Skogplanteforedling kan bidra i kampen mot klimaendringer

Granplantasje - Stein Tomter

Planteforedling drives primært for å øke skogproduksjonen og verdiskapingen i skognæringen, men det har samtidig en positiv klimaeffekt. I skogplanteforedlingen legges det opp til å utvikle plantematerialer som produserer 25 prosent mer enn det materialet som er uforedlet. Det kan gi en økt binding på 2,4. millioner CO2 tonn i året ifølge Miljødirektoratet sine beregninger i Klimakur 2020. Foto: Stein Tomter.

Frø fra de beste trærne gir skog som vokser bedre og binder mer CO2. Ambisjonen er å foredle frem plantemateriale som vokser 25 prosent bedre, slik at det kan bindes over 2 millioner tonn CO2 ekstra i året. I tillegg skal skogen være tilpasset klimaendringene.

Skogplanteforedling av gran startet på 1950-tallet med et utvalg av de beste trærne fra skogen. Disse ble etter hvert testet i avkomforsøk.

- Vi driver avl, på lik linje med det man gjør innen husdyr og andre plantevekster. Basert på resultatene fra testene krysser vi de beste foreldrene for å få fram nye generasjoner foredlet materiale, sier forsker Arne Steffenrem i NIBIO.

 

Økt produksjon gir økt binding av CO2

Målet med skogplanteforedlingen er i første rekke å øke skogproduksjonen og verdiskapingen i skognæringen, men økt vekst gir også økt binding av CO2.

Det foredlede materialet som leveres i dag gir 10 til 15 prosent økning i volumproduksjon pr arealenhet.

- Med dagens foredlingsgevinst skal den ekstra karbonbindingen ligge på så mye som 1,5 til 1,8 millioner tonn CO2 i året ved slutten av de omløpene vi starter nå, sier Steffenrem.

Omløpstiden, fra planting til hogst, varierer mellom 50 – 120 år avhengig av vokseforhold og treslag.

- Kostnaden for denne ekstra CO2-bindingen er veldig lav siden skogen likevel vil inngå som råstoff til industri og sikre verdiskaping både for skogeier og samfunn.

Men potensialet er enda større.

- I skogplanteforedlingen legges det opp til å utvikle plantematerialer som produserer 25 prosent mer enn det materialet som er uforedlet. Det kan gi en økt binding på 2,4 millioner CO2 tonn i året ifølge Miljødirektoratet sine beregninger i Klimakur 2020. Derfor er skogplanteforedling et viktig verktøy i klimaregnskapets verktøykasse, sier Steffenrem.

Steffenrem-20180927_093248
Det er behov for mer kunnskap om samspillet mellom rotvekst hos småplanter, dyrkingsrutiner og genetikk. En ny doktorgradsstilling skal bidra til mer kunnskap om dette. Foto: Arne Steffenrem.

De beste genene og bedre dyrkingsrutiner kan gi bedre rotvekst og større trær

For å lykkes med 25 prosents-målet er det nødvendig å finne ut mer om samspillet mellom rotvekst hos småplanter, dyrkingsrutiner og genetikk. Et bidrag på veien er en ny doktorgradsstilling.

- Jeg er veldig glad for at vi nå kan utlyse en doktorgradsstilling der tema er utvikling av robuste plantematerialer for dagens og fremtidens klima.

- Vi har ikke nok kunnskap om rotvekst hos småplanter, og samspillet mellom dyrkingsrutiner i planteskolen og det genetiske utvalget vi gjør i planteforedlingen. Vi skal jobbe i grenseland mellom planteskoleproduksjon og genetikk, sier Steffenrem.

Stipendiaten blir ansatt i NIBIO med kontorsted i Steinkjer, mens studiested vil være NMBU på Ås. Stillingen finansieres av Statskog, Skogfrøverket og Skogplanter Midt-Norge, Skogplanter Østnorge og Fagrådet for skogplanteskolene.

KONTAKTPERSON
13-15.jpg
Fakta

Frø til skogbruket blir produsert i egne frøplantasjer. Det er Stiftelsen det norske Skogfrøverk som forvalter og driver skogplanteforedlingen i Norge. NIBIO er samarbeidspartner.

Les mer om de ledige stillingene ved NIBIO Steinkjer

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.