Slik beregner vi selvforsyningsgrad

potatoes-g05376a806_1920

I 2020 var selvforsyningsgraden 46,5 prosent. Den potensielle selvforsyningsgraden i Norge ved en eventuell krisesituasjon er imidlertid langt større. Illustrasjonsfoto: Pixabay

Nylig presenterte Helsedirektoratet sin årlige rapport "Utvikling i norsk kosthold". Her går det frem at NIBIO har beregnet den norske selvforsyningsgraden av mat til å være 46 %. Men hva betyr dette egentlig, og er det nok til at vi kan være selvforsynt gjennom en alvorlig krise?

Mange er opptatt av den norske selvforsyningsgraden. Hvordan utvikler den seg over tid, og er vi egentlig i stand til å brødfø vår egen befolkning dersom en alvorlig krise skulle oppstå?

Ifølge Helsedirektoratets rapport "Utvikling i norsk kosthold", angir selvforsyningsgraden hvor stor andel av matvarene regnet på energibasis, som kommer fra norsk produksjon. Anslag for grensehandel er inkludert.

I 2020 var selvforsyningsgraden 46,5 prosent. Den potensielle selvforsyningsgraden i Norge ved en eventuell krisesituasjon er imidlertid langt større, ifølge Helsedirektoratet. Dekningsgraden tar i tillegg hensyn til eksport av norske matvarer.

Komplisert? La oss ta en ting av gangen. Vi starter med et eksempel.

 

Potetene i kjøkkenhagen

La oss si at du har en kjøkkenhage der du produserer alt du spiser av poteter. Ja, da er du selvforsynt med poteter. Men hvis det du produserer ikke er nok til å dekke hele forbruket ditt, da er du ikke helt selvforsynt med poteter.

Så langt, enkelt og greit. Men hva om du produserer så mye poteter at du dekker hele årsforbruket ditt, og at du i tillegg har masse poteter til overs. Er du da mer enn 100 prosent selvforsynt? Og hva om naboen din produserer andre sorter av poteter, og dere bytter sorter med hverandre? Eller hva om du bytter det du har til overs av poteter med naboen, men får gulrøtter tilbake? Er du da selvforsynt på både poteter og gulrøtter?

Hva om du ikke kan dyrke poteter i kjøkkenhagen din fordi du ikke har tilgang på settepoteter. Du må altså først skaffe settepoteter før det blir mulig å produsere matpoteter. Skal du da trekke fra innsatsfaktoren settepoteter når du beregner hvor selvforsynt du er på poteter?

Etter at potetene er høstet blir grisen i fjøset veldig fornøyd. Den får nemlig spise en del av potetene dine. Hva om du egentlig kunne spist disse potetene selv, eller kanskje potetene du har gitt til grisen ikke egner seg på middagstallerkenen din?

Hva om du velger å lagre potetene du har dyrket i kjøkkenhagen over vinteren, og at du først velger å spise dem neste vår. Vil du da være selvforsynt i år, eller til neste år?

Kanskje du er poetbonde og leverer avlingen din til potetmottak. Da kan potetene ende opp som for eksempel matpoteter, sprit eller potetmel. Skal alt du produserer likevel inngå i beregning av selvforsyningsgraden av mat? Sprit er da vel ikke mat?

Det er nok ingen eksakt fasit på alle disse spørsmålene. Innsatsfaktorer som settepoteter, arbeidskraft, jord m.m., er avgjørende for å kunne produsere mat. Men hvordan skal man ta hensyn til dette når man beregner selvforsyningsgraden? Hvor går grensen med tanke på alternativ bruk? Hvordan skal man periodisere lagerendringer? Spørsmålene er mange.

 

Slik beregner NIBIO selvforsyningsgrad

Gjennom flere tiår har NIBIO beregnet selvforsyningsgraden av mat for Helsedirektoratet. Disse beregningene publiseres årlig i rapporten "Utvikling i norsk kosthold". Tallene som legges til grunn for beregningene kommer i hovedsak fra to ulike kilder: produksjonstall og handelstall (import/og eksport).

Produksjonstallene baserer seg stort sett på Totalkalkylen – en årlig oversikt over totale inntekter, kostnader og arbeidsforbruk i jordbruket, samt forbruket av jordbruksprodukter.

Tallene for kjøtt utarbeides av Landbruksdirektoratet (LDIR), og inkluderer alt offisielt slakt i Norge, med unntak av kjøtt som kommer fra jakt. Tallene for grønnsaker baserer seg på opplysninger om avlinger fra Statistisk sentralbyrå (SSB), inkludert produksjon i kjøkkenhager. Også handelstallene utarbeides av SSB.

Bak både produksjonstallene og handelstallene ligger det en rekke forutsetninger og anslag. Dette kunne man skrevet en stor bok om, men det kommer vi ikke inn på her.

 

Er en kilo, en kilo?

Poteter er ikke bare poteter. Matpoteter kan bestå av ulike sorter, som ‘Amandine’, ‘Asterix’, ‘Beate’, ‘Folva’, osv. Poteter forbrukes også i bearbeidet form, for eksempel som potetgull, pommes frites og potetmos. Når NIBIO beregner selvforsyningsgraden tas det utgangspunkt i varenes vekt, der alle varer innen en produktkategori regnes om til en felles enhet. I poteteksempelet regnes alt av poteter om til friske matpoteter, der det for eksempel går med 4 kg friske matpoteter til produksjon av 1 kg potetchips, og 2,1 kg friske matpoteter til 1 kg pommes frites.

Når alle varer innen hver enkelt produktgruppe har blitt regnet om til samme enhet (f.eks. energiinnhold, proteiner eller kroner), gjøres det ytterligere en omregning. Denne omregningen innebærer at man kan sammenlikne og slå sammen ulike produkt- eller matvaregrupper.

I rapporten til Helsedirektoratet anvendes energiinnhold, målt i kalorier og kilojoule. Innen hver matvaregruppe benyttes samme energiinnhold fra år til år, uavhengig av om det er produksjon, import eller eksport. Det vil si at beregningen forutsetter, at friske matpoteter på 1950-tallet hadde like mye energi i seg som poteter som ble dyrket i 2020, og at energiinnholdet i norskproduserte poteter har samme energiinnhold som importerte poteter.

Når det kommer til poteter er det trolig ikke så stor forskjell på poteter fra 1950-tallet og poteter fra 2020-tallet, eller på norske og importerte poteter, fordi poteter er ett relativt homogent produkt. Innen andre matvaregrupper er imidlertid forskjellen betydelig større. F.eks. innen gruppen meierivarer, der en kilo melk har betydelig lavere energiinnhold enn en kilo smør, eller for gruppen kjøtt, der energiinnholdet i en kilo svin er betydelig høyere enn en kilo fjørfe. For enkelte varegrupper er det derfor utarbeidet egne omregningsfaktorer som hensyntar endret produktsammensetting innen de ulike matvaregruppene (gjelder bl.a. kjøtt som er inndelt i egne omregningsvekter for storfekjøtt, småfekjøtt, fjørfekjøtt, svin osv.). 

 

Hva er så den norske selvforsyningsgraden?

Selvforsyningsgraden påvirkes av hvilke forutsetninger som legges til grunn. I rapporten «Utvikling i norsk kosthold», bygger tallmaterialet både på detaljerte tall, men også tall på ett mer overordnet nivå.

Ved beregning av selvforsyningsgraden tilstrebes det å opprettholde eksisterende metoder og dataleverandører over tid, slik at selve utviklingen av selvforsyningsgraden sier noe mer enn selve nivået. Endringer i forutsetninger som f.eks. påvirker produksjon og lagring, innebærer at endringer fra et år til et annet og endringer mellom varegrupper, ikke alltid gir et «korrekt» bilde av selvforsyningsgraden.

Både media og politikere er opptatt av selvforsyningsgraden. Imidlertid spriker ofte tallene det refereres til. Refereres det egentlig til dekningsgraden, eller til selvforsyningsgraden av mat, selvforsyning av landbruksprodukter, eller kanskje selvforsyningsgraden av landbruksprodukter korrigert for fôrimport?

Tabellen nedenfor angir nøkkeltall for dekningsgrad og selvforsyningsgrad (også korrigert for fisk og fôr), oppgitt som femårige gjennomsnitt, samt foreløpige tall for 2020.

tabell.png
Nøkkeltall for dekningsgrad og selvforsyningsgrad (også korrigert for fisk og fôr), oppgitt som femårige gjennomsnitt, samt foreløpige tall for 2020

 

KONTAKTPERSON
Totalkalkylen
Formel for selvforsyningsgrad

Når man beregner selvforsyningsgraden, legges følgende forutsetning til grunn:

Produksjon + Import - Eksport = Forbruk


Selvforsyningsgraden kan beregnes på to ulike måter. Begge gir samme resultat:

Alt 1: (Produksjon – Eksport) / Forbruk

Alt 2: (Forbruk – Import) / Forbruk


Selvforsyningsgraden vil i prinsippet aldri bli høyere enn 100 prosent.

Hvis man produserer langt mer av en vare enn det man forbruker, kan man ta hensyn til overskuddet av varen. Dette fordi overskuddet av varen kan brukes til å bytte til seg andre varer. Når overskuddet skal hensyntas (på nasjonalt nivå snakker man normalt om det som eksporteres), anvendes gjerne begrepet «dekningsgrad».

Også dekningsgraden kan beregnes på to ulike måter. Begge gir samme resultat.

Alt 1: Produksjon / Forbruk

Alt 2: (Forbruk + Eksport – Import) / Forbruk

 

selvforsyningsgrad.jpg
DAL-20130309-113224 (1).jpg
Tallene for kjøtt utarbeides av Landbruksdirektoratet (LDIR), og inkluderer alt offisielt slakt i Norge, med unntak av kjøtt som kommer fra jakt. Foto: Lars Sandved Dalen
dekningsgrad.jpg

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.