Yrende liv i norske eikekroner
Siden 1990-tallet har forskere tatt i bruk gass for å kartlegge livet øverst i trekronene, også i norske skoger. Foto: Karl Thunes
Eikeskogen i Norge har lenge vært kjent som et svært viktig leveområde for en mengde ulike arter. Nå har en gruppe insektforskere gått grundig til verks for å finne ut hvilke arter som skjuler seg i trekronene.
– Mangfoldet av insekter i trær er rikt, men ofte dårlig undersøkt, forteller NIBIO-forsker Karl Thunes. Det viser seg å være stor variasjon fra treslag til treslag, og noen insektarter er svært spesifikke. De finnes bare på et enkelt treslag.
Siden 1990-tallet har forskere tatt i bruk gass for å kartlegge livet øverst i trekronene, også i norske skoger. Store insektnett monteres på bakken, eller på større greiner. Deretter sendes det opp en sky av gass som inneholder et mildt insektmiddel. Gassen gjør at insekter og andre leddyr ‘slås ut’, faller ned og kan samles inn.
– Denne metoden er mye brukt i tropiske regnskoger, men er relativt ny i Norge, forteller Thunes. Gassen som brukes er et naturlig pyretrin. Den brytes raskt ned i direkte sollys, og gjør derfor ingen langvarig skade.
– Gassmetoden gir et godt bilde av hvilke arter som finnes i trekronen på et gitt tidspunkt, men gir ikke et fullstendig bilde av hvilke arter som benytter trekronen over tid. Vær og vindforhold kan også påvirke resultatet.
Stor artsrikdom og flere nye arter funnet
Det er tidligere blitt publisert en artikkel over insektfaunaen i norske furukroner og nylig ble det publisert en vitenskapelig artikkel som oppsummerte tilsvarende studier i eik. Feltarbeidet ble gjort tilbake i 2011 og 2012. Prosjektet var en del av Artsdatabankens Artsprosjekt som handler om å finne det ukjente livet i Norge.
– I Norge har vi to viltvoksende arter av eik, vintereik (Quercus petraea) og sommereik (Q. robur), forteller Thunes. Eikeskog er kjent for å ha stort biologisk mangfold, men insektfaunaen i de norske eikekronene har i liten grad vært undersøkt tidligere.
Ved hjelp av gassmetoden ble 24 eikekroner undersøkt, noen på Vestlandet og noen på Østlandet.
Totalt samlet forskerne inn over 6800 individer fordelt på 722 arter av insekter og andre leddyr (bl.a. edderkopper, midd og landlevende krepsdyr).
De 26 forskerne fra ti europeiske land bestemte hele 92 arter som var nye for Norge og 21 av disse var nye for vitenskapen. Blant de 92 artene var også 15 arter nye for Norden.
Tovinger (fluer, mygg o.l.) utgjorde alene nesten halvparten av de representerte artene, med 61 nye funn (18 nye arter). I tillegg fant forskerne 24 veps (en ny art), seks hornmidd (to nye arter) og en trips som alle var nye for den norske faunaen. Dette arbeidet viser hvor viktig eika er som leveområde for en bestemt fauna og for sporadiske besøkende. Det viser også at det er mye uoppdaget liv i våre skoger.
To av de nye flueartene har fått navn etter Karl Thunes: Megaselia karli og M. thunesi.
KONTAKTPERSON
Karl Thunes
Forsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 456 00 856 karl.thunes@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H7
Lenker
Les mer hos Artsdatabanken
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Authors
Karl Thunes Geir Einar Ellefsen Søli Csaba Thuroczy Arne Fjellberg Stefan Olberg Steffen Roth Carl-C. Coulianos R. Henry L. Disney Josef Stary G. (Bert) Vierbergen Terje Jonassen Johannes Anonby Arne Köhler Frank Menzel Ryszard Szadziewski Elisabeth Stur Wolfgang Adaschkiewitz Kjell M. Olsen Torstein Kvamme Anders Endrestøl Sigitas Podenas Sverre Kobro Lars Ove Hansen Gunnar Mikalsen Kvifte Jean-Paul Haenni Louis BoumansAbstract
(1) We document the invertebrate fauna collected from 24 oak canopies in east and west Norway as a contribution to the Norwegian Biodiversity Information Centre’s ‘The Norwegian Taxonomy Initiative’. (2) A snap-shot inventory of the canopies was recorded by means of emitting a mist of natural pyrethrum into the canopies at night using a petrol-driven fogger and collecting the specimens in butterfly nets spread on the ground under the canopy. (3) Almost the entire catch of more than 6800 specimens was identified to 722 species. Out of 92 species new to the Norwegian fauna, 21 were new to science and, additionally, 15 were new to the Nordic fauna. Diptera alone constituted nearly half of the species represented, with 61 new records (18 new species). Additionally, 24 Hymenoptera (one new species), six oribatid mites (two new species) and one Thysanoptera were new to the Norwegian fauna. (4) Our study emphasizes the importance of the oak tree as a habitat both for a specific fauna and occasional visitors, and it demonstrates that the canopy fogging technique is an efficient way to find the ‘hidden fauna’ of Norwegian forests. The low number of red listed species found reflects how poor the Norwegian insect fauna is still studied. Moreover, the implication of the IUCN red list criteria for newly described or newly observed species is discussed.
