Driftsøkonomi i norsk reindrift

forside_viltskade

Foto: Tor-Arne Bjørn

Som et ledd i prosjektet Rein Drift er et av delmålene å utrede og analysere driftsøkonomiske forhold i norsk reindrift samt utvikle egnede økonomiske planleggings- og rådgivingsverktøy i samarbeid med næringen. Det foreligger ikke egne økonomiske planleggingsverktøy for reindriftsnæringen per i dag. Våre medarbeidere planlegger å videreutviklet og kvalitetssikre en pilotversjon av planleggingsverktøyet «Norkap reindrift».

Reinflytting_Gaup_3_(ewi050510).JPG
Reinflytting. Foto: Erlend Winje
KONTAKTPERSON

Publikasjoner

Sammendrag

The study of structure and economics in Norwegian reindeer herding is commissioned by the Ministry of Agriculture and Food in order to better understand the relations between economic sustainability in reindeer herding and ownership-structure of ownership. Our conclusions are: (1) There is no clear connection between ownership structure and effectiveness in reindeer herding. The main reason is a strong, traditional capacity to cooperate flexibly irrespective of ownership structure. Co-operative groups, named siidas or districts, have long tradition in sami reindeer herding. The effect of flexible organizing is a rational decoupling of efficiency from distribution of ownership to reindeer. The organizational flexibility is also crucial for understanding the sami way of combining private ownership to animals with collective control of rights to exploit pasturage in order to prevent or mitigate “The Tragedy of the Commons”. (2) Values created are distributed exclusively to the benefit of ownership to reindeer with no specific rewards to labor inputs, i.e. practical herding. As flock sizes are strictly limited in response to temporarily destabilized flock numbers causing overexploitation of pasturage in Finnmark county in particular, rewarding large flock numbers adds to the conflict potential. The ceilings on flock sizes deprive small flock holders of natural flexibility for growth and competition on effective herding. The pattern of remuneration thus becomes a threat to future recruitment and long-term competence building.

Til dokument

Sammendrag

Reindriftsnæringen i Norge er en av de viktigste bærerne av samisk kultur og identitet, og har en stor betydning for det samiske samfunnet både økonomisk, sysselsettingsmessig, sosialt og kulturelt. Reindriftsbransjen produserer årlig mellom 1 500 og 2 500 tonn reinkjøtt til det norske markedet, dvs. et relativt lite volum som tilsvarer et forbruk på kun 0,5 kg per person i året. Reineiernes slakteuttak påvirkes av endringer i både produksjons- og markedsforhold og slakteuttaket er derfor noe varierende. Importvernet skal også skjerme reindriftsnæringen mot konkurrerende import. For å sikre stabil tilførsel av reinkjøtt til det norske markedet, har man regulert importen med sikte på å kompensere for svingninger i slakteuttaket. På bakgrunn av den vanskelige markedssituasjonen i 2003, ble det verken i 2004, 2005 eller foreløpig i 2006 åpnet for importkvoter for reinkjøtt. I 2005 var importen kun på 15,3 tonn reinkjøtt mot 713,7 tonn i 1999. Mesteparten av det som ble importert siste året, var fra Sverige og Finland. Eksporten av reinkjøtt fra Norge er relativt begrenset, bl.a. pga. høyt prisnivå. Reineiere og driftsenhetene i reindriftsnæringen utgjør det første leddet i verdikjeden frem til forbruker. Reineierne har på markedssiden liten tradisjon for å organisere seg og står i markedet dermed frem som en fragmentert gruppe. Dette har delvis endret seg de siste årene som følge av at Boalvvir BA, reineiernes eget salgslag, ble etablert i 2004. Industrileddet er naturligvis mer konsentrert. I dag finnes det 20 registrerte reinslakterier hvorav de fem største slakteriene står for 80–85 % av all slakt. Enkelte av disse slakteriene videreforedler og distribuerer kjøttet ut til forbrukermarkedet selv, mens andre leverer kjøtt til ulike videreforedlere og grossister, deriblant Gilde Norsk Kjøtt. Reinkjøttet blir videre distribuert til de ulike forbrukermarkedene. Tidligere gikk den største andelen av reinkjøtt til storhusholdningsmarkedet, men det har de senere årene blitt en vriding der større deler av reinkjøttet selges i dagligvaremarkedet. En økende del av reinkjøttet selges også som lokalproduserte produkter gjennom andre markedskanaler. […]

Til dokument

Sammendrag

Formålet med prosjektet var å identifisere ulike faktorer som kunne påvirke velferd hos tamrein, og som kunne implementeres i produksjonssystemene, på beite, i gjerdet, på slakteriet, gjennom produktmerking og fremtidige kvalitetssikringssystemer. I den senere tid har det vært et økt fokus på dyrehelse og -velferd i reindrifta. Det har for eksempel vært et fokus på lave slaktevekter, spesielt i Finnmark, der redusert kjøttkvalitet og dårlig omdømme for næringen som helhet har vært trukket frem som mulige konsekvenser. I tillegg har håndteringsstress vist seg å ha negativer effekter på kjøttkvalitet og holdbarhet. Ved bruk av enkle og målbare velferdsindikatorer har en lykkes å vurdere velferd hos produksjonsdyr i landbruket. Hvis lignende systemer for vurdering av velferd hos tamrein kan utvikles, vil det kunne bidra til en, økonomisk økologisk og kulturelt bærekraftig næring. Varekjeder, foredlere og forbrukerne etterspør store slakt av god kvalitet. Med dokumentasjon av god dyrevelferd i hele verdikjeden, kan en markedsføre reinprodukter ut til butikkene og trolig skape et større marked......

Til dokument

Sammendrag

Reindriftsnæringen i Norge er den viktigste bæreren av samisk kultur og identitet, og har stor betydning for det samiske samfunnet både økonomisk, sysselsettingsmessig, sosialt og kulturelt. Det produseres et relativt lite volum reinkjøtt som tilsvarer et forbruk på kun 0,3 kg per person i året. Reineiernes slakteuttak påvirkes av flere forhold. Her nevens endringer i produksjons- og markedsforhold, tap og klimatiske forhold. Slakteuttaket kan derfor variere noe mellom år. […]

Til dokument

Sammendrag

Bestander av store klovdyr som f.eks. rein Rangifer sp., er regulert og begrenset gjennom ne-gativ tetthetsavhengighet og tilfeldig variasjon i klimatiske forhold. Tetthetsavhengighet og kli-ma påvirker individer av ulike alders-, kjønns- og størrelsesklasser ulikt. Yngre og små indivi-der er de som typisk er mest sårbar for høye tettheter og negative klimatiske hendelser. I til-legg vil effekten av både tetthet og klima være synlig på størrelse (eller kroppsmasse) før disse vil ha en innvirkning på reproduksjon og overlevelse. Høsting reduserer antall dyr i en bestand. Ved overhøsting er bestandens vekstrate negativ over lang tid som en følge av et intensivt uttak. Overhøsting er ikke bærekraftig siden en slik høstingsintensitet på sikt vil resultere i at bestanden dør ut. Mangelfull høsting, eller veldig lave høstingsintensiteter, fører til redusert produktivitet siden en bestand da vil øke mot sin økolo-giske bæreevne. Dette gjør at bestandene blir regulert gjennom negativ tetthetsavhengighet f.eks. ved at dyrene i større grad opplever økt konkurranse om beiteressurser. Et sted i mellom disse to ekstremene vil høstingen optimalisere produktiviteten i en bestand. Optimal høsting innebærer at effekten av negativ tetthetsavhengighet blir lav slik at bestanden blir bestående av store individer med høy overlevelse og reproduktiv suksess samtidig som bestandene ikke desimeres på en slik måte at antallet produksjonsdyr blir for lavt. Vi undersøkte hvilken effekt kalveslakt har på produktivitet og lønnsomhet i reindriften. Dette gjorde vi ved hjelp av en matrisemodell som ble parameterisert på bakgrunn av empiriske data på aldersspesifikk reproduktiv suksess fra Finnmark og publiserte overlevelsesestimater. Både reproduksjon og overlevelse (for ulike aldersklasser) ble påvirket av dyrenes størrelse som igjen var en funksjon av både reintetthet og klimatiske prosesser som påvirker vårens ankomst og planteproduksjon om sommeren. Vi fant at det uttaket som maksimerte kjøttproduksjon var et årlig uttak av 66-72 % av merkede kalver. En slik optimal høsting førte til betydelig forbedret produktivitet og lønnsomhet sam-menlignet med lave høstingsintensiteter. Modellresultatene tilsier at en intensiv høsting er nød-vendig for å kunne oppnå en økologisk og økonomisk bærekraftig reindrift. Samtidig er et slakteuttak som fører til en slik produksjonsoptimalisering høyt sammenlignet med hva som slaktes innenfor fellesbeiteområdene per i dag. Det er per i dag store konflikter mellom ulike aktører knyttet til hva som er et fornuftig slakteut-tak, og hvilke konsekvenser den foreslåtte reintallstilpasningen har for reindriftsutøverne i Finnmark. Derfor bør det etableres et adaptivt overvåkningsprogram som effektivt fanger opp hvilke effekter forvaltningsmessige tiltak har på utvikling i størrelse, kalvetilgangen og produkti-viteten i reindriften. Denne informasjonen kan inkluderes fortløpende i modellapparatet og sikre at forvaltningsmessige mål kan oppdateres etterhvert som ny kunnskap samles inn.