NIBIO Bok

NIBIO Bok formidler resultater fra forsknings-, utviklings- og utredningsarbeid i NIBIO, og inneholder andre utgivelser som for eksempel seminarrapporter og proceedings fra konferanser. Det utkommer omtrent 10 utgaver i året. Målgruppen er vitenskapelig ansatte, veiledere, offentlige myndigheter og de som bruker kunnskapen i praksis.

Sammendrag

(Forord) Denne veilederen er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO og Fylkesmennene i Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Hedmark og Nord-Trøndelag. Dette er fylker med mye bakkeplanering, og fylkesmennene deltar derfor også med finansiering. Prosjektet startet med et idemøte med deltakere fra fylkesmenn, veiledningstjenesten, entreprenører og andre statlige etater med interesser innen bakkeplanering...

Til dokument

Sammendrag

Forskningsprosjektet AGROPRO, finansiert av Norges forskningsråd, NMBU og NIBIO har som formål å bidra til økt bærekraftig landbruksproduksjon. Denne rapporten er et av resultatene i en tverrvitenskapelig arbeidspakke i AGROPRO. Rapporten presenterer arbeidet med utviklinger av scenarier for økt, bærekraftig landbruksproduksjon i Norge. I rapporten presenteres scenarioer, men også bakgrunnen for scenarioene, og prosessen som har ført fram til scenarioenes nåværende utforming. Videre presenteres noen landbrukspolitiske betraktninger knyttet til scenarioenes ulike utfordringer. Arbeidet med scenarioene har vært motivert av ønske om å reflektere over fremtiden for norsk landbruk, men like viktig har det vært å reflektere og skape diskusjon om ulike valg for norsk landbruk i dag. Scenarioene er i så måte et verktøy for refleksjon om den pågående landbruksdebatten. Vi har hatt en intensjon om å skape samtaler og diskusjoner på tvers av fag og disipliner internt i Agroproprosjektet. Det har vi lyktes med. Vi ønsker også å bidra til den offentlige debatten om landbrukets utvikling. Om vi lykkes med det gjenstår å se. De tre scenarioene vi har kommet fram til er et produksjonsorientert, et arealressursorientert og et markedsorientert scenario for norsk landbruk 20 til 30 år fram i tid. I utformingen av scenarioene har vi forsøkt å unngå et «business as usual» scenario. Heller ikke ville vi ha scenarioer som enten var positive eller negative. Vi ønsket å utvikle scenarioer som reflekterte kompleksiteten i tematikken, og som både hadde gode og negative sider. Vi har derfor startet med mål og utfordringer landbruket har i dag, og så utviklet de tre scenarioene med utgangspunkt i ulike vektlegginger og tilnærminger knyttet til disse. Scenarioene er ikke ønskesituasjoner. Scenarioene står også i fare for å svikte der man skulle kunne tenke seg at de var gode: Produksjonsscenarioet kan ende opp med redusert produksjon fordi et stadig økende fokus på arbeidsproduktivitet innebærer at mye marginalt areal går ut av drift. Ressursscenarioet, som i utgangspunktet var et bærekraftsalternativ, klarer ikke å opprettholde drift av arealene fordi sosial bærekraft ble ofret for miljømessig bærekraft. Det markedsbaserte scenarioet vil ikke kunne forsyne forbrukerne fordi markedet ikke alene vil betale det norsk mat koster. Kanskje?

Sammendrag

Vi har bak oss to gode avlingsår for korn etter flere år med store utfordringer. Selv om det nok er flere som gjerne vil være med å dele æren for dette, må nok de gode forholdene i vekstsesongen få den største delen. I en trykksak som dette kan en likevel ikke unnlate å peke på noen andre faktorer som kan ha betydning. Etter Melding til Stortinget nr. 9 (2011-12), «Velkommen til bords» ble det laget flere rapporter og utredninger for økt norsk kornproduksjon. I tillegg til det faglige innholdet i disse, var kursendringen til en faglig diskusjon med fokus på avling kanskje noe av det viktigste som skjedde. Selv om fokus i dag er både på avling, miljø og klima. I kjølvannet av disse rapportene ble det innvilget flere prosjekter med fokus på agronomi og formidling av agronomisk kunnskap. Det har hatt stor betydning, men på kort sikt har kanskje det økte agronomiske fokuset hos dyrkerne vært det viktigste. De har viste vilje og evne til å satse på kornet. I 2016 så vi for første gang en liten økning i kornarealet etter nesten 25 år med reduksjon. Dette er viktig for å kunne nå målene om økt norsk kornproduksjon. Forutsigbarhet i forhold til priser og leveringsmuligheter er en forutsetning for at denne utviklingen kan fortsette...

Til dokument

Sammendrag

Dette er en nasjonal oversikt over status for biologisk mangfold for mat og landbruk. Rapporten har som mål å informere nasjonale beslutningstakere om status og trender innen biologisk mangfold for mat og landbruk, reflektere over den politiske utviklingen som kan styrke bevaring og bruk av dette mangfold og øke bevisstheten om den kunnskapen som finnes og hvor vi mangler kunnskap og kompetanse.

Til dokument

Sammendrag

Norsk matindustri er Norges største fastlandsindustri målt i omsetning, verdiskaping og antall sysselsatte. I matindustrien bearbeides produkter fra landbruk og fiske til matvarer, dyrefôr og drikkevarer. Matindustrien er sammensatt og består av svært ulike aktører – fra store børsnoterte foretak og samvirkebedrifter med mange tusen ansatte, til enkeltpersonforetak med hjemmeproduksjon. Bedriftene er spredt rundt om i hele landet og produserer matvarer som i all hovedsak er basert på norske råvarer. Matindustrien er en sentral del av verdikjeden for mat i Norge og produserer hovedsakelig varer til hjemmemarkedet. Matindustrien er i kontinuerlig endring. Nye produkter og merkevarer lanseres, anleggsstrukturen endres og eierskap skiftes. Mat og industri er en konjunkturrapport om status og utvikling i matindustrien. Årets utgave er forenklet og viser kun sentrale nøkkeltall og utviklingstrekk det siste året. Dataene som gjengis i dette heftet er hovedsakelig basert på SSBs industristatistikk. Med unntak av arbeidsmarkedsstatistikk, er dataene bearbeidet av NIBIO slik at samtlige bedrifter med en omsetning under 50 000 kroner er fjernet. Videre er bedrifter med null og i både sysselsatte og ansatte fjernet. En del tall for 2015 er beregnet av NIBIO med utgangspunkt i nasjonalregnskapsstatistikk, og bør anses som foreløpige. For nærmere beskrivelse av de ulike nøkkeltallene, se rapporten Mat og industri 2015.

Sammendrag

Fusjonen mellom NILF, Skog og landskap og Bioforsk i 2015 la grunnlaget for et av de største og faglig mest mangslungne FoU-instituttene i Norge. NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi – utvikler kunnskap om det som er den norske bioøkonomien. NIBIO vektlegger spesielt bærekraft, verdiskaping og primærnæringenes kunnskapsbehov. Miljø, ressursgrunnlag og klima er samtidig kjerneområder i vår faglige virksomhet. Dette gir oss en unik kombinasjon av kompetanse, der vi kan integrere produksjonsfaglige spørsmål med miljøfaglige utfordringer, der også økonomiske og samfunnsfaglige dimensjoner inngår. Grunnleggende kunnskap om biologi og biologiske prosesser koblet mot avansert teknologi, gir oss muligheter for ny forståelse, nye løsninger og økt verdiskaping. I NIBIO er vi opptatt av at vår kunnskap skal være til nytte for næringsliv, forvaltning, beslutningstakere, og for andre forskningsmiljøer. I Grønn kunnskap presenterer vi noen av prosjektene vi har arbeidet med i NIBIOs første år. Eksempler som viser bredden og potensialet til NIBIO- rett og slett – SMAKEBITER.

Sammendrag

NIBIO – the Norwegian Institute of Bioeconomy Research - develops knowledge on what the Norwegian bioeconomy actually is. NIBIO has a strong focus on sustainability, value creation and the primary industries’ knowledge requirements. At the same time, the environment, resource base and climate are core areas in our work. This gives us a unique combination of expertise, with which we can integrate questions of production with environmental challenges, and where economic and social dimensions are included. Basic knowledge of biology and biological processes linked to advanced technology provides us with opportunities for new understanding, new solutions and increased value creation. It is important for NIBIO that our knowledge is of use for industry, the administration, decision makers and other research institutions. NIBIO - Norwegian Institute of Bioeconomy Research was established July 1 2015 as a merger between the Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research, the Norwegian Agricultural Economics Research Institute and Norwegian Forest and Landscape Institute. In this brochure we present a taste of the projects we have worked on in NIBO’s first year, examples that show the institute’s breadth and potential.

Sammendrag

Kort om undersøkinga. Driftsgranskingane skal vise årlege resultat, og meir langsiktige utviklingslinjer, for økonomien i jordbruket. Undersøkinga er avgrensa til gardsbruk der inntekta frå jordbruket utgjer ein viktig del av den samla inntekta til brukarfamilien. Driftsgranskingane byggjer på skatterekneskapar som er omarbeidde til driftsrekne-skapar. Rekneskapane kjem frå gardsbruk som er spreidde rundt i heile landet. For rekneskapsåret 2015 tok 908 bruk del i driftsgranskingane i jordbruket. Av desse var 138 med i dei spesielle driftsgranskingane i skogbruket. Dessutan leverte 28 samdrifter innan kumjølkproduksjon data til undersøkinga. Driftsgranskingane omfattar gardsbruk med ei standard omsetning som minst svarer til kr 150 000..........