En større andel av norsk korn bør dyrkes i vekstskifte med andre arter. Det gir både bedre kvalitet, avling og økonomi. Olje- og proteinvekster er et viktig tiltak, og nye tidlige sorter kan utvide dyrkingsområdet og øke sikkerheten for å lykkes.

«Proteinvekster for bedre vekstskifte», var ett av temaene under konferansen «Korn 2018» som startet mandag. Forsker Unni Abrahamsen fra NIBIO presenterte resultater fra forsøk med nye sorter og dyrkingsteknikk. Både NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving vil sette ekstra fokus på temaet ut over våren.

Vekstskifte betyr å veksle mellom ulike plantearter, slik at det ikke drives ensidig korndyrking på samme skifte over lang tid. - Sjøl om det har skjedd mye, er effekten av vekstskifte fortsatt undervurder hos mange, mener Abrahamsen.  For bruken varierer sterkt, både mellom fylker og størrelse på bruk.

2 korn 18 sal jsc
Konferansen «Korn 2018» samlet 170 deltakere til et tettpakket to dagers program. Foto: Jon Schärer.

Østfold topper

De med areal over 800 dekar har størst andel oljevekster og erter/åkerbønner, og Østfold er «flinkest i klassen». I forhold til arealet ligger også Vestfold godt an.  Av de store kornfylkene ligger Hedmark og Trøndelag lavest, viser tall som ble presentert på første dag av «Korn 2018». Men mulighetene er også mer begrenset i disse områdene på grunn av kortere veksttid. 

- Det er mange grunner til at det er slik, sier Unni Abrahamsen.  Vekstskifte betyr at du må lære nye kulturer og dyrkingsteknikker i tillegg til kornartene som allerede dyrkes. Mange seine sorter øker risikoen, og muligheter for lagring og levering kan begrense mulighetene. Men de fleste har mye å hente på øke andelen vekstskifte.

Abrahamsen har gjennom KornFuth og andre NIBIO-prosjekter undersøkt både aktuelle sorter og vekster i kornomløpet. 

- Det er en rekke forhold har betydning for en vellykket etablering av oljevekster, poengterer Unni Abrahamsen. Det er både jordart, jordarbeiding, frøkvalitet, sådybde, såmengde, tilgang til næring, temperatur og nedbør etter såing og angrep av skadedyr.



Korn 2018

Det meste av næringa var representert da NIBIO avdeling Korn og frøvekster og Norsk Landbruksrådgiving inviterte til fagkonferanse 5. og 6. februar. 170 deltakere møttes for å være sammen i to dager, og mandag ettermiddag handlet mye om det nylig avslutta prosjektet KornFuth.  Mye av Abrahamsen sin presentasjon var også hentet fra dette prosjektet, som handlet om mer enn forsøk og resultater. For KornFuth var det viktigste å skape møteplasser og spre kunnskap og erfaring innen korndyrking. 

Forsøksfelt med ulike vekster har vært viktig for å demonstrere forgrødeeffekten. Første år ble det dyrket hvete, havre, vårraps, erter og åkerbønne. Året etter ble det dyrket hvete på hele arealet. Et viktig poeng var at feltene ikke ble fulgt opp så vitenskapelig som et vanlig forsøksfelt. Her ble feltet behandlet på samme måte som feltverten ellers praktiserer gjødsling og plantevern i egen åker. Dermed kunne en registrere effektene slik det sannsynligvis vil arte seg hos en vanlig korndyrker. I 2016 og 2017 ble det høstet flere felt for å registrere ettervirkningen på avling.

4 Unni Abrahamsen Korn 2018
Forsker Unni Abrahamsen i NIBIO presenterte resultater innen vekskifte korn, Foto: Jon Schärer.

 

Langvarig effekt

- Effekten av vekskifte er nok mer langvarig enn det som ble målt her, mener Unni Abrahamsen. Derfor burde både effekter på avling og miljøeffekter vært målt over lengre tid. Likevel er det noen klare konklusjoner.

- Forsøkene viser at både oljevekster og åkerbønne har gitt en betydelig merverdi som forgrøde til hvete.  Samtidig er verdien av erter og havre mer usikker.   Men oljevekster og åkerbønne har gitt en merverdi på 200 – 300 kroner per dekar. Det skyldes både større avling og bedre kvalitet, sier Unni Abrahamsen.

Verdien av sjukdomssanering (færre sjukdommer/mindre sjukdomspress) ble ikke målt i dette prosjektet, men tidligere forsøk har vist at erter og havre har en betydelig verdi som forgrøde knytta til sjukdomssanering, sier forsker Unni Abrahamsen i NIBIO.

KONTAKTPERSON
Ny bok: Jord og Plantekultur 2018

Boka Jord og Plantekultur 2018 ble lagt frem under årets kornkonferanse. Utgiver er NIBIO, og boka er nummer 26 i rekken med artikler og resultater fra siste års forskning innen jord- og plantekultur.

- KornFuth-prosjektet har fått en del plass, siden det nå går mot sin avslutning etter fire år med stor aktivitet, sier redaktør Einar Strand. En annen vesentlig del er resultatene fra verdiprøvingen i korn og potet. 

- Frøkapitlet har alltid vært innholdsrikt i bokserien. Det gjenspeiler den store aktiviteten innen fagområdet. Disse forsøkene er svært praktisk retta for å gi produsentene konkrete svar på spørsmål innen dyrkingsteknikken. Det skriver Einar Strand i forordet til boka, som koster kr 300 og kan bestilles på epost med adresse apelsvoll@nibio.no

 

Fagredaktør Einars Strand med årets bok innen jord- og plantekultur. Foto: Jon Schärer.
Direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp og avdelingsleder/forsker Wendy Waalen i NIBIO. Foto: Jon Schärer.
Under Korn 2018 ble det presentert mange resultater fra KornFuth-prosjektet som nå går mot slutten. I den anledning var tidligere departementsråd Per Harald Grue invitert. KornFuth startet som et utredningsoppdrag/forprosjekt fra FFL/JA og ble senere etablert som et eget prosjekt for å sikre at agronomisk kunnskap inne korndyrking ble tatt i bruk. Grue var leder av fondsstyret for FFL/JA på det tidspunktet som prosjektet ble etablert og sentral under arbeidet med å realisere prosjektet. Foto: Jon Schärer.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.