Ny «arktisk» barkbille funnet ved hjelp av DNA-teknologi

DSCN0873_cropped

NIBIO-forsker Torstein Kvamme på jakt etter spennende barkbiller i Finnmark. Foto: Åke Lindelöw

For første gang på 75 år er det beskrevet en ny barkbilleart for vitenskapen fra Norge. Arten er også funnet i Sverige og Finland. Den lever på vier og er enn så lenge kun funnet nord for polarsirkelen.

Det er ikke så ofte forskere kommer over nye barkbillearter for vitenskapen i Fennoskandia. Forrige gang det skjedde i Norge var i 1946. Da fant Andreas Strand en ny barkbille like utenfor Oslo.

– Det er ekstra gøy at vi fant en ny barkbille, forteller insektentusiast og NIBIO-forsker Torstein Kvamme. Dette er en gruppe biller som har vært mye studert i 250 år – helt siden Carl Linnés dager.

Det er kjent 74 arter av barkbiller som er etablert utendørs i Norge. De fleste barkbillene er knyttet til busker og trær, og flere arter har stor betydning som skadedyr i skog siden de kan angripe og drepe trær. Den mest kjente, og skadelige arten i Norge er stor granbarkbille (Ips typographus Linnaeus, 1758). Det finnes også mange arter som går på løvtrær. En av de mest skadelige er almesplintborer som overfører almesyken.

 

Kan vi snakke om en «arktisk» barkbille?

– Den nye barkbillearten har fått det vitenskapelige navnet Trypophloeus borealis. Artsnavnet borealis betyr «som kommer fra nord» eller «som tilhører nord». Vi får se om den kanskje også får et norsk navn etter hvert, forklarer Kvamme.

I de senere år er T. borealis, påtruffet både i Nord-Norge og Nord-Finland. Forskerne regner med at den også finnes i Russland, men de vet ikke hvor langt østover den går. Så langt er samtlige funn gjort nord for Polarsirkelen, så inntil videre kan man kanskje snakke om en «arktisk» barkbille.

– Dette er ikke nødvendigvis hele sannheten, forteller Kvamme. Det er også mulig at arten kan påtreffes lenger sør, fordi vertsplantene finnes lenger sør. Det vil fremtiden vise.

Den nærmeste slektningen Trypophloeus nitidus hører imidlertid hjemme i Alaska, ikke i Sibir. Dette er kanskje litt overraskende, men DNA-studiene viser at T. borealis og T. nitidus er to nærstående søsterarter som har sin utbredelse på hver sin side av Beringstredet.

En gang i tiden var landområdene i Asia og Amerika forbundet med en landbro over Beringstredet. Etter at denne forbindelsen ble brutt har det som opprinnelig kanskje var en enkelt art, utviklet seg til å bli to nærstående arter på grunn av geografisk adskillelse.

 

Foretrekker ulike vierarter

Barkbiller av slekten Tryophloeus angriper særlig trær i slektene Populus (osp og poppel), Alnus (or) og Salix (selje og vier).

– Den nye arten, T. borealis, ser ut til å foretrekke ulike vierarter, forteller Kvamme. Så langt er den funnet på både storvier/svartvier (Salix myrsinifolia) og myrvier (S. glauca).

– De voksne billene etablerer seg gjerne i soner rundt dødt vev, f.eks. etter snøbrekkskader. Tryophloeus-artene er monogame. Det vil si at det i gangsystemet er en hunn og en hann. De danner enkle, hulelignende kammer der eggene legges i klumper. Larvene spiser seg gjennom kambiet.

– Vi har også sett at disse artene, T. borealis og T. nitidus, sannsynligvis har en eller annen kobling til sopp, forklarer Kvamme. Vi vet ikke sikkert hvordan dette samspillet virker, men det kan for eksempel hende at soppen hjelper til å bryte ned cellulose.

DSCN1001 (2).JPG
Sopper (Cytospora sp.) som vokser på svartvier etter angrep av Trypophloeus borealis

Vanskelige arter å bestemme

Artene i slekten Trypophloeus er små, bare 1,2-2,3 mm lange. Dessuten har de svake karakteristiske ytre kjennetegn. Dette gjør det ofte vanskelig å skille de ulike artene fra hverandre ved tradisjonelle taksonomiske metoder. Feilbestemmelser er vanlig, og forskerne har derfor valgt å gå gjennom hele slekten på nytt. Det ser nå ut som at artene i denne slekten kan deles inn i fire artsgrupper.

Den ene artsgruppa finnes kun i Nord-Amerika, to av artsgruppene finnes kun i Palearktis (Europa og Asia), mens den fjerde artsgruppa, som den nye arten tilhører, har representanter på begge sider av Beringstredet.

Det første kjente individet av Trypophloeus borealis ble samlet inn fra Torne lappmark i Nord-Sverige allerede i 1969. Arten ble senere gjenfunnet i samme område i 2008. Disse tidlige eksemplarene ble imidlertid feilbestemt til Trypophloeus dejevi, en art som forekommer i Sibir. Forskerne hadde lenge mistanke om at det kunne være snakk om en ny art, men det måtte faktisk DNA-sekvensering til for å fastslå dette med sikkerhet. DNA-studiene viste også at T. borealis er en nærmere slektning av den amerikanske arten T. nitidus, enn den asiatiske T. dejevi.

– DNA-sekvensering er et viktig fremskritt for den klassiske taksonomien, forklarer Kvamme. Her har vi to helt uavhengige metoder som kan brukes til å teste hverandre.

 

Bør følges opp bedre i fremtiden

Så langt har denne spesielle gruppen av barkbiller i liten grad fått forskernes oppmerksomhet. Det skyldes nok at artene er små og at de ikke har påført skogeierne økonomiske tap. Et par av artene har imidlertid ført til betydelig skade i Nord-Amerika, så det kan kanskje være lurt og følge litt bedre med også på de europeiske artene i tiden som kommer.

KONTAKTPERSON
15.jpg
Referanse

Kvamme, T., Mandelshtam, M., Salnitska, M., Ojeda, D. I. & Lindelöw, Å. 2021. A new cryptic
Trypophloeus Fairmaire, 1864 species in Northern Fennoscandia (Coleoptera, Curculionidae) revealed by DNA analyses. Norwegian Journal of Entomology 68, 44–66.

Trypophloeus dejevi nr 2 korr huvud 10.12 (2).JPG
Den nye "arktiske" barkbillen Tryophloeus borealis. Foto: Göran Liljeberg
Åke Lindelöw Sala 20 okt 2015.jpg
Åke Lindelöw (bildet) og Torstein Kvamme har vært på mange turer sammen for å lete etter interessante barkbiller.
DSCN0790.JPG
Nylig innboret bille i vier. Billen har funnet seg et sted der veden er skadet.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.