Ny teknologi for bekjempelse av høymole i eng og beite

I prosjektet SUSDOCK skal forskere fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), NIBIO og flere andre forskningsinstitusjoner samarbeide med private aktører om å utvikle bedre og mer bærekraftige strategier og teknologiske løsninger for bekjempelse av høymole. Målet er å redusere bruken av sprøytemidler, redusere behovet for jordarbeiding og gjøre alternative tiltak mer ressurseffektive.

Vanskelig å bli kvitt

I Norge finner vi høymole over hele landet, både i lavlandet og langt til fjells, som i Gausdal på 700–800 meters høyde. Høymole er en flerårig planteart med stor frøproduksjon.  Spredningen skjer både via rotbiter og via frøbank i jorda der frøene kan overleve svært mange år.

I dagligtale snakker vi gjerne om "høymole" som én plante, men det er faktisk tre høymolearter som dominerer som ugras her til lands: krushøymole, byhøymole og vanlig høymole. I motsetning til i sørlige deler av Europa, er det vanlig høymole (Rumex longifolius) som er mest utbredt i Norge.

Høymole trives spesielt godt i grasmark og beite der jorda sjelden forstyrres. Den har et kraftig pålerotsystem som er vanskelig å bekjempe.

Høymole reduserer fôrkvaliteten til grasmarka negativt. Planten inneholder nemlig oksalsyre, som gir dårlig smak på fôret og kan forstyrre vomfunksjonen hos storfe. For mye høymole i fôret gjør at dyra spiser mindre og utnytter næringen dårligere. Samtidig fortrenger planten mer verdifulle arter i enga.

Innovativ teknologi til kartlegging og bekjemping

Lars Olav Brandsæter er seniorforsker innen ugras ved NIBIO og professor ved NMBU (Biovit). Han leder prosjektet i regi av NMBU. Brandsæter forklarer at høymole på mange måter er et «systemugras» hvor det ikke finnes én løsning, i stedet må mange faktorer kombineres for å få bukt med problemet.

– Det er et slags puslespill, kommenterer forskeren.

Han forteller at forskerne skal sette søkelys på tre områder. Et av disse er teknologisk utvikling.

– Vi skal utvikle KI-basert bildeanalyse som kan identifisere og kartlegge høymole i grasmark automatisk. En PhD-student ved NMBU (Realtek) skal jobbe med denne problematikken, opplyser Brandsæter.

– Gjenkjenningen kobles til det mest gunstige tidspunktet for bekjempelse, forklarer seniorforskeren.

Deretter skal det testes utstyr – gjerne sprøytedroner – som målrettet kan bekjempe høymole uten å skade nytteplanter som gras og kløver.

– Vi skal også teste dronesprøyting uten bruk av sprøytemidler, for å se hvor nøyaktig vi treffer høymoleplantene. Her er målet å redusere forbruk av ugrasmidler og unngå effektene av breisprøyting som kan skade andre arter. Hvis vi kan styre tiltaket mot høymole og unngå å treffe nytteplantene, er det et stort fremskritt, sier seniorforskeren.

– Vi ser også fremover mot bakkegående roboter som enten sprøyter eller bruker andre metoder for bekjempelse, som mekanisk behandling, varmt vann, elektrisitet eller mikrobølger.

Seniorforskeren påpeker at det finnes flere ideer, men at noen av disse fortsatt er konfidensielle. Prosjektet drar nytte av et samarbeid med sveitsiske Agroscope, som tidligere har utviklet algoritmer for gjenkjenning av byhøymole (en nærstående art) i grasmark.

– Vi får tilgang til det de allerede har gjort og trenger ikke starte helt fra bunnen. Dette gjør prosjektet framtidsrettet og effektivt, sier Brandsæter.

Ser «bakover»

En annen viktig del i prosjektet er kartlegging og analyse.

Ifølge Brandsæter skal forskerne se «bakover» og frembringe ny kunnskap basert på høymolesituasjonen på gårder i Norge.

Rundt 100 bønder skal intervjues for å kartlegge hvordan høymole opptrer på ulike gårder. Her er det antakelig mange forklaringsfaktorer: jordtype, fosfor- og nitrogennivå, jordpakking, nedbør, vekstskifte, grasblandinger, beiting, maskintekniske aspekt, lufttrykk, osv.

– Planen er å sammenligne to og to gårder i ulike fylker – én med mye høymole og én med lite. Dette inkluderer både konvensjonelle og økologiske gårder. Det er antatt at problemet ofte er større på økologiske gårder. Gjennom en slik sammenligning håper vi å identifisere hvilke praksiser og faktorer som kan redusere problemet, sier han.

Minst seks gårdsbruk skal dessuten studeres i detalj.

Alternativer til sprøyting

En viktig del av prosjektet vil være utprøving av metoder i felt.

– Vi planlegger å teste ut ulike metoder som ikke involverer kjemiske sprøytemidler, for eksempel varmt vann, elektrisitet og mekaniske løsninger som Kvernelands rotskjærer. Vi ser også på fornyelse av høymoleinfisert grasmark, sier Brandsæter.

– Et viktig aspekt i prosjektet blir å se på kombinasjonen av ulike tiltak, for eksempel kan man bruke mindre elektrisitet eller varmt vann dersom høymolerøttene er kuttet på forhånd.

Ifølge seniorforskeren forskes det på elektrisitetsbehandling i Sverige, og det finnes tilgjengelig utstyr i England.

– Disse aktørene er med i prosjektet og vi planlegger å hente inn ekspertise derfra, sier han.

Økt bærekraft

Ifølge Brandsæter er det viktig å redusere det økologiske fotavtrykket vårt for å få et mer bærekraftig landbruk.

– Både sprøytemidler og jordbearbeiding kan ha store negative effekter på miljøet. Derfor er det et viktig mål å redusere bruken – eller klare seg helt uten, kommenterer han.

– Det er svært viktig å finne nye og gode bærekraftige alternativer for å bekjempe høymole. Målet er å oppnå bedre kontroll med mindre miljøbelastning – både her i Norge og i andre deler av Nord-Europa, avslutter seniorforskeren.