Slik forberedes jordbruksforhandlingene – grunnlaget er klart

mg201110_DSC_0268_cropped.jpg
Foto: Morten Günther.

Sikkert som hestehov om våren, kommer også forhandlingene som munner ut i bøndenes inntektsoppgjør. Men hva skjer egentlig før partene møtes? Hvordan forberedes jordbruksforhandlingene?

Mange kjenner til at partene i jordbruket legger fram sitt krav om økonomisk utvikling og at staten svarer gjennom sitt tilbud. Forhandlingene får vanligvis mye medieoppmerksomhet.

Færre vet kanskje at det fins en nemnd som utarbeider grunnlaget partene blir enige om som utgangspunkt for forhandlingene. Det er «Budsjettnemnda for jordbruket» sin oppgave å sørge for at dette skjer.

Hva er Budsjettnemnda for jordbruket?

Budsjettnemnda sin funksjon er gitt gjennom hovedavtalen for jordbruket, som beskriver innhold og fremgangsmåte for forhandlingene. Nemnda består av representanter for partene i jordbruksoppgjøret, det vil si fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og staten, representert ved Landbruks- og matdepartementet, Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet.

NIBIO er sekretariat for nemnda, noe som er en tillitserklæring. Lars Johan Rustad, avdelingsleder for landbruksøkonomisk analyse i NIBIO, forklarer hvorfor:

- I en rolle som dette er det avgjørende at alle parter har tillit til oss og vår evne til å arbeide uavhengig. Vi utfører datasammenstillinger og beregninger som er av stor betydning for forhandlingene, sier han.

- Her fins nok av ting å være uenige om. Desto viktigere er det da at partene er enige om beskrivelsen av økonomisk status og utvikling til og med inneværende år. Denne beskrivelsen legges til grunn for krav og tilbud. Det er vårt ansvar å levere et tallgrunnlag som holder god kvalitet og gir relevant informasjon.

Grunnlagsmaterialet består av tre hovedelementer: totalkalkylen, referansebruksberegningene og resultatkontrollen – tre begrep som nok kan være vanskelige å forstå. Heldigvis har Rustad mye erfaring, og en raus dose pedagogisk tålmodighet når han fortsetter å oppklare.

LJR_DAL-20150512-104452_cropped.jpg
Avdelingsleder Lars Johan Rustad. Foto: Lars Sandved Dalen.


Tre pilarer i grunnlaget

Totalkalkylen inneholder regnskap for jordbruket som helhet i årene 1959-2014, foreløpig regnskap for 2015 og budsjetterte tall for 2016.  Det viser inntektsnivå og inntektsutvikling i jordbruket. Her gis oversikt over totale inntekter, kostnader og resultat. 

- Ofte er det referansebruksberegningene som får en stor del av oppmerksomheten i næringen, fortsetter Rustad.

Kanskje er det fordi den enkelte gårdbruker kan kjenne seg igjen i et av de 28 gjennomsnittsbrukene som gir eksempler på ulike typer jordbruksdrift, produksjon, størrelse og geografi. Disse kaller vi referansebrukene.

Beregningene bygger på 2014-regnskapene (framregnet til 2016) fra 745 jordbruksbedrifter som inngår i driftsgranskingene for jordbruket.

- Under forhandlingene beregnes hvilke utslag krav og tilbud vil ha for de ulike referansebrukene. Partene kan også typisk be oss om å gjøre beregninger for å vurdere konsekvensen av mulige forslag før de bringer dem inn i forhandlingene, forteller Rustad. 

Den siste pilaren i grunnlagsmaterialet er resultatkontrollen, en sammenstilling av data som belyser utvikling og måloppnåelse i jordbruket.

- Her bruker vi så oppdaterte tall som mulig, inkludert foreløpige tall for 2015. Målet er å vise virkningen av jordbrukspolitikken gjennom utvalgte måleparametre, og endringene i disse, sier Rustad.

- For eksempel kan strukturutvikling vises gjennom endringer i størrelse på brukene og antall dyr. Eller en kan se på hvordan jordbruksproduksjonen fordeler seg geografisk med tanke på den politiske målsettingen om at vi skal ha jordbruk i hele landet, forklarer han.

Resultatkontrollen skal altså vise landbrukspolitisk måloppnåelse, om virkemidlene i jordbruket har ført til ønsket effekt.

Fra forberedelse til forhandling

Når Budsjettnemnda har lagt fram sitt grunnlag, noe som i år skjer den 13. april, følger prosessen videre et fast mønster. Organisasjonene drøfter internt og legger fram sitt krav i løpet av et par uker. Deretter kommer tilbudet fra staten - en til to uker senere. Først når tilbudet ligger på bordet, starter forhandlingene som har mål om å være sluttført innen 17. mai. Avtalen skal så godkjennes av Stortinget. Det skjer vanligvis i juni.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.