Fyringsved
Fyringsved er det mest brukte biobrenslet i Norge. I 2016 utgjorde forbruket av ved 5,7 TWh, det tilsvarer om lag 1,2 millioner tonn ved, eller 2,4 millioner fastkubikkmeter. Kjøp og salg av fyringsved kan baseres på måling av vekt og fuktighet. Energimengden kan da beregnes.
Bruk av ved har en lang tradisjon i Norge og ved er mye brukt som et supplement når det er kaldt. Derfor varierer forbruket og omsetningen av ved fra et år til et annet.
Årlig selges det om lag 100.000 ildsteder i Norge i form av ovner, peisovner og peisinnsatser. I tillegg kommer investeringer i vedmaskiner, kappe- og kløyveutstyr.
I Norge er det 6000–9000 vedprodusenter som i større eller mindre grad selger ved. Det medgår opptil 0,6 årsverk pr. vedprodusent, og vedbransjen bidrar til økt næringsgrunnlag i distriktene, og spiller derfor en viktig rolle i en nasjonal målestokk.
Kostnadene til varme og oppvarming utgjør en merkbar post på husholdningsbudsjettet for mange familier. Et tillitvekkende omsetningssystem hvor man også kan etterprøve både mengde og kvalitet i likhet med andre dagligvarer er nødvendig.
Ved salg av fyringsved til forbruker er det en mulighet å oppgi energiinnholdet i kilowatttimer (kWh), og ikke minst oppgi en pris i øre/kWh for å kunne sammenligne med andre konkurrerende energibærere som f.eks. strøm.
Vedkalkulator
Utregning av energimengde (kWh) i fyringsved med vekt, fuktighet og virkningsgrad.
Hvor mye er 1 terrawattime (TWh)?
1 TWh er en milliard kilowattimer (kWh).
KONTAKTPERSON
Simen Gjølsjø
Seniorrådgiver
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 481 99 570 simen.gjolsjo@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
Eirik Nordhagen
Overingeniør
-
Divisjon for skog og utmark
(+47) 917 31 807 eirik.nordhagen@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H8
Publikasjoner
Abstract
Fyringsved er en viktig energibærer i Norge. På landsbasis brukte hver innbygger i 2011 i gjennomsnitt om lag 245 kilo. Fyringsved omsettes i dag i hovedsak etter volum-, løst eller stablet og fortrinnsvis i sekker. Denne undersøkelsen har sett på et omsetningssystem basert på måling av vekt og fuktighet. Energimengden på en leveranse kan dermed beregnes og prisen kan oppgis i kroner eller øre per kilowattime. I denne undersøkelsen ble volum, vekt, fuktighet og energimengde målt og beregnet på vedsekker pakket i Østfold (Våler, Hobøl), Buskerud (Flå), Sogn- og Fjordane (Jølster), Nord- Trøndelag (Hegra) og Troms (Øverbygd). Mengden av ved i småsekkene var 60–70 % av oppgitt volum på sekken. For ved stablet i storsekk var andelen ved i sekkene opp mot 70 %, mens det for ustablet ved i storsekk var andelen redusert til 50 % i forhold til oppgitt volum på sekkene. Sommeren 2012 var relativt nedbørsrik og undersøkelsen viste at ved som var riktig behandlet (lagret) hadde en lavere fuktighet. Småsekkene fra Buskerud, Sogn og Fjordane og Troms hadde som følge av god lagring en gjennomsnittlig fuktighet på 19,5 % av tørrvekt høsten 2012. Fuktigheten av tørrvekt i bjørkesekkene i Nord- Trøndelag og Østfold (Våler) varierte mer og gjennomsnittet var henholdsvis 26 og 27 % i 2012. Beste vedkvalitet (A1) skal ha en fuktighet ≤ 25 % av tørrvekt etter Norsk Standard. Fuktighet ble målt med en håndholdt fuktighetsmåler. Fuktighetsmåleren målte fuktighet av tørrvekt. Gran er et lettere treslag enn bjørk. Bjørk ble i forsøket målt til 512 kg tørrstoff (ts) per fastkubikkmeter, mens furu og gran veide henholdsvis 394 og 342 kg ts per fastkubikkmeter. Undersøkelsen viste at sekkene med gran (det letteste treslaget) veide mindre enn furu, mens sekkene med bjørk veide mest (det tyngste treslaget per volumenhet) ved samme fuktighet av tørrvekt. Veiing viste for eksempel at bjørk 60 sekk veide 23 kg, mens furu og gran veide henholdsvis 19 og 16 kg. Forsøket viste at stablet bjørkeved i storsekk veide om lag 30 % mer enn en ustablet sekk med ved. Veiing ble utført med en kranvekt for storsekkene og en platevekt for småsekkene. En rundballevekt ble også testet for veiing av storsekkene. Den ble montert på traktorens tippsylinder. På grunnlag av vedens fuktighet og vekt kan en beregne energimengden i en leveranse med ved. Sekkene med bjørk har mer energi enn furu og gran innen samme sekkestørrelse. Beregningen viste for eksempel at bjørk 60 sekk i gjennomsnitt inneholdt 97 kWh, mens furu og gran inneholdt henholdsvis 82 og 69 kWh. Undersøkelsen viste f.eks. at en stablet storsekk inneholder ca. 30 % mer energi enn en ustablet sekk. Et nytt omsetningssystem for fyringsved bør baseres på vekt og måling av fuktighet for å beregne energimengden i sekkene. Metoden er både kvalitetsstimulerende, nøytral mht. treslag og definitivt mer nøyaktig enn oppgitt volum. Når en beregner nyttbar energi etter fyringsovnens virkningsgrad kan prisen i øre/kWh oppgis. Den er direkte sammenlignbar med kostnaden for strøm ved bruk av f.eks. panelovner.