Samarbeider om bevaring av granas gener

DA_20150515-113732

I framtida kan det bli aktuelt å foredle trær som innehar andre egenskaper enn de vi foredler på i dag. Foto: Dan Aamlid.

På Østlandet etableres det i disse dager åtte bevaringsbestand for verdifullt genetisk materiale av gran. Bevaringen er en dugnad for å ta vare på granbestand som kan få stor betydning i årene som kommer.

- I framtida kan det bli aktuelt å foredle trær som innehar andre egenskaper enn de vi foredler på i dag, forteller seniorrådgiver Kjersti Bakkebø Fjellstad ved Norsk genressurssenter/NIBIO. Dette kan skyldes klimaendringer, sykdomsutbrudd eller andre uforutsette hendelser. Derfor er det viktig at vi tar vare på granbestand med de riktige genene – gener vi kanskje kan få bruk for om femti til hundre år, eller kanskje enda lenger fram i tid.

 

Tar vare på genetisk variasjon og kunnskap

De åtte bevaringsbestandene er basert på kjent frømateriale, og genetisk variasjon som det finnes god informasjon om. Planen er å legge til rette for at den genetiske variasjonen skal kunne tas inn igjen i skogplanteforedlingen og komme til nytte ved senere behov.

- Framtidsperspektivet står sentralt, men for å kunne komme til nytte senere, må variasjonen tas vare på nå, påpeker Fjellstad.

Så langt har bevaringen av den genetiske ressursen vært godt ivaretatt i skogplanteforedlingen i Norge. Utfordringen er å bevare den genetiske ressursen som de opprinnelig utvalgte trærne (såkalte plusstrær) utgjør. Dette materialet har til nå stått i Skogfrøverkets klonsamlinger.

- Klonarkivene koster mye penger og fases nå ut i tråd med nye prioriteringer i skogplanteforedlingen. Vi ser derfor etter mer hensiktsmessige måter å ta vare på den viktige genetiske variasjonen som plusstreutvalget representerer, forklarer Fjellstad. Denne variasjonen finnes i de granbestandene som vi nå tar vare på ute hos skogeiere.

- Før dette bevaringsprosjektet startet hadde vi et ganske godt bilde av hvilket frømateriale vi ønsket å ta vare på. Utfordringen var imidlertid å finne tilbake til disse trærne i skogen. Det har ikke vært bare enkelt å finne de riktige plantefeltene, forteller Fjellstad.

- Det er svært viktig at skogbruket tar vare på informasjon om hvilket genetisk materiale som plantes ut i skogen. Denne informasjonen bør følge plantene fra frøet blir produsert, til trærne blir plantet ut i skogen, og videre gjennom hele skogbestandets livsløp, helt fram til avvirkning. Hvis man har informasjon om hvilke frø som er brukt, har man også totalinformasjon om hvilket genetisk materiale som står i skogen. Med kunnskapen lett tilgjengelig kan man enkelt ta stilling til hvilke bestand som bør tas vare på, hvilke man kan forske på osv. Her ser vi for oss mange ulike bruksområder.

 

Engasjerte og interesserte skogeiere bidrar

Bevaringsprosjektet er et samarbeid mellom Glommen Skog, Mjøsen Skog, Skogfrøverket, Fylkesmannen i Hedmark og Norsk genressurssenter/NIBIO. Et etableringsmøte ble avholdt i oktober og det er nå så langt signert avtaler med skogeierne om åtte bevaringsbestand.

- Vi har fått med oss engasjerte og interesserte skogeiere, forteller Fjellstad. De bryr seg om hva som vokser i skogen deres, og de vil bidra til økt vekst i neste generasjon.

Hun understreker at det må settes inn tiltak nå for å sikre det genetiske materialet for framtida. Gjennom langsiktige, gjennomarbeidete avtaler med skogeier er målet å sikre dynamisk bevaring av de genetiske ressursene for fremtidig bruk.

Plantefeltene vil være utsatt for vanlig skogskjøtsel og naturlig seleksjon. Avtalene som inngås understreker at skogeier står fritt til å utøve skogbruksfaglig skjønn for bestandene.

- Dette sikrer en dynamisk bevaring av bestandene, hvor seleksjonskreftene fungerer i takt med klimaendringer og miljøpåvirkninger, herunder blant annet i stress fra sykdomsfremkallende mikroorganismer (patogener), forklarer Fjellstad.

Torunn S. Messelt, Bestand 45-2
Torunn S. Messelt er en av flere entusiastiske skogeiere i prosjektet. Hun eier dette bevaringsbestandet ved Koppang i Stor-Elvdal. Foto: Kjersti Bakkebø Fjellstad.

Mangler informasjon om genetisk opprinnelse

Mye av grovarbeidet med å finne fram til de rette plantefeltene ute i skogen er gjort av Jo Petter Grindstad i Glommen Skog. Det har vært litt av en detektivoppgave!

- Ideelt sett skulle vi hatt full kontroll på hvilket plantemateriale som vokser i skogene våre, men slik er det dessverre ikke. Alle småplanter som blir kjøpt fra norske planteskoler er merket med et referansenummer som helt konkret angir hvilket frø de kommer fra. Dette nummeret blir dessverre ikke tatt godt nok vare på, og informasjonen om bestandene blir borte med tida.

Det har vært spesielt vanskelig å lokalisere bestand som er eldre enn 15 år.

Også prosjektleder Fjellstad bekrefter at rutinene for å ta vare på informasjon om hva som plantes ut i den norske skogen bør bli bedre.

- For at vi skal kunne ha best mulig oversikt over hva som plantes, kunne følge med på bestandene over tid og for å få enda bedre informasjon om klimatilpasset materialet, er det viktig at referansenummeret tas vare på – til beste for framtidsskogen, forklarer hun.

- Det bør bygges opp et godt system i landbruksforvaltningen, som ivaretar dette behovet og sørger for at referansenumrene blir registrert og tatt vare på gjennom hele skogbestandets livsløp.

KONTAKTPERSON
15.jpg
Norsk genressurssenter
Om bevaring av genetiske ressurser

Genetisk variasjon sikrer fortsatt evolusjon og tilpasning til endrede klimatiske forhold, og er en forutsetning for foredling. Genetisk diversitet er også nødvendig for trærnes motstandskraft mot skader og sjukdommer. For å sikre genetisk diversitet er det viktig å ta vare på variasjonen innen artene.

 

Om plusstreutvalget

Plusstrær (i skogplanteforedlingen) er individer en antar har gode genetiske egenskaper på bakgrunn av vurdering av vekst og kvalitet der trærne står i skogen.

Siden 1960 er det valgt ut ca. 5500 plusstrær fra ulike granbestand over store deler av landet. Disse har vært utgangspunkt for skogplanteforedlingen i Norge. Plusstrærne er valgt ut på bakgrunn av god vekst og vitalitet. De representerer den totale genetiske variasjonen og strukturen i landskapet godt.

 

Identifisering av skogplantematerialet - referansenummer

Alle småplanter som selges fra skogplanteskolene er merket med et referansenummer. Dette, for å kunne identifisere hvilken frøkilde de er produsert av og hvilket genetisk materiale det dreier seg om.

P1070923_16_9.jpg
Jo Petter Grindstad i Glommen Skog. Foto: Glommen Skog.
Vedlegg1_Torunn Simengård Messelt.jpg
Bevaringsbestand ved Koppang i Stor-Elvdal.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.