Hvilket treslag brenner best?

1 Kristtorn bær og blad

Kristtorn har begrensa utbredelse i Norge og finnes langs kysten fra Telemark til Møre og Romsdal. Dette er et eviggrønt lauvtre som ofte vokser i skygge under andre trær. Noe stort volum får dette treet ikke, det blir knapt 10 m høgt og er nok mer populært som pyntegrønt enn som brenneved. Foto: John Yngvar Larsson.

Ved er en viktig kilde til oppvarming i norske hjem. Her er listen over hvilke treslag som brenner best.

Målt etter volum har kristtorn høyest egenvekt og brennverdi, etterfulgt av barlind, bøk, eik, ask og og rogn.

- I mange år hadde folk den oppfatningen at det var rogn som brant best. Men så viste det seg at disse målingene ikke var helt korrekte. Det var en slektning av rognen, svensk asal vi hadde målt på, forteller seniorrådgiver Simen Gjølsjø fra Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO.

- Så nå har vi målt vekt, volum og brennverdi på nytt, for å være helt sikre.

Forskerne målte volum og vekt på veden og fant brennverdien ved hjelp av et såkalt bombekalorimeter, noe av det samme som benyttes for å måle energiinnholdet i matvarer.

Resultatene viste at de tyngste treslagene hadde høyest brennverdi.

- Helt på topp kom kristtorn, deretter barlind, bøk, eik, ask og så først rogn, litt over alm i brennverdi, forteller Gjølsjø.

Kristtorn og barlind er arter som aldri blir noe særlig større enn 10-12 meter høye.

- Men veden er svært tung og sterk. Barlind er i eldre Edda omtalt som emne for buer, og i dag brukes barlind i møbler og finere snekkerarbeider, forteller Gjølsjø.

Går man nedover listen synker tettheten på veden og dermed også brennverdien.

Om veden veier like mye så er brennverdien nemlig lik. Det er ulik tetthet i veden som gir ulik brennverdi. Det er også derfor skogforskerne nå ønsker at ved skal omsettes etter vekt og fuktighet og ikke volum.

- I dag selges vedsekken ut fra hvor stor den er og ut fra hvilket treslag den inneholder. Mens frukt og grønnsaker selges i vekt, selges ved etter volum.

- Uten måling av vekt og fuktinnhold går kunden glipp av den kanskje viktigste informasjonen om vedsekken, nemlig hvor mye energi den inneholder, påpeker Gjølsjø.

Brennverdi for ulike treslag - NIBIO.jpg
Brennverdi norske treslag, KWh/fm3. Illustrasjon: NIBIO.
Egenvekt for ulike treslag - NIBIO.jpg
Egenvekt for norske treslag (kg/m3). Illustrasjon: NIBIO.
KONTAKTPERSON
Tetthet og brennverdi

Det er en klar sammenheng mellom treslagets tetthet og brennverdi. Jo større tetthet, jo høyere brennverdi.

Brennverdien for de ulike treslagene er nesten den samme målt per vekt. Men fordi treslagene har ulik tetthet, blir brennverdiene forskjellige per volum.

Kilde: nibio.no

Trevirkets brennverdi Fyringsved Treslag i Norge
Kløyvd ved - Foto Lars Sandved Dalen - NIBIO.jpg
Kløyvd ved, et lite men viktig bidrag på veien mot lavkarbon-samfunnet. Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO.
2 Barlind.jpg
Barlind er vårt mest varmekjære bartre og opptrer langs kysten fra svenskegrensa til Molde. Dette blir aldri noe stort tre, det vokser seint og blir sjelden mer enn 10-12 meter høgt. I Eldre Edda ble barlind omtalt som emne for buer. Veden er uvanlig tung, sterk og elastisk og brukes nå i møbler og finere snekkerarbeider. Foto: John Yngvar Larsson.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.