in the border areas between carnivore-priority and grazing-priority areas, where the occurrence of grazing animals and predators coincides. Especially in the border zone areas, there are therefore often conflicts between the two goals in large carnivore conservation policy and management. Commissioned by the Ministry of Agriculture and Food (LMD), the Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO) has examined how the area-differentiated management regime that Norway practices affects the loss of sheep and reindeer. This has been done by studying spatial-temporal and seasonal variation and development in carcass finds of sheep and reindeer both inside and outside the predatory priority areas and adjacent marginal zones in Norway.
Forfattere
Snorre Hagen Geir-Harald Strand David Kniha Inger Hansen Svein Eilertsen Lisbet H. Baklid Cornelya KlutschSammendrag
I Norge er reindrift en sesongbasert næring, der reinflokkene utnytter ulike beiteområder avhengig av årstiden. Tap av rein gjennom året er en av de største utfordringene i reindriften. Tapene reduserer produksjon, dyrevelferd, avlsmessig framgang og lønnsomhet. Mange utøvere mener at tap av rein til rovvilt er hovedutfordringen. Rovvilt tar rein til alle årstider og på alle typer beite, men ifølge reindriften er rovvilttrykket høyest på sommeren når det er flest rein og reinkalver på beite. I tillegg er det store utfordringer forbundet med å dokumentere tap til rovvilt basert på kadaverfunn. Reindriften mener at disse utfordringene er spesielt framtredende i barmarksperioden, og særlig om sommeren. I denne rapporten ser vi nærmere på sesongvariasjon i kadaverfunn av rein drept av fredet rovvilt. Hensikten er å belyse graden av «match-mismatch» mellom dokumenterte tap på de ulike årstidbeitene i form av kadaverfunn og forventet rovvilttrykk, basert på rovviltbiologi og reindriftenes erfaringer om rovvilttap gjennom året. Spesifikt undersøker vi om dokumentasjonsgraden er høyest om sommeren, slik man skulle forvente basert på reindriftenes tilbakemeldinger. Vi ser også etter tegn til underdokumentasjon, som bør følges opp med tiltak. Vi finner at dokumenterte rovviltdrepte reinkadavre forekommer i mye mindre grad om sommeren enn om vinteren. Dette er tilfelle selv om det om sommeren, etter kalving, er aller mest rein på beite og forventet høyest rovvilttrykk. Vi konkluderer derfor med at det bør ses på muligheter for å bedre dokumentasjonen av tap av rein til rovvilt.
Sammendrag
Målet med prosjektet har vært å utarbeide et verktøy som indikerer risikoen for utlekking av plantevernmidler til grunnvann og drensvann i potet, vårkorn, høstkorn, oljevekster, gulrot, jordbær og epler under ulike jord- og klimaforhold i Norge. I tilfeller der det finnes ulike alternative midler, kan det mest miljøvennlige alternativet velges. Prosjektet er rettet mot Handlingsplanens mål om bærekraftig bruk av plantevernmidler og å redusere risikoen for negative effekter på helse og miljø og utlysningens faglige prioriteringer om kunnskap om plantevernmidler under norske forhold og da spesielt transport i jord. Målgruppa for prosjektet vil i første rekke være næringsutøvere og rådgivere, men resultatene kan også benyttes av forvaltningen. Modellen MACRO-DB er benyttet til å estimere risikoen for utlekking til drensvann/grunnvann under norske forhold for alle plantevernmidler godkjent i de sju kulturene. Resultatene viser blant annet at områder med mye nedbør gir signifikant høyere risiko for utlekking enn tørrere områder og at ugrasmidler er den gruppen av midler som gir høyest risiko. Videre viser enkelte jordtyper høyere risiko for utlekking enn andre, men dette kan avhenge av klima og type midler. Om jordtypen er drenert eller ikke, kan også ha betydning. Videre er det utviklet tabeller som angir risiko for utlekking av ulike plantevernmidler ved forskjellig klima og jordsmonn dekkende for fire av de største landbruksregionene i Norge. Tabellene skal tilgjengeliggjøres for næringsutøvere og veiledere i hele landet og oppdateres årlig. Resultatene gir brukere av plantevernmidler et verktøy de kan bruke
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte sommaren 2023 ei synfaring i eit inngjerda beiteområde i Gol kommune og Hemsedal kommune. Samla inngjerda areal er 48 km². Heile arealet er tidlegare vegetasjonskartlagt, og det er utifrå vegetasjonskarta laga ei beitekapasitetsberekning for det inngjerda området. Rapporten omtalar òg beitedyra sin bruk av området, på bakgrunn av innsamla data frå radiobjøllar. Det er gjeve ei vurdering av tilstanden til beitevegetasjonen, samt nokre råd kring skjøtsel av beiteområdet og beitebruk.
Sammendrag
Ålegras (Zostera marina) er en blomstrende undervannsplante som danner store enger på bunnen mange steder langs norskekysten. Ålegras spiller en nøkkelrolle i akvatiske økosystemer langs kysten, og mange arter er helt avhengig av habitatet ålegraset tilbyr. Dessverre er mange ålegraspopulasjoner i kraftig tilbakegang i Norge og verden forøvrig, og derfor pågår flere restaureringsprosjekter. Det er da viktig å bruke plantemateriale fra friske ålegrasenger. I den forbindelse ble NIBIO bedt om å kontrollere ålegrasenger i Oslofjorden for skadegjørere innen artsgruppen oomyceter fordi det nylig er gjort funn av disse flere steder i Norge. I utgangspunktet gjaldt dette to ålegrasenger, men da de første engene ikke var friske, ble ytterligere fire enger undersøkt for skadegjørere, samt bunnsedimentet på to plasser der ålegraset etter planen skal transplanteres til. Denne rapporten inneholder resultatene fra disse undersøkelsene, samt tidligere funn i Norge og våre anbefalinger.
Forfattere
Mathilde Pedersen Tveide Kristian Bjerke Markus Skjævestad Mads Svennerud Sveinar Skjevdal Jon Fredrik Strandrud Hanne Margrete JohnsenSammendrag
NIBIO publiserer prisindekser for utvalgte matvarer i Norge gjennom verdikjeden. De fire målepunktene er produsentpris, noteringspris, engrospris og forbrukerpris. Produsentpris er prisen produsenten mottar før avgifter og distribusjonskostnader. Noteringspris fastsettes av markedsregulator for å regulere tilbud og etterspørsel. Engrospris er prisen grossister betaler for varer fra produsenter. Forbrukerpris er den endelige prisen forbrukeren betaler i butikk, inkludert alle avgifter og kostnader. NIBIO publiserer prisindekser for kjøtt, melk, meierivarer, egg, frukt/grønnsaker og fisk. Indeksene beregnes basert på innsamlet data fra ulike kilder for å gi et representativt bilde av prisutviklingen. Prisindeksene har visse begrensninger. Engrosprisene kan variere mye grunnet sesongsvingninger og prosessen fra produsent til butikk. Dette fører til at engrosprisindeksene varierer mellom ulike matvaregrupper. Det er fortsatt matvaregrupper som ikke dekkes, som korn og mel, eller som mangler flere målepunkter i verdikjeden. Dette viser at NIBIO kan utvikle flere prisindekser for et mer helhetlig bilde av matvareprisene. Forståelse av metodene og grunnlaget for prisindeksene er viktig for å kunne sammenlikne prisutviklingen på tvers av matvaregrupper og ledd i verdikjeden. Med
Sammendrag
Bergen kommune ga høsten 2023 NIBIO et oppdrag om å utvikle brukervennlige kart basert på eksisterende kunnskap som viser areal som er viktig for karbonlagring og klimatilpassing. Oppdraget inkluderte også arealstatistikk for verdsatt jordbruksareal, karbonrikt areal bygget ned i perioden 2010-2020 og planlagt nedbygd karbonrikt areal. Kartene skal innlemmes i Bergen kommunes interne og eksterne kartportal. Denne rapporten dokumenterer innholdet i kartgrunnlaget som er levert og hvordan vi mener den kan brukes i arealplanlegging i Bergen.
Sammendrag
Rapporten tar for seg utviklingen i økonomien i jordbruket på Østlandet for perioden 2013-2022. Det presenteres nøkkeltall for Østlandet som helhet, for flatbygder kontra andre bygder, for ulike driftsformer og for de enkelte fylkene. Driftsoverskudd, jordbruksinntekt, lønnsevne, nettoinntekt, nettoinvesteringer og gjeld er blant nøkkeltallene som belyses. Gjennomsnittlig vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk (jordbruksinntekten) var også i 2022 høyere på Østlandet enn i landet som helhet. Flatbygdene oppnådde høyere jordbruksinntekt enn andre bygder, men dette bildet varierer mellom driftsformer.