Overvåker granas helse online

− Grana kan vokse superbra til den er 40 år, og så stopper det opp.

I et skogholt i Siljan kommune i Telemark står seniorforsker og barkbilleekspert Paal Krokene tett inn til en granstamme, klar med PC’n for å tømme treet for info om hvordan det har vokst siden sist.

NIBIO-forskeren kobler USB-kabelen på den lille grønne sensoren som er festet til stammen. En liten fjær hviler mot bark-overflaten; den registrerer ørsmå endringer i stammetykkelsen gjennom døgnet. Til sammen forteller målingene om hvordan vann fra bakken har blitt sugd opp gjennom stammen, opp i barnålene og ut i lufta.

Helt frem til de siste 5-10 årene har trærne i norske skoger tatt inn og opp i seg enorme mengder CO₂. Faktisk har skogen i Norge lenge tatt opp over 60 prosent av all den menneskeskapte CO₂-en vi slipper ut hvert år.

Men nå ser det ut til at de gylne årene, med stadig økende vekst og CO₂-opptak i skogen, går mot slutten.

Nye tall fra Landsskogtakseringen viser at CO₂-opptaket i norske skoger har sunket dramatisk. Dette skyldes klimaendringer. Data fra klimastasjoner viser at den årlige gjennomsnittstemperaturen i indre deler av Østlandet har steget med rundt to grader fra 1960 til i dag, og varme, tørre somre – slik som den i 2018 – bidrar til at mange trær blir tørkestresset og drept av barkbiller og blådvedsopp i årene etter.

I tillegg har tidenes høyeste tømmerpriser fått mange skogeiere til å hugge skogen sin – og det har i mange år vært plantet færre nye granplanter i skogen etter hogst. Sist, men ikke minst, har man mange steder plantet gran der det i utgangspunktet kanskje allerede var for tørt. Da ville furu nok vært et bedre valg. Et eksempel på dette er områder i Vestfold og Telemark der det står gran på sandholdig jord som drenerer vannet raskt.

− Om det er tørt så bare forsvinner vannet.

Går grundig til verks for å finne ut hvorfor grantrærne sliter

Men nøyaktig hva som gjør at grantrærne sliter, og når på året det skjer, det klarer hverken klimamodellene, Landsskogtakseringens registreringer eller skogforskerne å gi et fullverdig svar på.

− Selv om data fra Landskogtakseringen gir oss god oversikt over tilstanden i skogen, gir de ikke tilstrekkelig med detaljer i tid og rom til for eksempel å kunne beskrive hvordan klimavariasjoner innad i en vekstsesong påvirker trærnes vekst og helse, sier Krokene.

Sammen med forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) skal han bidra med kunnskap om trær og insekter for å forsøke å oppklare mysteriet med skogen som sluttet å vokse. På veien søker de også bedre innsikt i hvor gran og furu vil vokse best i fremtidens klima. Og kanskje også kunnskap om hvor disse treslagene ikke bør plantes.

Forskerne ønsker å gå grundig til verks. De ønsker å vite nøyaktig hva det er som gjør at grantrærne sliter.

− Når på året gir høy temperatur mest positiv effekt på veksten? Gir en tidligere start på sesongen mer vekst? Når i sesongen reduserer tørke veksten mest? Hvor lange tørkeperioder tåler trærne før de blir stressa og mer utsatte for barkbilleangrep?

Ikke minst er tørkestress, at trærne får for lite vann, en sannsynlig årsak til at trærne blir angrepet av barkbiller.

Nye, store barkbilleutbrudd på gang

Etter første stopp i Siljan, går turen videre i Fritzøe skogers store eiendom, der fem andre grantrær venter på å få sine vekst- og utviklingshemmeligheter avslørt.

Paal Krokene forteller at det store barkbilleutbruddet i Vestfold på 1970-tallet var drevet av tørke. De tre somrene 1975, 1976 og 1977 var ekstremt tørre og nå er noe lignende på gang igjen. For ikke siden Øystein Sundes «Barkebille Boogie» herjet hitlistene tidlig på 1980-tallet har like mye gran dødd i kongeriket.

− Hvor tørkestresset trærne er bestemmer risikoen for barkbilleutbrudd. Det skal færre biller til for å masseangripe og drepe tørkestressede trær, sier Krokene.

− Til tross for at tørkestress er viktig for å forstå granbarkbillens skadepotensial mangler vi i dag fullstendig data på hvor tørkestresset skogen egentlig er.

Derfor er det behov for mer kunnskap.

Og kanskje er det en bitteliten dings fra Tsjekkia som skal gi forskerne og skogeierne svaret.

Sender oppdateringer om tilvekst i sanntid

Forskerne benytter små, tsjekkiske tremålere, som er utstyrt med en ekstremt følsom trykksensor. Festet til granstammen registrerer tremåleren ørsmå endringer i hvordan stammen utvider og trekker seg sammen, På fagspråket kalles apparaturen et dendrometer.  Hver halvtime registrerer dendrometeret hvor mange mikrometer, en tusendels millimeter, granstammen sveller eller krymper.

Svellingen og krympingen av stammen henger sammen med både veksten gjennom vekstsesongen (trærne legger på seg i bredden, i form av årringer, fra år til år) og opptaket av vann fra bakken og opp i trekronen gjennom døgnet. Dersom det er gode voksebetingelser og trærne vokser godt, vil det komme frem av målingene til tremålerne. Er det for eksempel tørt og lite vann i bakken vil ikke stammen utvide seg like mye om kvelden og natten som når det er godt med vann tilgjengelig.

− Det er jo en ekstrem nøyaktighet på disse målerne, sier Krokene.

− Med dendrometrene går vi mer direkte til sakens kjerne. Vi kan si hvordan trærne egentlig har det.

Kartlegger grantrærnes vekst fra Østfold til Trøndelag

Fra tidligere studier vet forskerne at kraftig og langvarig tørke gjør trærne dårligere til å forsvare seg. Dette kommer frem i målingene av hvor mye årringene legger på seg. Det blir litt som en legesjekk der legen måler blodtrykket ditt.

− Grantrærnes respons viser oss den samlede effekten av jordsmonn, nedbør og temperatur på årringenes vekst, forklarer Krokene.

− I stedet for å beregne trærnes tilstand indirekte, gjennom å kartlegge nedbør, fordampning, markfukt og sånne ting, får man med disse dendrometrene en måling direkte på treet. Da ser vi hvordan summen av alle de ytre faktorene påvirker hvordan årringene utvikler seg over tid.

I første omgang har Krokene plassert ut 30 slike tremålere. I tillegg har NMBU, under ledelse av professor Line Nybakken, og i samarbeid med blant andre Skogkurs, siden 2022 etablert rundt 50 prøveflater – fra Aremark i Østfold i sør til Namsos i Trøndelag i nord – der de studerer veksten hos grantrær i 40-årsalderen med den samme apparaturen. I Gudbrandsdalen er det en egen høydegradient og i Østfold en aldersgradient.

− På denne måten kan vi se når trærne starter å vokse – ikke bare om morgenen, men også når veksten starter på våren og avsluttes om høsten, sier Nybakken.

På sikt er målet at flere hundre vekstmålere skal utplasseres og inngå i et nasjonalt varslingssystem.

− Per i dag er 23 av NMBU-feltene koblet til det mobile telefonnettet, slik at endringer i stammens tykkelse kan rapporteres i sanntid. Dette gjør at målerne etter hvert kan benyttes som et varslingssystem.  

Fra folkeforskning til skogbrukerforskning

De små vekstmålerne har skapt stor interesse – både fra media, skogbruket og andre forskerkollegaer. Dette ønsker Line Nybakken å benytte seg av. Nå aktiveres skogfolk rundt om i landet til å bidra både med ideer til hvor og hva forskerne bør se nærmere på. Samtidig ønsker forskerne at skogeierne også blir med på selve datainnsamlingen.

− Det blir en spesialvariant av folkeforskning, «citizen science» på engelsk, og skogbrukerforskning på norsk, sier Nybakken.

På sikt er målet å sette slike vekstmålere på så mange trær at resultatene gjør det mulig å lage en statistisk modell som kan forutsi hvordan trærne vil takle for eksempel et par tørre og varme somre på rad – noe som er et sannsynlig scenario for granskogen på Østlandet de neste 20-30-50-100 årene fremover.

− Slike datamodeller sier noe om hva som er mulig.