Hopp til hovedinnholdet

Tror på en fremtid for soyaproduksjon i Norge

atj-20180821-133737

De siste tre årene har forsker Ingunn Vågen testet ut produksjon av edamamebønner (soya) på NIBIOs forskningsstasjon Landvik i Grimstad. I år har hun også et testfelt på Ås, i samarbeid med NMBU. Foto: Anette Tjomsland.

Soyaproduksjon kryper stadig lenger nordover. I land som Nederland, Estland og Canada produseres det soya, og norske forskere tester nå produksjon av edamame i Norge.

- I Norge bruker vi betydelige mengder importert soya i dyre- og fiskefôr, forteller forsker Ingunn Vågen ved NIBIO Landvik. Dette er moden GMO-fri soya fra Brasil og Canada. Kommersiell dyrking av soya til modning er ikke aktuelt her i landet med de sorter og dyrkingsbetingelser vi har i dag. På lengre sikt kan vi kanskje få det til i de klimatisk beste dyrkingsområdene våre.

Når det gjelder ferske umodne soyabønner (edamame) er forskeren mer optimistisk. Dette er grønnsakversjonen av soya, som for eksempel kan nytes som snacks, til sushi eller i salater.  

- Jeg tror det vil bli mulig å dyrke edamamebønner til matkonsum i Norge, sier Vågen. Det begynner å bli stor interesse for foredling av soyasorter til kjølig klima. Jordtemperaturen om våren er en utfordring, men kanskje kan ulike teknologier utvikles for å hjelpe og beskytte frøet i jorda frem til spiring. Hvis det betyr at man kan så 2-3 uker tidligere så forandrer det hele bildet, sier Vågen.

Edamame skal høstes før belger og frø er modne. Bønnene er grønnere og søtere enn helt modne soyabønner fra sorter som er laget for å høstes modne. «Vanlig» soya (Glycine max) til modning høstes først når belger og frø er tørre, og kan brukes både til mat og til fór.  

mg201807_DSC_6205(1)
- Henk Vermeer i landbrukskooperativet Royal Agrifirm selger soyafrø og gir råd til nederlandske bønder. På spørsmål om han tror det er mulig å få til soya i Norge svarer han: - Det er bare en måte å finne det ut, prøv! Det finnes nord i Tyskland, og i Canada. Om det er sør i landet og i kystklima kan det være mulig, begrensningen er at det må være 10-12 grader i jorda ved såing. Også handler det om å ha nok varme dager og sol. Dere vil trolig ikke få de høyeste avlingene, men det er verdt å prøve. Foto: Morten Günther.

Nederland: fra 0 til 475 hektar soya på seks år

- Litt lenger sør, i Nederland, er de nå veldig fokusert på soya, forklarer Vågen. De snakker hovedsakelig om soya til mat for det er bare da de får god nok pris. De vil alltid gå for høy kvalitet som kan brukes til mat.

Det kan Henk Vermeer i landbrukskooperativet Royal Agrifirm Group bekrefte. Han er ansvarlig for soya i kooperativet og gir råd til nederlandske bønder.

- I starten hadde vi kun fokus på tidligsorter, men siden fuktig vær uansett er et problem dyrker vi nå de sortene som gir best kvalitet og høyest avling. Etter høsting tørker vi avlingen. Hvis du høster tidlig, men har lav avling så er det uansett ikke lønnsomt, sier Vermeer.

Det hele startet for seks år siden.

- I 2013 hadde vi 30 hektar med soya i Nederland, nå har vi 475. Soya er en semitropisk plante. Folk sa det ikke var mulig, men avling og proteininnhold er nå på samme nivå som kanadisk GMO-fri soya, sier Vermeer.


Mer lovende enn forventet i Norge

Forskere fra NIBIO og NMBU ønsker å undersøke flaskehalsene for soyaproduksjon her til lands, både grønnsaksoya (edamame) og soya til modning. På lista over utfordringer som må undersøkes står sortsmateriale tilpasset nordiske forhold, teknologi for produksjon og høsting, marked og økonomi. Vågen er likevel optimist.

- Det ser mer lovende ut enn forventet. Det første året visste vi ikke om det ville gro i det hele tatt, men plantene vokser godt og har lite sykdom. Hovedutfordringene er å finne godt sortsmateriale tilpasset nordlig klima. Vi trenger også mer kunnskap, blant annet om faktorer for å kunne planlegge høstetidspunkt, sier Vågen.

Hun understreker samtidig at det er lite sannsynlig at soya vil bli en stor produksjon i Norge, og at vi ikke må glemme de tradisjonelle belgvekstene våre, åkerbønner og erter, som vi kan utnytte bedre, også til mat.

12.jpg
Fakta

Feltforsøkene med produksjon av edamamebønner er en del av forskningsprosjektet FoodProFuture, finansiert av Norges Forskningsråd. Hovedmålet er å utvikle en kunnskapsplattform for optimal produksjon og utnyttelse av proteinrike vekster. Prosjektet ledes av NMBU og har en rekke norske og internasjonale partnere.

Atj 2018-144821.jpg
De siste årene har edamamebønner dukket opp i stadig flere frysedisker hos de store matvarekjedene, men enn så lenge importeres de. Disse kommer fra Kina. - Jeg har troen på at dette kan slå an i Norge, særlig fordi forbrukerne blir stadig mer oppmerksomme på bærekraftig mat, med protein fra planter, og deriblant soya. En av de største utfordringene våre er å finne i sortsmateriale som fungerer her, sier forsker Ingunn Vågen i NIBIO. Foto: Anette Tjomsland.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.