Kan Norge produsere mer planteprotein til mat?

- Etterspørselen etter matprodukter som inneholder planteprotein er økende, forteller forsker Unni Abrahamsen ved NIBIO Apelsvoll. Ikke bare blant veganere, men også blant folk flest. Dette gjelder både i Norge og i Europa for øvrig. Forbrukerne påvirkes av diskusjoner rundt miljøhensyn, helse og dyrevelferd. Dessuten har trender som kjøttfri mandag fått større oppslutning.

Ny teknologi gjør det mulig å utnytte planteproteinene på nye måter, mer tilpasset dagens forbrukere. Vi har fått kjøtterstatninger som ligner mye på kjøtt, og smaker mye likt kjøtt.

EAT Lancet-rapporten anbefaler oss å spise mer fullkorn og belgvekster, og mindre kjøtt og fisk. De fleste av de nye kjøtterstatningsproduktene er imidlertid basert på importerte råvarer, vesentlig fra soya, erter, linser, kikerter og ulike typer av bønner. Er det mulig å legge om kostholdet i retning av det EAT foreslår, uten å øke importen av planteprotein?

Forskningssamarbeid i prosjektet FoodProFuture

Norge er et grasland med store utmarksressurser, men vi har også betydelige arealer der vi blant annet kan produsere korn og grønnsaker. Kan mer av det vi produserer inngå i nye matprodukter?

NIBIO deltar i prosjektet FoodProFuture som blant annet arbeider med utvikling av nye vegetabilske matprodukter med høyt proteininnhold. Målet er å øke den norske produksjonen av råvarer til produkter som forbrukerne vil ha.

- Dersom Norges befolkning vil følge EAT-anbefalingene om 50 g belgvekster pr dag, tilsier det et årlig behov for rundt 100 000 tonn pr. år, forteller Abrahamsen. Vi har muligheter for å produsere en betydelig del av dette dersom det er marked og lønnsomhet i en slik produksjon, og dersom kvaliteten på råvarene som produseres er tilfredsstillende.

Norsk produksjon av planteprotein kan økes

Totalt dyrkes det korn, olje- og proteinvekster på noe over 2,8 mill. dekar i Norge, rundt en tredjedel av det fulldyrka arealet. I 2018 ble det dyrket oljevekster på 32 000 dekar, mens erter (til modning) og åkerbønner utgjorde 38 000 dekar. Med dagens produksjon utgjør protein produsert av belgvekster og oljevekster noe i underkant av 4 % av det proteinet som produseres på kornarealene.

- Dersom vekstskiftet optimaliseres med mål om høy proteinproduksjon bør det være mulig å øke produksjonen av protein på kornarealene med mer enn 10 %, mener Unni Abrahamsen. Ved å øke arealene av olje- og belgvekster fra rundt 70 000 daa i dag til over 500 000 daa, vil andelen av protein som produseres av oljevekster og belgvekster kunne økes til rundt 25 %. Dette vil imidlertid forutsette endringer i etterspørsel og økonomiske virkemidler.

I dag importerer vi store mengder planteprotein til kraftfôr. Det er imidlertid et sterkt ønske om at andelen av importert fôr i husdyrproduksjonene skal ned. Både innenfor svineproduksjon og økologisk melkeproduksjon har man signalisert et mål om 100 % norsk fôr. Med dagens kraftfôrvolum og proteininnhold i dette, har vi imidlertid langt fra mulighet til å produsere dette uansett om vi utnytter potensialet for proteinproduksjon fullt ut.

Etterspørselen etter kraftfôr påvirker mulighetene

- Det er mange ting som påvirker hvordan utviklingen kommer til å bli fremover. Økonomi er selvsagt viktig, men også etterspørselen etter kraftfôr. Dersom denne går ned på grunn av redusert etterspørsel etter kjøtt og animalske produkter, må ikke den reduserte etterspørselen ha store konsekvenser for norsk kornproduksjon om nye markeder åpner seg.

Abrahamsen mener det er et mål for norsk landbruk å dekke opp noe av den importen vi i dag har av planteprodukter til mat, enten i form av råvarer eller ferdige produkter. Markedet er økende og det er synd om ikke norsk landbruk kan være en del av denne verdiskapningen.

- Vi må uansett belage oss på en del import også i fremtiden. Alt skal ikke være basert på råvarer det er mulig å dyrke i Norge. Både soya og kikerter vil fortsatt være viktig. Når det gjelder erter og åkerbønne, bør vi imidlertid kunne produsere større mengder selv.

Korn vil fortsatt være viktig

Størstedelen av planteproteinet på de norske kornarealene blir og vil bli produsert av korn. Store områder i Norge er bedre egnet til dyrking av bygg og havre enn mathvete. Ved hjelp av ulike prosesseringsteknikker, kan de ulike kornartene i større grad brukes til andre produkter enn brød. Produkter av havre og belgvekster i kombinasjon, kan for eksempel gi produkter med gunstig proteinsammensetning.

Økt produksjon av olje- og belgvekster vil også være positivt for den norske kornproduksjonen. Et bedre vekstskifte vil bidra til høyere avling og proteininnhold i kornet og generelt bedre kornkvalitet. I tillegg vil smittepresset avta og behovet for plantevernmidler blir lavere.

- Jeg mener vi bør produsere så mye planteprotein som mulig her i landet, til kraftfôr, men også til mat. I dag prioriterer vi hvete til mat som en viktig del av vår produksjon. På samme måte bør vi også prioritere planteprotein til mat. Dette vil kunne bli en viktig produksjon i årene som kommer, avslutter Abrahamsen.