Nye grønnsakskart viser hvor det er best å dyrke

Brokkoli i vekst_Foto_Hilde Olsen

Nye kart viser potensialet for grønnsaksdyrking i ulike deler av landet, og kan bidra til å øke den norske grønnsaksproduksjonen. Brokkoli i vekst. Foto: Hilde Olsen.

Norske forbrukere etterspør stadig mer grønnsaker. Nye kart viser potensialet for grønnsaksdyrking i ulike deler av landet. Kartene kan bidra til å øke den norske grønnsaksproduksjonen.

Spørsmålet er hvor i landet potensialet er størst for dyrking av ulike vekster. Nylig lanserte NIBIO femten grønnsakskart som kan gi en del av svaret. Kartene er tilgjengelige på nettet.

 

Matminister Bollestad ser nytten

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad hilser de nye kartene velkommen. Hun sier i en kommentar at grønnsakskartene vil være nyttige i planlegging av økt norsk produksjon for å imøtekomme den økte etterspørselen.

- Endelig har vi fått kart som viser potensial for dyrking av grønnsaker. Forbrukerne etterspør stadig mer frukt og grønt. Når bonden og forvaltninga skal svare på denne etterspørselen, vil de nye kartene være et godt hjelpemiddel, sier matminister Bollestad.

- Mitt inntrykk er at både næring og forvaltning er opptatt av å øke andelen av norskproduserte grønnsaker. Da er det viktig å ha kunnskap om naturgrunnlaget.

Bollestad peker på at mange aktører i verdikjeden har nytte av denne typen kartbasert informasjon og ser fram til at grønnsakskartene blir tatt i bruk.

Kartutsnitt_Gulrot i Ringebu_skjermbilde fra kilden.nibio.no.png
Dette kartutsnittet viser potensialet for dyrking av gulrot i Ringebu. Skjermbilde fra kilden.nibio.no.

Dette viser grønnsakskartene

Siri Svendgård-Stokke, leder for jordkartleggingen i Norge, har vært prosjektleder for kartutviklingen. Hun er opptatt av at brukerne skal kjenne til både styrker og begrensninger ved kartene:

- Modellen som legger grunnlaget for kartene, tar utgangpunkt i jordsmonnets egenskaper, værdata og grønnsakenes krav til vekstsesong. Fordi modellen krever jordsmonninformasjon, finnes det bare kart for områder som er jordsmonnkartlagt, forklarer Siri SvendgårdStokke.

- Arealene inndeles i sju klasser. Klassene angir om krav til vekstsesong innfris og om teksturen i overflatesjiktet er velegnet eller ikke for den enkelte grønnsak.

De nye kartene erstatter egnethetskartene som før var utviklet for Vestfold. I de nye kartene er meteorologiske data mer nøyaktige. Informasjon om egenskaper ved jord og terreng er tonet noe ned.

Kartene svarer på hvor i Ringebu potensialet er størst for dyrking av gulrot, og de sier hvor stor sannsynlighet det er for en lang nok vekstsesong for dyrking av mais i Overhalla. Målet er at bonden skal lykkes med ulike produksjoner innenfor sitt produksjonsmiljø.

Kartene kan også være utgangspunkt for analyser. Én aktuell analyse kan være om arealer med gunstig klima for ulike grønnsaker ligger i områder med stor kamp om arealene. En annen analyse kan være å vise arealenes nærhet til potensielle markeder, produksjonsmiljøer og salgskanaler.

Forsker Ingunn Vågen viser forsøksfelt med soyabønner på NIBIO Landvik_NB_se tilleggstekst om kart og soya i e-post_Foto Ragnar Våga Pedersen_NIBIO.jpg
Forsker Ingunn Vågen viser forsøksfelt med soyabønner på NIBIO Landvik. Ett av de nye grønnsakskartene er utviklet for asparges- og brekkbønner. Soyabønner omfattes ikke i dag, men framover kan kartene utvides med flere produksjoner. Foto: Ragnar Våga Pedersen.

Viktig redskap for grøntsektoren 

Katrine Røed Meberg, generalsekretær i Norsk Gartnerforbund, er en av dem som vil trenge mange slike svar i tiden framover. Hun har vært med i det statlig oppnevnte prosjektet «Grøntsektoren mot 2035» som ble bestilt etter jordbruksoppgjøret i 2019. I sluttrapporten tas det til orde for en kraftsamling i norsk grøntsektor.

- I forbindelse med koronaepidemien tror jeg mange har blitt mer klar over viktigheten av selvforsyning og det å ha norsk produksjon, også av grønnsaker, sier hun.

- Dersom vi skal kunne presentere en god strategi for økt etterspørsel og produksjon av norske grønnsaker og jobbe målrettet for  næringspolitiske rammebetingelser, må vi ha oversikt. Vi må ha fakta om etterspørsel, økonomi og tilgjengelig kompetanse og ressurser.

Meberg sier det også trengs kunnskap om hvor store arealressurser landet har for grønnsaksproduksjonen og hvor de ligger.

- Først når vi har denne informasjonen kan vi legge realistiske og konkrete planer som politikere, forvaltning og næring kan samarbeide om å gjennomføre, sier hun.

 

Beslutningsstøtte

Grønnsaksdyrking er krevende. En av utfordringene med å utvikle nasjonale modeller, er at dyrkingspraksis varierer. Den tilpasses i stor grad lokale, naturlige betingelser. Prosjektleder Svendgård-Stokke forklarer:

- For eksempel vil et bratt areal være uaktuelt som grønnsaksareal i de delene av landet som har nok flate arealer å ta i bruk. I mer brattlendte landsdeler vil et tilsvarende areal kanskje ansees som godt egnet for grønnsaksproduksjon.

Kartene er først og fremst utviklet for å hjelpe næringen til å vurdere hvilke grønnsaker som kan være aktuelle for dyrking i ulike deler av landet.

Siri Svendgård-Stokke legger til at arbeidet med grønnsakskart ikke er over.

- Vi ønsker å videreutvikle kartene. Det er viktig at dette skjer i tett dialog med aktørene i verdikjeden.

Det overordnede målet er å støtte jordbruket til å ta gode valg for en effektiv og bærekraftig produksjon i framtiden.

KONTAKTPERSON
9-11-12.jpg
Potensial for grønnsaksdyrking
Fakta

Kartene er utviklet av NIBIO i godt samarbeid Norsk Landbruksrådgiving.

Landbruksrådgivingen har hatt hovedansvaret for informasjonen om grønnsakenes krav til vekstsesong.

NIBIO har hatt ansvar for grunnlagsdata, modellutvikling, programmering og prosessering av kartene

Værdata er levert fra Meteorologisk institutt og inneholder døgnverdier for perioden 1981–2015 (temperatur, globalstråling, snødekke). Datasettet foreligger i et 1 km x 1 km rutenett med interpolerte værdata for alt jordbruksareal i Norge. Jordkartlagte arealer tildeles værdata fra det nærmeste punktet i værdatasettet (uavhengig av høyde over havet).

Maisåker på Jeløya_Moss_Foto Siri Svendgård-Stokke_NIBIO.jpg
Maisåker på Jeløya i Moss. Foto: Siri Svendgaard-Stokke.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.